100 år siden første kvinne disputerte

Språkhistorikeren Clara Holst er den første kvinnen som forsvarte en avhandling for doktorgraden i Norge. Det skjedde 10. desember 1903. Hun utførte banebrytende forskning - men ble glemt.
- Universitetet er den store skurken som ikke sørget for å gi henne en stilling, fastslår Ernst Håkon Jahr, professor i nordisk språkvitenskap.

NORGES FØRSTE: Hun disputerte for doktorgraden for 100 år siden, men noen stilling ved universitetet fikk hun ikke, Clara Holst.

Clara Holst var også den første kvinnelige filologistudent i Norge (1890) og den første kvinnelige filologiske kandidat (1896). Men noen akademisk karriere fikk hun ikke her i landet.

- Å gi henne en stilling ville ha betydd mye for kvinner i akademia. Men framfor alt ville det betydd mye for norsk språkvitenskap. Da hun trakk seg tilbake bare 40 år gammel, var hun blant de aller best internasjonalt orienterte språkforskerne i Norge. At Clara Holst ikke fikk stilling ved universitetet, var et stort tap for landets språkforskning, mener Jahr, som nå er rektor ved Høgskolen i Agder. I ti år har han samlet materiale om foregangskvinnen som ble glemt. Neste år kommer bok.

Studier i Cambridge, Paris og Berlin

Clara Holst ble født i Christiania i 1868. Hun kom fra en familie som hadde fostret mange akademikere, leger især. Farfar Fredrik Holst var den første som tok doktorgraden i Norge (1817). Clara gikk på Nissens pikeskole og tok latinerartium som privatist i 1889. Hun ble innskrevet ved universitetet samme år.

Jahr peker på at Clara Holst var en svært aktiv og internasjonalt orientert student og forsker. Hun hadde studieopphold i Cambridge, ved Sorbonne i Paris, i Leipzig, København og Berlin. Den gangen var universitetene i Tyskland stengt for kvinner. Ved flere anledninger hjalp professor Sophus Bugge henne. Han skaffet henne adgang til samlinger og bibliotek hos kolleger i Tyskland. Jahr mener at Holst derfor også var pioner når det gjaldt kvinners adgang til universitetsundervisning i Tyskland.

Banebrytende forskning

- Nedertyske lånord i nordisk, var tema for doktorgradsarbeidet hennes. Holst trakk inn nytt materiale for å drøfte spørsmål som lenge hadde opptatt forskerne, men som de ikke hadde klart å avgjøre ved bare å se på variasjonen i tyske dialekter. Ved å inkludere de nedertyske lånordene som fantes i nordiske språk, brakte hun denne diskusjonen avgjørende skritt framover, påpeker Jahr.

I 1904 og 1906 hadde Clara Holst halvårsengasjement ved universitetet i Kristiania. Fra 1906 til 1907 underviste hun ved Wellesley College utenfor Boston og året etter var hun 'assistant professor' i germanske språk ved University of Kansas, Lawrence. Hun var dermed en av de aller første kvinner i Norge som hadde tittel professor. Men hun dro hjem etter bare ett år og trakk seg tilbake fra akademia.

Hvorfor gikk dette uhyre aktive mennesket inn i faglig passivitet? har Jahr spurt seg selv. Knapt noe er kjent om henne fra da og til hun dør i 1935, 67 år gammel.

- Poenget er at det ikke var noe annet sted enn ved universitetet hun kunne jobbe. Hun var overkvalifisert for andre stillinger. Men noe tilbud om vitenskapelig arbeid fikk hun altså ikke i Norge.

- Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania kunne, om det ikke ville gi henne en professorstilling, gitt henne et dosentur. Menn som fikk dosenturer på den tiden, var gjerne langt mindre kvalifisert enn henne, bemerker Jahr.

Protesterte

Han forteller at Clara Holst søkte et skoleembete på Hamar i 1910, det første embetet utlyst for kvinnelige filologer etter et vedtak om kjønnskvotering i Stortinget samme år.

- Hun ble dermed også den første embetsmann i Norge blant kvinnelige filologer. Men da hun fikk tilsendt timeplanen fra rektor, viste det seg at hun bare var satt opp i begynnerundervisning i tysk for middelskolens elever. På gymnaset ville rektor bare ha mannlige lærere.

- Da bestemte hun seg for å takke nei. Det var nok rektor glad for, for Clara Holst ville utvilsomt gått utenpå alle de andre lærerne faglig. Det paradoksale er at hun ved sitt nei - og dermed ved sin tydelige kvinneprotest - endte opp med å bli glemt.

Behørig markert

Glemt er Clara Holst imidlertid ikke ved Høgskolen i Agder. Hundreårsdagen for disputasen ble markert 10. desember, blant annet ved at hennes niese, Eva Bergsland, avduket en minneplankett i auditoriet som bærer språkforskerens navn. I Clara Holsts auditorium holder Høgskolen i Agder sine doktordisputaser. Og hovedtaler under markeringen var selvfølgelig rektor Ernst Håkon Jahr.

Kilde: Norsk biografisk leksikon, bind 4, side 356-357, forfatter: Ernst Håkon Jahr.

Emneord: Clara Holst Av Trine Nickelsen
Publisert 11. des. 2003 16:00 - Sist endret 10. des. 2008 14:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere