UiO bestod serviceeksamen

Servicen ved UiO fungerer ganske bra, viser en telefonrunde Uniforum har foretatt. Men omkalfatringen av studieopplegget i forbindelse med innføring av Kvalitetsreformen til høsten er en utfordring for studieinformatørene. Da er det greit å kunne henvise til informasjon som er tilgjengelig på Internett. Det forutsetter imidlertid at man svarer på e-post og sjekker at alle pekere fungerer.

FÅR STÅKARAKTER: Konsulent Thor Anti på Studentkontoret tar seg av en av de 30 000 studentene ved UiO.
Foto: Martin Toft

Vi har for annet år på rad testet servicen ved studentkontorene sentralt og fire av fakultetene, samt Informasjonsavdelingen. Det skjer på bakgrunn av at Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo for snart to år siden vedtok en serviceerklæring i den hensikt å forbedre servicen på universitetet.

"Forkledd" som ny student ønsket vi å undersøke muligheten for å ta diverse studier til høsten. Årets undersøkelse var nok preget av de store endringer i studietilbudet som følger av overgangen til bachelor- og masterstudier.

- Hjelp, vi har fått e-post!

Vi startet med å sende våre spørsmål per e-post. Adressene fant vi i forelesningskatalogen. Alt påfølgende dag fikk vi svar fra Studentekspedisjonen på MN-fakultetet og Informasjonssenteret på Jus. Studentkontoret i Administrasjonsbygningen var også raskt ute, men kun med beskjed om at vår henvendelse om mulighetene for å studere i utlandet var videresendt til Seksjon for internasjonale programmer (SIP) som imidlertid ikke forhastet seg. Etter å ha purret, fikk vi endelig svar fra SIP om at en navngitt studieveileder ville kontakte oss. Vi venter fortsatt på svar, mer enn tre uker etter at vi sendte vår første e-post.

SV-infosenter svarte på vår e-post etter seks dager. HFs studentinformasjon sendte kun et automatisk svar om at vår henvendelse var mottatt. Til tross for løftet om at den ville bli behandlet "så fort som mulig", tok det en purring og hele 13 dager før vi fikk et ordentlig svar.

Raskest veiledning på MN-fakultetet

Servicen over skranke var rask og stort sett tilfredsstillende på alle kontorene den dagen vi testet den. Det var rett etter at fristen for semesterregistrering og eksamenspåmelding gikk ut den 15. februar.

På Studentkontoret var imidlertid vår informatør ikke klar over muligheten for at man kan melde seg opp til eksamen etter at fristen er gått ut ved å søke om dispensasjon fra fakultetet på eget skjema. MN-fakultetet var som i fjor best på service over skranke og kunne tilby oss en veiledningstime alt neste dag.

HF-fakultetet kunne gi oss time etter kun tre dager, mens på Jus måtte man vente en uke. Lengst tid tok det på SV-fakultetet, hele fem uker. SIPs kontor var denne dagen stengt på grunn av møter.

Kompetansekatalog fortsatt savnet

Også servicen ved UiOs informasjonsavdeling skulle testes. Uniforum fikk her hjelp av en dansk journalist som var ute etter oppdatert forskning om skjebnen til de norske krigsbarna. Vår første telefonhenvendelse ble uten videre satt over til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Her kjente man imidlertid ikke til denne type forskning.

Neste fremstøt var mer vellykket. Det var en annen person på tråden denne gang, og hun tok seg tid til å høre med de andre på Informasjonsavdelingen. Etter få minutter kunne hun opplyse oss om at den rette personen å prate med, på Forskningsavdelingen, ikke var tilgjengelig i dag, men at vi kunne høre med en professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Her fikk vi napp. Professoren fortalte at hun var med i det såkalte krigsbarnprosjektet som skal undersøke oppvekstvilkårene for de norske krigsbarna. Det startet høsten 2001. Hun ga oss navnet til den eneste i prosjektet som foreløpig har publisert noe. Ved hjelp av sentralbordet fikk vi snart tak i forsker Lars Borgersrud på Institutt for kulturstudier. Han befant seg da på Riksarkivet, men hadde vært forutseende nok til å kople sin kontortelefon til mobilen. Borgersrud sørget straks for at vi fikk et eksemplar av hans rapport om de norske krigsbarna som ble sendt til Sverige i 1945 ("Overlatt til svenske myndigheter", Institutt for kulturstudier, april 2002). Ringerunden tok totalt ca. 40 minutter. Ikke så verst kanskje, men mon tro om det ikke hadde gått enda raskere med en oppdatert kompetansekatalog?

UiOs sentralbord bestod for øvrig testen godt i år som i fjor. Vi var også fornøyd med telefonbetjeningen på de ulike studentinformasjonskontorene.

Bra informasjon over Internett

Internett er blitt en stadig viktigere informasjonskilde for studentene. På UiOs hovedside finner vi blant annet en peker til de 66 nye studieprogrammene som inngår i de nye bachelor- og masterstudiene ("Mulighetene starter her"). UiOs hjemmesider er informative, navigasjonen er oversiktlig, nye sider kommer opp raskt, og de aller fleste pekerne fungerer.

Unntaket var SIPs hjemmeside (www.uio.no/studier/utland). Her ville vi undersøke mulighetene for å studere i utlandet og navigerte oss fram til sidene til Nordpluss og ERASMUS, studieutvekslingsprogrammer for henholdsvis Norden og Europa. På begge sidene var det minst seks pekere som ikke førte noen steder. Her bør den dataansvarlige ta en kikk! Kontorene som besvarte vår e-post, hadde også lagt inn pekere til relevant informasjon på nettet i sine svar, og alle fungerte.

Rom for forbedringer

Konklusjonen av testen må bli at servicen ved UiO er rimelig bra, men at den fortsatt er for personavhengig. Vi ble heldigvis ikke uhøflig behandlet noe sted. Uniforum akter å gjenta testen etter at Kvalitetsreformen er gjennomført. I mellomtiden minner vi studieinformatørene om å lese serviceerklæringen hvis de ikke har gjort det ennå.

Emneord: Studentsaker, Studentforhold Av Lars Hoff
Publisert 18. mars 2003 13:15 - Sist endret 10. des. 2008 16:00

Bra jobba!

jonad@uio.no - 11. feb. 2009 15:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere