Lettsindig møte med prorektor

Hun er litt sjenert, men engasjementet, nysgjerrigheten og lysten til å prøve nye ting, vinner som regel over sjenansen. Kvalitetsuniversitetet, forskningens vilkår og likestilling er saker hun brenner for.

Prorektor Anne-Brit Kolstø på Pascal, Nasjonalgalleriets restaurant.
Foto: Ståle Skogstad

- Det føles litt lettsindig å dra av gårde slik midt på formiddagen, sier Anne-Brit Kolstø. Vi skal spise lunsj på Pascal, Nasjonalgalleriets restaurant. Det er ikke så ofte hun representerer på dagtid, og det er uansett rektor som stiller opp på det meste av selskapelighetene selv om de forsøker å dele på oppgavene. - Det er rektor folk først og fremst ønsker å møte, men jeg er vel en god erstatning når det trengs, sier hun.

På mange måter likner de hverandre, rektor og prorektor, de er begge vennlige, imøtekommende og kledelig uglamorøse. Han har det med å omtale seg selv som kjedelig, hun sier hun er litt sjenert. På andre områder er hun hans motsetning. Hun er den feminine halvdel av rektoratet. Han er statsviter og representerer samfunnsfag og humaniora. Hun er professor ved Avdeling for mikrobiologi ved Farmasøytisk institutt og dekker feltene medisin og naturvitenskap. Det er ikke tilfeldig. I den forstand er Anne-Brit Kolstø håndplukket til rollen som prorektor.

Kjente ikke Underdal

Og ingen kan beskylde Arild Underdal for kameraderi. Da Anne-Brit Kolstø ble spurt om hun kunne tenke seg å stille som prorektorkandidat, hadde de aldri møtt hverandre.

Hun forteller at hun ble svært overrasket og ganske smigret, at hun ikke hadde forestilt seg selv i en slik rolle og at det første møtet fant sted i kantina i Forskningsparken. Der snakket de lenge sammen og konstaterte at de hadde det samme universitetspolitiske grunnsynet og at kjemien stemte.

Men tidspunktet var ikke ideelt. Hun var inne i en spennende periode rent forskningsmessig og hadde akkurat fått en større bevilgning fra Forskningsrådet.
- Jeg måtte diskutere saken nøye med ledelsen ved instituttet og ved avdelingen og ikke minst med forskningsgruppen min for å finne ut om dette var mulig å få til, sier hun.

En viktig forutsetning for henne var at Ole Andreas Økstad skulle overta den daglige ledelsen av Kolstøgruppen mens hun var borte. Da han takket ja, bestemte hun seg. - Fristelsen ved å prøve noe nytt, ble for stor, sier hun.

Det ble vanskeligere å holde seg faglig oppdatert enn hun forestilte seg på forhånd.
- Jeg må innrømme at da jeg diskuterte dette med gruppen min, så jeg for meg at jeg skulle trippe bort til Bioteknologisenteret rundt klokken 18.00 etter endt arbeidsøkt som prorektor, sier hun.

Slik ble det ikke, men alt er relativt. Hun har ukentlige møter med forskningsgruppen og deltok nylig på et møte i Nice med bioteknologer og genforskere fra hele verden. Publiseringen av Kolstøgruppens forskningsresultater i det prestisjetunge tidsskriftet Nature nylig, er et av høydepunktene i hennes forskerkarriere.

Den ukjente prorektor

I mediene får hun stort sett mer omtale som forsker enn som prorektor. Selv ved UiO er det mange som ikke vet hvordan prorektor ser ut.

- Det er helt naturlig, mener hun. - Det er jo slik at rektor stiller opp på alt som har med symboleffekter å gjøre, at det er rektor som fronter universitetet.

- Papirbunken er tykkere, svarer hun på spørsmål om jobben er omtrent som hun forestilte seg.- Det blir hele tiden en avveining mellom papirer jeg gjerne skulle ha lest og oppgavene jeg har eller ønsker å gripe fatt i, sukker hun.

Hun forteller at en del oppgaver tradisjonelt er lagt til prorektor. Det er vanlig at prorektor leder Forskningskomiteen og Undervisningskomiteen. Anne-Brit Kolstø leder også Utstyrskomiteen og Komiteen for universitetets priser i tillegg til en rekke mindre komiteer og arbeidsgrupper.

Representerer grasrota

Vilkårene for forskerne er en av hennes hjertesaker. Hun er svært fornøyd med "startpakken" til utvalgte nytilsatte som er på opptil 800 000 tusen kroner og hvor halvparten skal dekkes av fakultetet og halvparten av universitetet sentralt. - Tanken bak er at dette skal brukes til å rekruttere gode forskere internasjonalt som kanskje ikke ville vurdere å komme til UiO uten et ekstra lokkemiddel, sier hun.

Selv kommer hun fra et område hvor det er svært dyrt å drive forskning og hvor man er spesielt avhengig av eksterne midler.
- Jeg ser at det kan være en ulempe at jeg mangler erfaring fra universitetspolitisk arbeid, men samtidig ser jeg det som en fordel at jeg kan representere forskningsgrasrota, sier hun.

Patenterings- og kommersialiseringsarbeidet ved UiO er noe som opptar henne. - Det er viktig at forskerne også formidler sine forskningsresultater på denne måten, i tillegg til å publisere. Vi må få til dette på en ordentlig måte, og det er viktig at vi finner en struktur forskerne er fornøyd med, sier hun.

- Har du noen hobbyer? skyter vi inn.

- Hadde du spurt meg for en menneskealder siden, ville jeg svart at jeg strikker og at jeg liker å arbeide i hagen og sånn, sier hun. Hun forteller at hun kjøpte en vev etter at den første datteren var født og så for seg at hun skulle sitte der og veve. To uker etter fødselen ringte de fra Universitetet i Tromsø hvor hun arbeidet som stipendiat og spurte om hun ikke kunne holde bare en liten forelesning. - Det ble ikke den helt store produksjonen på den veven, sier hun og ler litt.

Anne-Brit Kolstø fikk to barn mens hun arbeidet som stipendiat i Tromsø og vet godt hvordan det er å være mor og forsker. - Den gang hadde vi krav på tre måneders svangerskapspermisjon, forteller hun.

Kvinner i forskning er også en av hennes hjertesaker. - Universitetet er fratatt muligheten til å øremerke stillinger for kvinner. Nå har vi satt ned en komité som skal se på andre måter å gjøre dette på. Vi må finne tiltak som er hensiktsmessige i de ulike fagmiljøene, sier hun.

- Det er utrolig spennende å være med på alt det som nå skjer, erklærer prorektoren. Hun vil gjerne snakke om Kvalitetsreformen og om innsatsen som miljøene har lagt ned i gjennomføringen av reformen. Hun trekker også fram sykehusreformen og alle nybyggene som er under planlegging ved UiO som spesielle utfordringer.

- Det er så mye vi har ambisjoner om å få til, sier hun.

Egentlig syns hun tre år er litt kort tid. Fire år hadde vært ideelt. Men kanskje hjelper det litt at rektoratet bokstavelig talt er i drift døgnet rundt. Arild Underdal begynner arbeidsdagen klokken 5 om morgenen. Hun begynner til normal arbeidstid, men går senere. Til sammen er det få timer i døgnet rektoratet ikke dekker.

Av Grethe Tidemann
Publisert 20. mai 2003 15:25 - Sist endret 10. des. 2008 15:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere