Skal belønne formidling

Universitetet i Oslo er i ferd med å utvikle et belønningssystem for forskningsformidling. Et slikt system finnes knapt noe annet sted i Norden.

STOR INTERESSE: - Andre forskningsinstitusjoner uttrykker stor interesse for det arbeidet som er startet opp ved UiO, konstaterer Helge Kvanvig.
Foto: Trine Nickelsen

For fire år siden vedtok Kollegiet å styrke forskningsformidlingen ved UiO. Spørsmålet nå er om de tiltakene som da ble vedtatt, er tilstrekkelige. Eller trenger universitetet et system med incentivmidler som knyttes til formidlingen?

I oktober i fjor ble et utvalg nedsatt for å utrede dette spørsmålet. Rektor ba om et drøftingsnotat: Bør UiO innføre en budsjettmodell som også belønner forskningsformidling? Hvis ja; hvordan bør en slik modell se ut?

Sterkt press

- Vi har gjennomført en grundig drøfting av disse hovedspørsmålene og nærmer oss et utkast til innstilling. Ennå er det imidlertid for tidlig å si hva som blir de endelige konklusjonene og om utvalget vil stå samlet, sier leder av formidlingsutvalget, professor Helge Kvanvig ved Det teologiske fakultet.

Kvanvig framholder at utvalget ser momenter som taler imot å innføre et belønningssystem for formidling.
- Flere miljøer opplever betydelig pågang fra media, særlig om politiske spørsmål, nasjonalt og internasjonalt, helse og sosial, jus, over kortere eller lengre perioder. Et ytterligere press på formidling kan føles som en merbelastning. Vi ser at formidlingsaktivitet i noen tilfeller kan gå ut over undervisning og forskning, sier han.
- Det er imidlertid sterke grunner som taler for at formidling bør belønnes, poengterer professoren.

- Sterkt beklagelig

Kvanvig viser til at myndighetene har lagt opp til et budsjettsystem hvor resultatene innen forskning og utdanning belønnes direkte.
- Om dette ikke også skjer på det tredje hovedfeltet, nemlig formidling, vil denne komme i skyggen av de to andre. Det er viktig å legge vekt på at en forskningsprosess ikke er avsluttet før forskningen er formidlet. Hvis bare den første delen belønnes, får vi et skjevt bilde av hva en forskningsprosess er, mener Kvanvig.

I oktober i fjor ble FRIDA tatt i bruk til registrering av all forskningspublisering ved UiO. Opplysningene som legges inn i dette systemet, vil utgjøre en del av finansieringsgrunnlaget for enhetene.
- Bare omlag 13 prosent av kategoriene i FRIDA faller inn under vitenskapelig produksjon. Når de vitenskapelig ansatte blir fortrolig med det nye systemet, vil de oppdage at den største delen de gjør av faglig arbeid, ikke blir registrert for belønning. Da blir det om å gjøre å presse mest mulig inn av vitenskapelig produksjon i de 13 prosentene, tror Kvanvig.

- Det har vært viktig å gi en streng definisjon på hva som er publikasjon av forskning for å sikre et internasjonalt nivå, og dermed faller formidlingen utenfor.

Kvanvig mener at om vitenskapelig produksjon belønnes samtidig som formidlingsproduksjonen ikke belønnes, vil det oppstå et konstant press på å få mest mulig faglig arbeid med som vitenskapelig produksjon.
- Det vil være sterkt beklagelig. Vitenskapelig produksjon må legges på et nivå som samsvarer med en internasjonal forskningsstandard.
Om populærvitenskapelig faglig arbeid og læremidler ikke belønnes, vil kriteriene for hva som er vitenskapelig produksjon utvannes.

- Vår gjennomgang viser at FRIDA ikke har nådd sin endelige form. Det må gjøres betydelige forbedringer både for å kunne skille ut hva som er vitenskapelig produksjon og for å finne klarere kategorier for formidling. Hva skal vi for eksempel gjøre med læremidler, spesielt de som er publisert på UiOs egne publiseringskanaler. Om læremidlene ikke registerers under formidling, vil et stort område av den faglige virksomheten bli satt i parentes, noe studentene også vil lide under, mener Kvanvik, og fortsetter:

- Hva med forholdet til massemedia: Det kan by på problemer å skulle trekke en grense mellom allminnelig samfunnsengasjement hos en forsker og bidrag til media som skal betraktes som forskningsbasert argumentasjon, sier professoren, og mener det er vanskelig å tenke seg et belønningssystem som utelukker bidrag i massemedia.

Utvalget har sett på hvordan en belønningsmodell for formidling kan se ut.
- Det er viktig å utvikle system som både når den enkelte ansatte i hans daglige prioriteringer og utfordringer og et system som premierer strategiske satsninger fra fagmiljøer, institutter og fakulteter. Vi tror at et slikt automatisk belønningssystem knyttet til den enkelte og et system knyttet til strategiske satsinger både vil skape fokus på formidling og skape dynamikk for nyskapende aktivitet i fagmiljøene, understreker han.

- Stor interesse

Formidlingsutvalget har kontaktet 14 forskningsinstitusjoner i Norden, og konstatererer at ingen av disse har har utviklet noe system for å belønne formidling.
- Andre forskningsinstitusjoner uttrykker stor interesse for det arbeidet som er startet opp ved UiO. Det er også interessant å merke seg at Utdanning- og forskningsdepartementet i statsbudsjettet for 2004 sier at det vil vurdere å utvikle en egen komponent for formidling av forskningsresultater. Det er et klart signal om at problemet nå vil bli reist overfor universitets- og høgskolesektoren, framholder Kvanvig.
- Jeg tror det er særdeles nyttig at UiO har tenkt igjennom saken før utfordringen kommer for fullt.

Emneord: Forskningsformidling Av Trine Nickelsen
Publisert 9. jan. 2004 15:04 - Sist endret 10. des. 2008 15:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere