Frå tolv til sju institutt på HF?

Det kan bli sju i staden for tolv institutt ved HF-fakultetet. - Dette vil gi betre forskingsleiing og meir økonomisk robuste einingar enn i dag, argumenterer dekan Bjarne Rogan, som har sete i arbeidsgruppa som har lagt fram forslaget.

HARDE DISKUSJONAR: - Eg ventar harde diskusjonar om framlegget til ny instituttstruktur, seier dekan Bjarne Rogan ved HF-fakultetet.
Foto: Ola Sæther

Dersom arbeidsgruppa får gjennomslag for forslaget sitt, vil dagens tolv institutt ved HF-fakultetet bli slått saman til fylgjande sju institutt: Institutt for historiske fag, Institutt for kulturfag, Institutt for idéfag, Institutt for europeiske språk og litteraturar, Institutt for lingvistikk og nordistikk, Institutt for medievitskap og Institutt for musikkvitskap. Dessutan vil heile fakultetet bli omdøypt til Det humanistiske fakultetet.

Gruppa går altså inn for eit felles språk- og litteraturinstitutt trass i at mange språkforskarar har ynskt eit reint språkinstitutt ved fakultetet.

Kulturkunnskapsdelen av språkfaga blir derimot lagt til det nye Institutt for kulturfag og til områdestudia ved det nye Institutt for historiske fag. Alle orientalistane blir flytta til Institutt for kulturfag på grunn av at religionshistorie ligg der. Der vil dei få selskap av faga kunsthistorie, teatervitskap og kulturhistorie. Dessutan skal Humanistisk prosjektsemester inn i dette instituttet.

I tillegg foreslår arbeidsgruppa å oppløysa dagens Senter for mellomalder og vikingtid og integrera det i Institutt for historiske fag, blant anna saman med fag som arkeologi og konservering.

Når det gjeld dei andre sentra, vil både Ibsen-senteret, Det norske instituttet i Roma (DNIR) og Det norske universitetssenteret i St. Petersburg framleis bli liggjande direkte under dette fakultetet.

Dessutan vil forskarar frå idéhistorie og filosofi saman med antikkforskarar og exphil-tilsette bli lagde til det nye Institutt for idéfag.

Ventar harde diskusjonar

- Eg reknar med at det blir harde diskusjonar om dette framlegget, vedgår dekan Bjarne Rogan.

- Eg er likevel overtydd om at denne modellen vil ha lettare for å meistra og eventuelt motstå svingingar i studenttal samtidig som den gir grunnlag for ei betre forskingsleiing og ei strategisk styring av forskinga, legg han til.

I arbeidsgruppa har Bjarne Rogan hatt med seg prodekanane Trine Syvertsen og Tor Egil Førland, instituttstyrarane Mette Halskov Hansen og Hans Skei, programstyreleiar Øivind Storm Bjerke, representant for fagforeiningane, Dorte Skulstad og fakultetsdirektør Inge Øystein Moen.

- Det overordna målet med denne organiseringa, er å skapa eit fakultet som vil vera i stand til å ta dei nye utfordringane som me kjem til å stå overfor i tida framover. Difor trur me at dette også vil gi einingane styrka administrative funksjonar, som kan tiltrekkja seg gode faglege og administrative leiarar. Det vil også bli lettare å få til faglege prioriteringar, i tillegg til at det vil bli mykje enklare å få til tverrfaglege aktivitetar, trur Rogan.

Han er overtydd om at dette vil gjera det lettare for fakultetet å hevda seg nasjonalt og internasjonalt i konkurransen om studentar og forskingsmidlar. Men det finst dessutan meir praktiske årsaker til ei slik omlegging.

- Krav om samlokalisering kan gi ein betre romsituasjon for fakultetet, understrekar han.

- Når me berre foreslår eit alternativ som skil språk og litteratur, er føresetnaden vår at det må finnast gode måtar å organisera forskinga på med prosjektsamarbeid og faglege prioriteringar på tvers av dei to institutta, anten det gjeld språkfeltet, litteraturfeltet eller det tverrgåande tekstfeltet, fortel Rogan.

- På høg tid

- Men er det naudsynt med ei slik radikal omlegging av instituttstrukturen etter at de no er i ferd med å få i hamn alle endringane Kvalitetsreforma har ført med seg?

- Ja, det er på høg tid at det blir gjort ei slik opprusting av HF-fakultetet. Både Universitetsstyret og rektor Arild Underdal varsla i fjor haust ei oppfylging av funna i både sjølvevalueringa og i den eksterne evalueringa av UiO. Ikkje minst galdt det med tanke på den interne organiseringa, forskingsleiinga, faglege prioriteringar og fagdimensjonering.

- Dessutan har me presset frå resten av samfunnet, som både stiller kritiske spørsmål og stiller nye krav til universiteta. Debatten rundt Ryssdal-utvalets innstilling er eit godt døme på dette. Fakultetet må ta desse signala på alvor før andre gir oss pålegg som me ikkje ynskjer, resonnerer HF-dekanen.

Han ser at mange vil setja spørjeteikn ved det faktum at det blir foreslått at små fag som medievitskap og musikkvitskap skal halda fram som sjølvstendige einingar.

- Det har å gjera med at dei har lokale som er leigde for mange år framover eller at dei har utstyr eller salar som er spesielt tilpassa deira fagområde, forklarar han.

- Held døra open for debatt

- Trur du dette vil bli den endelege modellen?

- Det er det einaste alternativet arbeidsgruppa legg fram, men me vil likevel halda døra open for ein vidare debatt om til dømes det mest omdiskuterte spørsmålet i fagmiljøa, altså om felta språk/lingvistikk og litteratur bør leggjast til kvart sitt institutt, presiserer Rogan.

Det første høvet for dei tilsette til å diskutera denne modellen blir på eit allmøte 23. januar. Saka skal opp i fakultetsstyret 19. april, medan den skal bankast endeleg gjennom i Universitetsstyret 8. juni. Viss forslaget blir vedtatt, kan endringane setjast i verk frå 1. januar 2005.

Emneord: HF: nytt institutt for språk, Fakultetene Av Martin Toft
Publisert 16. jan. 2004 10:35 - Sist endra 10. des. 2008 15:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere