800 markmus på flyttefot

Forestill deg at du går til et hogstfelt i skogen tidlig en vårmorgen for å sjekke markmusfeller. Du veier og undersøker musene, registrerer dataene og slipper dem fri. Samtlige markmus veier under 30 gram, og ingen av hunnene har begynt å reprodusere. Så går du til et annet felt noen få kilometer unna. Her veier alle hannene over 40 gram, og alle hunnene er enten gravide eller dier unger. Ethvert nysgjerrig menneske vil lure på hvorfor?

MUSEFORSKER: Torbjørn Ergon har skrevet en doktorgradsavhandlng om markmus

Foto: Ola Sæther

Slik begynner Torbjørn Ergon sitt doktorgradsarbeid om markmus, en avhandling som har fått tittelen Fluctuating life history traits in overwintering field voles.

Han er ikke den første som har stilt seg dette spørsmålet.
Markmuspopulasjoner er i likhet med lemenpopulasjoner, sykliske, med en topp cirka hvert fjerde år. Ergon forteller at Dennis Chitty i 1952 var den første som registrerte at mus i populasjoner på vei ned, er mindre og starter paringen senere enn mus i populasjoner på vei opp.

Store forskjeller

- Det er store forskjeller i livshistorietrekk mellom musepopulasjoner i ulike faser i populasjonssyklusene og innenfor en og samme populasjon fra et år til et annet. Noen år starter de fleste markmus å reprodusere i begynnelsen av mars. Andre år venter de til midten av april.

Det er også stor variasjon i andel dyr som begynner å reprodusere den sommeren de blir født. Markmus født tidlig på våren blir kjønnsmodne etter to til tre uker. Graviditeten varer i ca. tre uker, og hunnen blir gjerne svanger på nytt samme dag som ungene fødes. Potensialet for populasjonsvekst er derfor enormt. Mus som er født senere på sommeren, stopper derimot å vokse før de blir kjønnsmodne og venter med å reprodusere til neste vår.

Ergon forteller at tidspunktet for når dette skjer, varierer fra år til år og mellom populasjoner. Noen år skjer dette allerede i slutten av juni, andre år fortsetter nye musegenerasjoner å føde helt til oktober.

Markmus i laboratorium

I sin doktoravhandling beskriver Ergon to ulike prosjekter, ett i laboratorium og et feltprosjekt.

Sammen med en gruppe skotske forskere har han sammenliknet utviklingen til markmus født i naturen med utviklingen til markmus født i fangenskap.
- Chitty mente at de regelmessige populasjonssvingningene ble styrt av indre genetiske faktorer. I laboratoriet så vi imidlertid at mens det var forskjeller med hensyn til størrelse og kjønnsmodning mellom musene i første generasjon, ble forskjellene borte i andre generasjon, forteller han.

Fra dette forsøket er det nærliggende å slutte at det er miljømessige faktorer som påvirker markmussyklusene, men Ergon minner om at laboratorieforsøk har begrensninger.
- Hadde vi endret levebetingelsene for eksempel ved å gi musene mindre mat, ville vi kanskje sett større variasjoner mellom genotypene, påpeker han.

Markmus i naturen

Ideen om å utvide forskningen til et doktorgradsarbeid kom mens han arbeidet med laboratorieprosjektet.
- Hva skjer hvis jeg flytter mus fra en populasjon til en annen? Vil musene beholde trekkene fra området de kommer fra, eller vil de gjøre det samme som dyrene i området de er blitt flyttet til?, var et av spørsmålene han stilte seg.

Ergon forteller at det er flere årsaker til at han valgte å foreta feltarbeidet i Skottland.
- I dette området fant jeg populasjoner i ulike faser innenfor et relativt begrenset område, det vil si både populasjoner på vei opp og populasjoner på vei ned. Det er lite snø i Skottland og derfor enklere å fange mus om vinteren. Markmuspopulasjonen i Skottland minsker dessuten ikke så sterkt som den gjør i Norge i nedgangsår, sier han.

I norske fjell kan det i bunnår være nærmest umulig å finne mus å forske på. Men også i Skottland varierer antallet markmus sterkt fra år til år. Ergon forteller at antallet varierte fra rundt 20 til rundt 500 mus per hektar i de områdene der han drev feltarbeid.

Hogstfeltene han refererer til i innledningen av avhandlingen, ligger i grenselandet mellom Borders region i Skottland og Northumberland i Nord-England. I november satte Ergon i gang med å fange inn mus fra fire forskjellige felt sammen med en assistent. På hvert felt plasserte de ut to hundre feller med sju ganger sju meter mellom hver.

Flyttet 98 prosent av musebestanden

- I en måned fanget, merket og flyttet vi mus fra grytidlig om morgenen til seint på kveld. Hvert dyr ble veid, og vi registrerte hvorvidt dyret hadde reprodusert den forutgående sommeren. Vi fanget ca. to hundre mus fra hvert område, hundre av hvert kjønn og flyttet halvparten av parene til ett område, halvparten til et annet. Til sammen flyttet vi åtte hundre mus, forteller han og anslår at det dreide seg om 98 prosent av musebestanden i områdene.

I slutten av mars ble fellene plassert ut på nytt, og Ergon begynte arbeidet med å undersøke de omplasserte musene, et arbeid som pågikk kontinuerlig til slutten av mai.
- Hver fjortende dag fanget jeg så å si alle musene i et område og undersøkte dem. Dyrene ble veid, og jeg undersøkte reproduksjonstilstanden, det vil si hvorvidt musa var kjønnsmoden, og hvis det dreide seg om en hunn, om den hadde født unger, om den var drektig og om den hadde melk i pattene, et sikkert tegn på at den har unger, opplyser han.
Etter hvert ble det rutinearbeid, og Ergon forteller at han brukte under et halvt minutt per dyr, litt avhengig av hvor rolig musa oppførte seg.

Mus med ulik personlighet

Av de åtte hundre merkede dyrene ble 260 fanget inn igjen. At tallet ikke var høyere, tror han skyldes at en del mus emigrerte ut av områdene og at en del ble spist av rovdyr før han rakk å fange dem inn igjen.

De fleste av de 260 ble til gjengjeld fanget inn gjentatte ganger.
- Vi opplevde at mus som var blitt fanget tidligere, ble mindre stresset av behandlingen. Spesielt gjaldt dette store, erfarne hanner, hevder Ergon. Han tror musene erfarte at behandlingen var smertefri og at jo roligere du er, desto raskere slipper du fri igjen.

Ergon så også forskjeller i personlighetstrekk.
- Noen oppførte seg like krakilsk hver gang uansett hvor mange ganger tidligere de var blitt fanget. Andre tok det hele med stoisk ro hver eneste gang, forteller han.

Miljøet betyr mest

Forskningen hans viste at musene som ble flyttet, endret seg og fikk et vekstmønster og en reproduktiv atferd lik den i området de var blitt flyttet til. Små dyr som ble flyttet til et område med store mus, gikk opp i vekt og ble like fort kjønnsmodne som musene i området de flyttet til.

Ergon mener dette klart indikerer at populasjonssyklusene ikke er genetisk betinget, men skyldes faktorer i miljøet.

- I avhandlingen har jeg forsøkt å finne ut hva det er som forteller musene at det er på tide å begynne å vokse og reprodusere seg. Jeg har ønsket å finne ut hvilke stimuli det er dyrene reagerer på, sier han.

Gressets betydning

Markmus Microtus agrestis
Markmus tilhører gnagerfamilien. Den har brungrå rygg og lysegrå buk og veier fra 18 til 60 gram. Kroppen er 9 til 14 cm lang og halen 2,5 til 4,5 cm. Markmus er utbredt over hele Europa og østover gjennom Sibir til Mongolia. Den trives i slettelandskap, i åpne skogsområder og i planteskogsområder hvor gresset er høyt nok til å beskytte mot rovdyr. Markmus er en viktig matkilde for rovdyr som snømus, rev, røyskatt og mår.
De er aktive både natt og dag. Kostholdet er hovedsakelig gress og urter, men markmus gnager også bark om vinteren.
En markmus lever ca. ett år. Den føder tre til åtte unger som dier i to uker og klarer seg selv etter tre uker. En hunn kan føde opp til sju kull i løpet av reproduksjonssesongen.

En av hans hypoteser er at kvaliteten på føden, og da i første rekke gresset, har en avgjørende effekt.
- I år med mange markmus blir gresset beitet ned flere ganger. Hver gang det vokser opp igjen, tærer planten på opplagsnæringen i røttene. Effekten er at kvaliteten på gresset som vokser opp neste vår, forringes.
Er det derimot lite mus et år, vil plantene akkumulere mye næring i rotsystemet som de bruker til vekst neste år. Når gresset er næringsrikt og kommer tidlig, begynner musene tidlig å vokse og de blir tidlig kjønnsmodne, forklarer han og legger til at fysiologiske undersøkelser av mus og botaniske analyser av gresset må til for å stadfeste hypotesen.

Ergon har fokusert på forhold som påvirker musebestanden om våren.
- At antallet markmus synker sommeren etter en topp, kan også skyldes at rovdyrbestanden i området har økt som en forsinket konsekvens av økningen i antall mus året før, påpeker han.
Han tror også at populasjonstetthet kan ha en effekt i seg selv.
- Er populasjonen stor, er det mindre ledig territorium til å starte reproduksjonen på, sier han.

Finske klatremus

Ergon understreker at for å få det store og hele bildet trengs det intensivert forskning gjennom flere år.

Doktorarbeidet hans er gjort med basis i Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. Snart skal han i gang med et nytt museprosjekt i samarbeid med den finske biologen Heikki Henttonen og forskere ved Patuxent Wildlife Research Center i Maryland i USA. I femten år har Henttonen drevet gjenfangst av klatremus i Finland. Nå skal dataene analyseres. Ergon ser fram til å begynne arbeidet, til å lære enda mer om de komplekse mekanismene som styrer livet i naturen.

Emneord: Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 25. feb. 2004 12:02 - Sist endret 16. des. 2008 13:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere