Tradisjonsrikt institutt må tenke nytt

Studiereformens krav til inntjening og til økt undervisning tvinger nå Det norske institutt i Roma til å tenke i nye baner.

VILLA UTSIKTEN: Besøkende ved Det norske institutt i Roma nyter panoramautsikten fra balkongen en gang på 1960-tallet. (Fra boken "På klassisk grunn- Det norske institutt gjennom 40 år")

- Vi planlegger å legge til rette for undervisning også innenfor andre fagområder enn middelhavslandenes arkeologi og italiensk kunsthistorie. Derfor er vi i gang med å utarbeide nye og mer eksamensrettede undervisningsopplegg, sier bestyrer på instituttet, Siri Sande.

Med utsikt over Romas tak og til de snøkledde Albanerfjellene i øst ligger Det norske institutt vakkert til på den grønne Gianicolo-høyden. Mytene forteller at her holdt romerske guder og konger hus, og i antikken het høyden Janiculum. Navnet har den fått etter den romerske guden Janus, guden med to ansikter.

Tradisjonelt har instituttet vært et faglig senter for forskning og undervisning i middelhavslandenes arkeologi og italiensk kunsthistorie. Som en konsekvens av studiereformen må instituttet nå se på sin fremtidige virksomhet med nye øyne. - I samarbeid med fagmiljøene hjemme planlegger vi å trekke undervisningen ved instituttet inn i den vanlige undervisningen ved universitetet. For å kunne møte kravet om inntjening basert på produksjon av studiepoeng, har vi også sett det som nødvendig å søke om eksamensrett, forteller Siri Sande. - Vi har også begynt arbeidet med å trekke inn fagkrefter fra andre fagområder enn klassisk arkeologi og kunsthistorie, og ønsker å åpne for undervisning av større grupper av studenter.

Ressurskrevende vedlikehold

Villaen som huser Det norske institutt er Universitetet i Oslos eiendom og inneholder i dag en boligdel, kontorer, lesesal, bibliotek og undervisningslokaler. Boligdelen ble for kort tid siden stengt fordi den ikke tilfredsstiller Teknisk avdelings krav til brannsikkerhet.

- Vedlikehold og drift av selve huset er svært ressurskrevende, og en stor del av driftsbudsjettet brukes på vaktmester. Samtidig lider instituttet under plassmangel. For å kunne tilby mer undervisning og avholde eksamen for større grupper av studenter, vil det kunne bli nødvendig å leie undervisningslokaler utenfor instituttet, sier Sande.

Hun ser det som en stor utfordring for en liten enhet som instituttet å kunne møte de nye kravene til inntjening. Instituttet har tre vitenskapelige stillinger, to av disse er forbeholdt fagene klassisk arkeologi og kunsthistorie. Den tredje stillingen som tidligere har vært tverrfaglig, er for tiden ubesatt.

- Ved å legge om undervisningen ved instituttet, og ved å synliggjøre instituttets viktighet som institusjon for studenter og forskere i Norge og internasjonalt, håper vi likevel å øke ressurstilgangen slik at vi kan møte de nye kravene som er pålagt oss, sier Sande.

6. - 7. mars arrangerte instituttet en internasjonal konferanse i anledning av 100-årsjubileet for H.P.L'Oranges fødsel:
Renovatio and continuatio - Continuity and Change in Antiquity and the Early Middle Ages.
På konferansen deltok også eksterne arkeologer og kunsthistorikere.

H. P. L'Orange og Det norske institutt i Roma

Hans Peter L'Orange (1903-83) mente det var nødvendig å etablere en permanent norsk base for forskning og studier i klassisk arkeologi og kunsthistorie i Italia, og grunnla Det Norske institutt. Den 13. februar 1959 fattet det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo vedtak om å opprette Det norske institutt i Roma, og således var den eventyrlige drømmen om et norsk arkeologisk institutt i den evige stad gått i oppfyllelse.

Siden 1960 har instituttet arrangert høstkursene som ble etablert som en reise gjennom italiensk kunsthistorie fra antikken til nyere tid, og har blitt karakterisert som en "moderne dannelsesreise". Undervisningen foregikk i felten, blant Romas og Italias skulpturer, malerier og monumenter.

(Kilde: "På klassisk grunn - Det norske institutt gjennom 40 år", utgitt i forbindelse med instituttets 40-årsjubileum i februar 1999).

Emneord: Sentrene Av Helene Johansen
Publisert 10. mars 2003 12:53 - Sist endret 10. des. 2008 15:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere