I dag klokken 15.45 er fristen for å stemme ved valg til nytt fakultetsstyre ved Det historisk-filosofiske fakultet. Et varm potet nå i forkant av valget, er forslaget om å samle fakultetets språkforskere innen et stort institutt for språk og på samme tid skille ut litteraturvitenskap og kulturfagene.
Uniforum sendte i slutten av forrige uke en epost til de fire kandidatene for det vitenskapelige personalet: Cathrine Fabricius Hansen, Inger Moen, Bjørn Ramberg og Rune Svarverud, og spurte: Vil du, om du blir valgt, gå inn for å samle fakultetets språkforskere i ett stort institutt for språk?
Her er svarene vi har mottatt:
- Ikke en opplagt løsning
- Jeg har ikke noe sterkt prinsipielt syn på dette.
"Språkforskning" spenner over vitenskapelig akivitet av
ganske forskjellig art. Skulle man lage et fakultet fra
scratch kunne man gi gode argumenter for at alle disse skulle
samles i ett institutt, men det er ikke en opplagt løsning
selv i slik situasjon, sier Bjørn Ramberg som er professor
ved Filosofisk institutt.
Han framholder at dette for ham, i stor grad er et praktisk
spørsmål om hvordan en gjør det enklest mulig for
språkforskermiljøene å drive sitt akademiske virke med best
mulig resultat.
- Det vet de nok best selv, derfor er det avgjørende for meg i denne saken hva forskerne i de relevante enhetene selv mener er den beste løsningen. Mitt inntrykk så langt er at omorganiseringsforslaget ikke har vunnet stor nok oppslutning, sier Ramberg.
- Ingen enhetlig kategori
- Jeg mener at språkforskere ved HF ikke utgjør en entydig og
enhetlig kategori. Forskere som med basis i språk, studerer
svært ulike temaer med forskjellige metodologiske og
teoretiske tilnærminger, vil høre inn under ulike
forskningsmessige kategorier, påpeker Rune Svarverud.
Svarverud er førsteamanuensis i kinesisk ved Institutt for
østeuropeiske og orientalske studier.
Han peker på at forskere som studerer språket selv, vil, i forskningsmessig tilnærming, skille seg fra forskere som studerer litteratur, kultur, religion, historie eller annet gjennom språket.
- Studier av språket vil også i mange av HFs fagmiljøer være knyttet til litteraturen på det aktuelle språk. Jeg stiller spørsmål ved om det er så mange forskere ved HF som studerer språk uten også å studere språkets litteratur og kultur at det kan danne grunnlag for et eget språkinstitutt. Hvis man derimot trekker inn alle de forskere som har språk som en del av sin forskningsvirksomhet under begrepet språkforskere, er jeg redd et slikt institutt ved HF vil bli for stort. Kanskje er et institutt for språk og litteratur en rimelig enhet.
- Vil lytte
- Jeg vil, om jeg blir valgt, gå inn for å lytte på de enkelte fagmiljøers meninger om egen forskningsvirksomhet og ønsker om tilknytning for deretter å finne gode og faglig enhetlige inndelinger av vårt fakultet. Hvilken profil språkforskningen så skal få i den nye struktur synes jeg er et åpent, men svært viktig spørsmål, understreker Svarverud.
Går ikke inn for språkinstitutt
- Jeg kommer, på det nåværende tidspunkt, ikke til å gå inn for et stort språkinstitutt, sier Inger Moen til Uniforum. Moen er professor i anvendt lingvistikk ved Institutt for lingvistiske fag.
Hun minner om at fakultetet har vært igjennom store
omlegginger i de senere år.
- Kvalitetsreformen og de nye studieprogrammene er enda ikke
på plass. Det vil si at vi må regne med ytterligere
reorganiseringer av undervisningen. Det er helt nødvendig å
prioritere kvalitetsreformen i vårt planleggingsarbeid. Det
er, etter min oppfatning, hensiktsmessig å ta for seg en
reform av gangen.
- Dersom vi må omorganisere instituttstrukturen, og det er grunner som taler for at vi bør ha færre institutt enn vi har nå, bør vi gå frem med nennsom hånd. En oppsplitting av en rekke eksisterende enheter, enheter som har gitt uttrykk for at de ikke ønsker en slik oppsplitting, vil være uheldig i et fakultet preget av en høy grad av reformtretthet, mener Moen.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere