Protest mot markedsstyring av universitetene

30 professorer har ført i pennen et opprop som advarer mot å styre universitetene etter markedsprinsipper. Til nå har mer enn 2500 personer fra hele landet skrevet under.

PROTESTERER: Med overgangen til foretaksmodell vil fokuset kunne skifte fra akademisk frihet til økonomisk balanse, frykter professor Henning Jakhelln.
Foto: Trine Nickelsen

"Vi ønsker uavhengige universiteter og fri forskning! Vi motsetter oss universitetet som foretak eller særlovselskap!" heter det i oppropet.

Protestene er rettet til utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet som mange frykter ønsker å innføre styringsprinsipper og driftsmodeller som hører næringslivet til.

Det var 30. juni i år at de 30 professorene ved landets fire universiteter og Norges landbrukshøgskole formulerte sitt protestskriv. Siden da har over 2500 vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte ved utdanningsinstitusjoner over hele landet skrevet under.

- Underskriftene strømmer inn hele tiden. Særlig nå etter ferien har det tatt seg kraftig opp, konstaterer leder av Forskerforbundets lokallag ved UiO, Kristian Mollestad. Oppropet støttes av Forskerforbundet, Norsk tjenestemannslag og Flerfaglig FellesOrganisasjon.

- Vi håper på opp mot 3000 underskrifter før protestskrivet overleveres statsråden i slutten av neste uke. Det er interessant å se hvor bredt spekter av mennesker det er som støtter oppropet; folk fra mange deler av universitetet og fra mange institusjoner. Det synes å være stor enighet i dette spørsmålet.

- Forskningens frihet i fare

Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett er én av professorene ved UiO som står bak oppropet. Han er særlig bekymret for forskningens frihet dersom universitetenes tilknytningsform endres.

- Universitetene har aldri vært økonomisk uavhengige av staten, men har tvert imot bestandig vært nødt til å få bevilgninger over statsbudsjettet. Den akademiske friheten har de øverste utdanningsinstitusjonene imidlertid alltid hatt. Denne frihet har vært fullt respektert, og universitetet har kunnet drive med det som universitetet til enhver tid har syntes var viktig, påpeker han.

- Med overgangen til foretaksmodell i en eller annen variant vil fokuset raskt kunne skifte fra akademisk frihet til økonomisk balanse. Derfra er en ny tanke nærliggende: Hvorfor skal vi ha et underskuddsforetak som ikke greier å skaffe pengene selv, men må ha støtte over statsbudsjettet? Bør ikke universitetet selv ta ansvar for å skaffe egne inntekter til å dekke sine utgifter?

- Studentene må betale

Jakhelln framholder at dette i hovedsak får to konsekvenser:
- For det første vil studentene måtte betale for sine studier. Dette vil bli vesentlig dyrere, og studietilbudet kan bli smalere. For det annet må forskningsvirksomheten da drives slik at det blir penger av det, altså med kortsiktige og rent økonomiske interesser for øye. Det betyr at anvendt forskning vil bli prioritert.

Jusprofessoren frykter for grunnforskningens kår:
- En slik utvikling mener jeg er drepen for grunnforskningen. Det kan bli uhyre vanskelig å drive skikkelig grunnforskning i fag som fysikk, kjemi og matematikk, men også innen humaniora og samfunnsvitenskap, om universitetene underlegges markedskreftene. I et slikt kommersialisert system vil mange fag ikke kunne drive konstruktiv samfunnskritikk i like stor grad som i dag. Mange fag kan komme til å bli lagt ned. Vitenskapelig ansatte uten inntjeningsevne vil kunne bli sagt opp, for eksempel fordi de driver innen et fag med relativ liten studenttilstrømning.

Jakhelln framholder at det er mange svakheter med dagens modell, men at han ikke har noen tro på at en ny modell vil sikre universitetets interesser bedre.
- Å bli styrt av staten gjennom statens bevilgninger, krever budsjettvedtak av Stortinget. Stortinget representerer mange ulike interesser og politiske syn. Det sikrer iallfall en viss bredde over debatt og hensyn. Men om universitetet skal være økonomisk selvhjulpen og avhengig av kommersielle interesser, vil det også måtte legges til grunn av vårt eget styre. Dermed må universitetets styrende organer orientere seg ut fra et ganske annerledes begrenset synsfelt og hensyn, nemlig økonomi og markedskrefter, poengterer han.

Professor Henning Jakhelln har ledet et utvalg, oppnevnt av Kollegiet, som har utredet forholdet mellom de ansatte og UiO som arbeidsgiver under omstillingsprosesser. I mars i år ble rapporten lagt fram for Universitetsstyret.

Foruten Henning Jakhelln, står disse professorene ved UiO bak oppropet: Per Brandtzæg, Geir Ellingsrud, Berge Furre, Kristian Gundersen, Astrid Nøklebye Heiberg, Janne Haaland Matlary, Eivind Osnes, Monica Rudberg, Turid Karlsen Seim, Aslak Syse og Vigdis Ystad.

Dekanene har ikke skrevet under

Bare én av UiOs dekaner har til nå skrevet under oppropet.
- Hva er din begrunnelse for ikke å ha satt ditt navn under protestskrivet?

- Jeg vil se innstillingen fra Ryssdal-utvalget først. Det er jo ikke sikkert den blir som folk tror. Alt til sin tid, sier dekan Asbjørn Rødseth ved SV-fakultetet.

- Jeg sympatiserer med meste, om ikke alt, av det som står i oppropet. Problemet er at de scenarier som trekkes opp i oppropet, ikke behøver å ha noe med et særlovselskap å gjøre, framholder Bjarne Rogan, dekan ved HF.
- Jeg har i stedet valgt å gå ut i dagspressen, der jeg har bedt statssekretæren og departementet komme med en plausibel forklaring på hvorfor vi trenger en ny tilknytningsform og hva dette vil innebære. Jeg er overbevist om at min stemme har større effekt der enn på en underskriftsliste som det er altfor lett å avvise, sier han.

TF-dekan Helge S. Kvanvig sier dette til Uniforum:
- Spørsmålet om universitetet skal bli foretak eller særlovselskap har på et tidligere tidspunkt vært til en kort drøftelse i universitetets dekanmøte. Det ble da forespeilt at saken kommer opp igjen i en større bredde. Jeg vil vente med å uttale meg om saken offentlig til jeg har hatt anledning til å gå dypere inn i den gjennom en drøftelse med mine kolleger.

Emneord: Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk Av Trine Nickelsen
Publisert 20. aug. 2003 11:52 - Sist endret 10. des. 2008 15:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere