Når hjernen svikter

I Norge er det i dag mellom 60 000 og 70 000 mennesker som lider av Aalzheimers sykdom. Andelen personer som lider av sykdommen er økende, fordi andelen eldre i samfunnet øker. Dette gir både helsemessige, sosiale og økonomiske utfordringer. Forsker Jannike Mørch Andersen presenterer i en avhandling funn som kan gi grunnlag for utvikling av nye behandlingsmetoder for alzheimer i framtiden.

- Det er flere teorier om årsaken til alzheimer, forteller Jannike Mørch-Andersen.
Foto: Grethe Tidemann

- Det finnes i dag ingen effektiv kur behandling mot alzheimer. Årsaken til dette er både at vi har for lite kunnskap om de cellulære mekanismene bak sykdommen, og at disse mekanismene er ekstremt komplekse, sier Jannike Mørch Andersen. Tittelen på hennes doktorgradsavhandling ved UiO er Alzheimer´s disease - a possible relationship between beta amyloid, impaired glutamatergic neurotransmission and reduced memory.

Husker barndommen, men ikke den nære fortiden

- Hos alzheimerpasienter ser vi karakteristiske skader i hjernen spesielt i et område ved tinninglappen og i et område på innsiden av denne. Dette er deler av hjernen som er uhyre viktige for etablering av ny hukommelse, og skadene kan forklare hvorfor personer med alzheimer ofte kan huske mye og detaljerte ting fra barndom og fortid og likevel ikke ting som er skjedd kort tid tilbake, sier hun.

Det er flere teorier om årsaken til alzheimer. Jannike Mørch Andersen forteller at én teori er at alzheimer skyldes at det glutamaterge signalsystemet i hjernen er ødelagt.
- Hvis kommunikasjonen mellom ulike nerveceller svekkes, vil dette gi ulike resultater effekt avhengig av hva slags signalstoff det dreier seg om og hvilken del av hjernen som rammes. Hos Aalzheimerpasienter ser vi blant annet at de cellene i hjernen som bruker glutamat som signalstoff, er ødelagte. Ettersom glutamaterg signaloverføring er særdeles viktig for evnen til å lære og huske, vil ødeleggelsen av dette systemet kunne svekke hukommelsen, forklarer hun.

- Årsaken til at cellene som bruker glutamat som signalstoff blir ødelagte, vet vi ikke sikkert, men en teori er at overstimulering av det glutamaterge systemet fører til at cellene ødelegges, sier hun.

Nytt medikament

Mørch Andersen forteller at memantin er et medikament som kan ha en positiv effekt fordi det hindrer en overstimulering av systemet ved at det hemmer glutamat resceptorene, proteiner nervecellene må aktivere for å få til en glutamaterg signaloverføring. Memantin er blitt brukt i Tyskland siden 80-tallet, og medikamentet skal utprøves i Norge i nær framtid.

- Behandlingen forutsetter imidlertid at medisineringen begynner på et tidlig stadium, det vil si før overaktiveringen har ødelagt cellene, påpeker hun. - På et senere stadium vil en mulig behandling kunne være å tilføre stoffer som stimulerer glutamaterg signaloverføring.

Attferdstestet rotter

Ved hjelp av eksperimenter har hun påvist en sammenheng mellom glutamaterg signaloverføring og hukommelse hos rotter. Ved å injisere ulike stoffer som hemmer den glutamaterge signaloverføringen, eller utføre operasjoner i hjernen til rottene, ble signaloverføringen som bruker glutamat ødelagt. Ved hjelp av en attferdstester viste Mørch Andersen deretter at dette førte til at rottene fikk svekket hukommelse.

Neste skritt var å gi rottene stoffer som kunne kompensere for skadene. Mørch Andersen forteller at stoffene som ble testet, var D-serin og D-sykloserin. Dette er stoffer som aktiverer og stimulerer glutamatresceptorene, i motsetning til memantin som har motsatt effekt.
- Nye atferdstester viste at rottene som ble behandlet med disse stoffene, husket like godt som de friske rottene, forteller hun og legger til at D-glycering D-sykloserin tidligere er testet på mennesker, men med varierende resultater.

Farlige oksygenforbindelser

- En annen teori er at alzheimer skyldes opphopning av beta amyloid i hjernen, sier hun og forklarer at beta amyloid er et proteinfragment som blant annet stimulerer produksjonen av farlige reaktive oksygenforbindelser i nerveceller og immunceller. Dette er forbindelser som reagerer lett med biomolekyler og som derfor lett vil kunne skade celler og liv.

- Ved arvelig alzheimer fører mutasjoner til at forløperproteinet for beta amyloidet spaltes feil, og du får en opphopning av beta amyloid i hjernen som stimulerer produksjon av farlige reaktive oksygenforbindelser. Hva som er årsaken til opphopning av beta amyloid hos personer med den vanlige formen for alzheimer som ikke er arvelig belastet, vet vi ikke sikkert, opplyser hun.

- Man ser en viss overvekt av demens hos tidligere boksere, og kanskje kan en slik opphopning skyldes tidligere hodeskader. Kanskje er årsaken også selve aldringsprosessen, tilføyer Mørch Andersen og viser til at eldre mennesker svært ofte har et forhøyet nivå av reaktive oksygenforbindelser i kroppen og i hjernen.

Mulige behandlinger

- Reaktive oksygenforbindelsern kan føre til en opphopning av beta amyloid som igjen fører til at det dannes enda flere reaktive oksygenforbindelser. Dette åpner ifølge Mørch Andersen for to mulige behandlingsveier, både medikamenter som hemmer dannelsen av reaktive oksygenforbindelser og stoffer som hindrer opphopning av beta amyloid.

Mange leger anbefaler eldre mennesker å spise mat som inneholder mye antioksidanter, fordi disse stoffene kan bidra til å hindre utvikling av reaktive oksygenforbindelser. Jannike Mørch Andersen har sett på hvordan beta amyloid kan føre til dannelsen av reaktive oksygenforbindelser.

I eksperimenter eksponerte hun hvite blodceller fra mennesker og isolerte nerveender fra rottehjerne for beta amyloid. Eksperimentene styrket teorien om at opphopning av beta amyloid fører til dannelse av farlige reaktive oksygenforbindelser.

Framtidens alzheimerkur

- Når kommer en kur mot alzheimer? spør vi til slutt..
Jannike Mørch Aandersen svarer at hun frykter at det kan ta tid å utvikle en effektiv terapi for denne pasientgruppen, og hun har liten tro på et vidundermiddel. - Jeg tror løsningen vil være en kombinasjonsterapi fordi det er mange ulike mekanismer og systemer involvert som gir ulike konsekvenser og skader, sier hun.

Jannike Mørch Andersen har utført sin forskning ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller. Prosjektet har i sin helhet vært finansiert av Lise og Gustav A. Rings Stiftelse.

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er først beskrevet i 1907 av Alois Alzheimer som påviste nevrologiske endringer i hjernen hos en 51 år gammel kvinne med tydelige symptomer på redusert hukommelse. Sykdommen er karakterisert ved progressiv svekkelse av hukommelsen, noe som skyldes at nerveceller dør i spesifikke områder av hjernen.

90 prosent av dem som utvikler alzheimer, får symptomer etter fylte 65 år, men det finnes også en arvelig variant som opptrer fra 50-årsalderen. Rundt fem prosent av 65-70-åringene har symptomer på alzheimer, og andelen øker med ca. fem prosent hvert femte år. (10 prosent av 70-75-åringene, 15 prosent av 75-80-åringene, osv).

Emneord: Forskning Av Grethe Tidemann
Publisert 18. mars 2003 10:14 - Sist endret 10. des. 2008 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere