- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har nominert to kandidater til forskningsprisen i år. Dette er svært gode kandidater, men det burde vært minst en kandidat fra hvert av de større instituttene eller instituttgruppene, mener Nils Christian Stenseth.
Han bruker MN- fakultetet som eksempel, men mener tendensen
gjelder samtlige fakulteter.
- Det sitter mange dyktige kandidater rundt omkring som aldri
blir nominert, hevder han.
Stenseth mottok selv Universitetets forskningspris i 1996 og
vet hva han snakker om når han sier at det er moro å motta en
slik pris.
- Det ligger mye hardt arbeid bak forskning, og en slik
påskjønnelse gir inspirasjon og nytt pågangsmot. Og å bli
nominert er i seg selv en ære, uavhengig av om du får prisen
eller ikke, mener han.
- Hva skyldes det at fakultetene nominerer så få kandidater?
- Det er vanskelig å si. Kanskje er litt av årsaken at vi i
Norge ikke har en kultur for å rose hverandre og eksponere
det gode, svarer han og legger til:
- Jeg sitter også igjen med en følelse av at det ligger litt
misunnelse bak. Kanskje er vi for opptatt av å konkurrere og
for lite flinke til å glede oss over hverandres suksess.
- Hva kan man gjøre for å få fram flere kandidater?
- Her mener jeg fakultetsledelsen og ledelsen ved de lokale
enheter har et ansvar. Når brevet fra priskomiteen kommer,
bør en instituttleder sette seg tilbake og tenke, hvem er det
hos oss som har utmerket seg, svarer Stenseth.
- Et institutt som ikke nominerer kandidater, sender ut et
signal om at forskningen ved enheten ikke er å betrakte som
enestående, påpeker han.
Stenseth synes også universitetet og miljøene kan bli
flinkere til å gjøre krus på prisvinneren.
- Dette er viktig for institusjonen, og det er viktig for den
som er ansatt på UiO, å se at hardt arbeid og gode resultater
blir verdsatt. På denne måten kan vi også vise samfunnet at
vi har dyktige folk som vi er stolte av, sier han.
Det handler ifølge Stenseth ikke bare om å nominere
kandidater, men om å endre en kultur.
- Vi bør alle sammen bli flinkere til å rose og oppmuntre
hverandre i hverdagen, sier han. Stenseth forteller at Kaare
R. Norum i sin tid som rektor sendte gratulasjonsmail når han
observerte at en UiO-ansatt ble omtalt eller publiserte en
artikkel i tidsskrifter som Science eller
Nature.
- Jeg vet at dette ble satt pris på. Det er godt å oppleve at
det du gjør, blir lagt merke til, sier han. Stenseth berømmer
også prorektor Anne-Brit Kolstø for å ha satt fokus på
kulturen ved UiO.
Det finnes noen miljøer som er flinke til å framheve gode kandidater. Stenseth forteller at ledelsen ved hans eget institutt, Biologisk institutt, de siste årene har vært flinke til å promotere og foreslå kandidater. Han trekker også fram Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen som et eksempel på en enhet som har nominert mange gode kandidater.
Prisbevisst ledelse på Tøyen
Museumsdirektør Elen Roaldset på Tøyen har et svært
bevisst forhold til priser.
- Når vi mottar brevet fra priskomiteen for universitetets
priser eller det er snakk om andre aktuelle priser eller
påskjønnelser, setter vi oss ned og ser om vi har kandidater
som er kvalifiserte. Her er vi ganske målbevisste, hevder
hun.
Resultatene har heller ikke latt vente på seg. Hans Arne Nakrem, Jørn H. Hurum og Geir Søli ble tildelt UiOs formidlingspris i 2001. Året etter mottok Øivind Hammer Reusch-medaljen for 2002, en medalje som utdeles til yngre forskere som påskjønnelse for en avhandling innen geologi. Zoologiprofessoren og fugleforskeren Jan Lifjeld ble tildelt UiOs forskningspris i 2003. Samme høst ble botanikeren Finn Wischmann utnevnt til ridder av St.Olavs orden, første klasse.
- Det er en ære å motta en slik pris, men det betyr også noe
for oss andre, understreker Roaldset. Hun viser til at
mottakere av universitetets priser mottar penger som skal
brukes i en faglig sammenheng. Effekten vil ofte bli et
faglig løft til hele miljøet.
- Anerkjennelsen har også en positiv effekt på det
psykososiale miljøet, sier hun.
Elen Roaldset vil ikke idyllisere tilstandene på Tøyen.
- Vi var fem separate enheter som er blitt slått sammen til
en, og førsteprioritet de siste årene har vært å skape en
sammensveiset enhet. Vi kan absolutt jobbe med å bli flinkere
til å rose og oppmuntre hverandre i hverdagen, sier
hun.
- Det er en av våre målsettinger, legger hun til.
Universitetets priser
Fristen for å nominere kandidater til Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen for 2004 er 15. februar. Forslag sendes til sekretariatet ved eget fakultet.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere