Regjeringa foreslår å auka kapitalen i Forskingsfondet til 800 millionar kroner frå 1. juli i år, går det fram av ei pressemelding frå Utdannings- og forskingsdepartementet. Med dagens rentenivå vil dette auka løyvingane til langsiktig, grunnleggjande forsking med rundt 20 millionar kroner i 2004 og 40 millionar kroner i 2005. Samla avkasting frå Forskingsfondet vil i 2004 utgjera om lag 1,9 milliardar kroner. Samla fondskapital blir på 30,8 millionar kroner.
Ludvig Holbergs minnefond
Eit annan nyhende frå det reviderte budsjettet, er at Regjeringa foreslår å etablera eit Ludvig Holbergs minnefond med ein kapital på 200 millionar kroner. Avkastinga frå fondet skal finansiera ein pris for framifrå forsking i samfunnvitskap og humaniora. Prisen skal delast ut for første gong i 2004, 250 år etter at Ludvig Holberg (1684-1754) døydde.
- Eg ynskjer med denne prisen å auka merksemda om samfunnsvitskapleg og humanistisk forsking og å gi eit bidrag til kvalitetsheving og internasjonalisering av forsking på desse områda, seier utdannings- og forskingsminister Kristin Clemet.
- Dessutan ynskjer eg at prisen skal styrkja rekrutteringa, særleg til språkfaga. Eit sentralt mål for forskingspolitikken til Regjeringa er å styrkja den langsiktige, grunnleggjande forskinga og fokusera på kvalitet. Eg håpar at Holberg-prisen vil hjelpa til med det, seier Clemet.
Prisen skal blant anna heidra Ludvig Holbergs minne gjennom å visa fram den lærde Holberg både som humanist og samfunnsvitar. Dei fleste vil kjenna Holbergsom forfattar av komediar som Erasmus Montanus og Jeppe på Berget. Det er ikkje så kjent at forfattarskapen hans også inneheldt faglege skrifter, både innanfor europeisk historie og dansk-norsk historie. I tillegg skreiv han om både jus og statsvitskap.
Auka støtte til Holocaust-senteret
Senter for studiar av Holocaust og livsynsminoritetar si stilling i Noreg (HL-senteret) får to millionar kroner i ekstraløyving i revidert budsjett, om forslaget til Regjeringa får fleirtal i Stortinget. Verksemda ved HL-senteret er knytt til forsking, undervisning på områda holocaust, folkemord, menneskerettar og minoritetsspørsmål, og vil frå 2005 vera lokalisert i Villa Grande på Bygdøy.
Ingenting til Kvalitetsreforma
Det største vonbrotet for studentane, universiteta og høgskulane, er truleg at Regjeringa ikkje har sett seg råd til å løyva meir pengar til gjennomføringa av Kvalitetsreforma.
- Studentane blir dei store taparane dersom Stortinget ikkje sikrar ei stor nok fullfinansiering av Kvalitetsreforma i revidert budsjett for 2003 og seinare i statsbudsjettet for 2004, seier leiar for Norsk Studentunion, Kamil A Azhar i ei pressemelding. Det blir vist til at dei fire universiteta i Noreg ikkje har fått tilbakeført kostnadane på 140 millionar kroner ved lønnsoppgjeret i 2002/2003 i overgangen frå brutto- til nettobudsjettering. NSU fryktar at universiteta må seia opp tilsette, dersom reforma skal innførast trass i den manglande lønnskompensasjonen.
- Me ynskjer ikkje ei strukturreform, men ei kvalitetsreform. I dette ligg meir og betre undervisning til studentane og meir oppfylging av den enkelte, seier Azhar.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere