Jantelov-kultur ved UiO

Fakultetene nominerer få kandidater til universitetets priser. - Mange åpenbart kvalifiserte kandidater blir ikke nominert, hevder medlem av priskomiteen, professor Nils Christian Stenseth . Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen er et unntak.

MOT JANTELOVEN: Øivind Hammer, Jan Emil Raastad, Elen Roaldset og Hans Arne Nakrem på Tøyen tilhører et fagmiljø som er flinke til å nominere kandidater til priser.
Foto: Ola Sæther

- Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har nominert to kandidater til forskningsprisen i år. Dette er svært gode kandidater, men det burde vært minst en kandidat fra hvert av de større instituttene eller instituttgruppene, mener Nils Christian Stenseth.

Han bruker MN- fakultetet som eksempel, men mener tendensen gjelder samtlige fakulteter.
- Det sitter mange dyktige kandidater rundt omkring som aldri blir nominert, hevder han.

Stenseth mottok selv Universitetets forskningspris i 1996 og vet hva han snakker om når han sier at det er moro å motta en slik pris.
- Det ligger mye hardt arbeid bak forskning, og en slik påskjønnelse gir inspirasjon og nytt pågangsmot. Og å bli nominert er i seg selv en ære, uavhengig av om du får prisen eller ikke, mener han.

- Hva skyldes det at fakultetene nominerer så få kandidater?

- Det er vanskelig å si. Kanskje er litt av årsaken at vi i Norge ikke har en kultur for å rose hverandre og eksponere det gode, svarer han og legger til:
- Jeg sitter også igjen med en følelse av at det ligger litt misunnelse bak. Kanskje er vi for opptatt av å konkurrere og for lite flinke til å glede oss over hverandres suksess.

- Hva kan man gjøre for å få fram flere kandidater?

- Her mener jeg fakultetsledelsen og ledelsen ved de lokale enheter har et ansvar. Når brevet fra priskomiteen kommer, bør en instituttleder sette seg tilbake og tenke, hvem er det hos oss som har utmerket seg, svarer Stenseth.
- Et institutt som ikke nominerer kandidater, sender ut et signal om at forskningen ved enheten ikke er å betrakte som enestående, påpeker han.

Stenseth synes også universitetet og miljøene kan bli flinkere til å gjøre krus på prisvinneren.
- Dette er viktig for institusjonen, og det er viktig for den som er ansatt på UiO, å se at hardt arbeid og gode resultater blir verdsatt. På denne måten kan vi også vise samfunnet at vi har dyktige folk som vi er stolte av, sier han.

Det handler ifølge Stenseth ikke bare om å nominere kandidater, men om å endre en kultur.
- Vi bør alle sammen bli flinkere til å rose og oppmuntre hverandre i hverdagen, sier han. Stenseth forteller at Kaare R. Norum i sin tid som rektor sendte gratulasjonsmail når han observerte at en UiO-ansatt ble omtalt eller publiserte en artikkel i tidsskrifter som Science eller Nature.
- Jeg vet at dette ble satt pris på. Det er godt å oppleve at det du gjør, blir lagt merke til, sier han. Stenseth berømmer også prorektor Anne-Brit Kolstø for å ha satt fokus på kulturen ved UiO.

Det finnes noen miljøer som er flinke til å framheve gode kandidater. Stenseth forteller at ledelsen ved hans eget institutt, Biologisk institutt, de siste årene har vært flinke til å promotere og foreslå kandidater. Han trekker også fram Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen som et eksempel på en enhet som har nominert mange gode kandidater.

Prisbevisst ledelse på Tøyen

Museumsdirektør Elen Roaldset på Tøyen har et svært bevisst forhold til priser.
- Når vi mottar brevet fra priskomiteen for universitetets priser eller det er snakk om andre aktuelle priser eller påskjønnelser, setter vi oss ned og ser om vi har kandidater som er kvalifiserte. Her er vi ganske målbevisste, hevder hun.

Resultatene har heller ikke latt vente på seg. Hans Arne Nakrem, Jørn H. Hurum og Geir Søli ble tildelt UiOs formidlingspris i 2001. Året etter mottok Øivind Hammer Reusch-medaljen for 2002, en medalje som utdeles til yngre forskere som påskjønnelse for en avhandling innen geologi. Zoologiprofessoren og fugleforskeren Jan Lifjeld ble tildelt UiOs forskningspris i 2003. Samme høst ble botanikeren Finn Wischmann utnevnt til ridder av St.Olavs orden, første klasse.

- Det er en ære å motta en slik pris, men det betyr også noe for oss andre, understreker Roaldset. Hun viser til at mottakere av universitetets priser mottar penger som skal brukes i en faglig sammenheng. Effekten vil ofte bli et faglig løft til hele miljøet.
- Anerkjennelsen har også en positiv effekt på det psykososiale miljøet, sier hun.

Elen Roaldset vil ikke idyllisere tilstandene på Tøyen.
- Vi var fem separate enheter som er blitt slått sammen til en, og førsteprioritet de siste årene har vært å skape en sammensveiset enhet. Vi kan absolutt jobbe med å bli flinkere til å rose og oppmuntre hverandre i hverdagen, sier hun.
- Det er en av våre målsettinger, legger hun til.

Universitetets priser

Fristen for å nominere kandidater til Forskningsprisen, Læringsmiljøprisen og Formidlingsprisen for 2004 er 15. februar. Forslag sendes til sekretariatet ved eget fakultet.

Emneord: Universitetets priser Av Grethe Tidemann
Publisert 5. feb. 2004 10:32 - Sist endret 10. des. 2008 15:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere