Materialer og energi for framtiden .

- Vi måtte argumentere litt for å få lov til å kalle programmet Materialer og energi for fremtiden , sier Svein Stølen. - Alle masterprogrammene er jo i prinsippet for fremtiden.

- I 2004 kommer de første brenselcellebilene på markedet, sier Svein Stølen, leder av programstyret for Materialer og energi for framtiden.
Foto: Grethe Tidemann

- Den største utfordringen blir å følge opp studentene ordentlig i en travel hverdag, sier Svein Stølen, professor ved Kjemisk institutt og leder av programstyret for Materialer og energi for fremtiden - Vi har absolutt ikke et dårlig studiemiljø i dag, men vi vil bli enda bedre, understreker han.

Parallelt med studieløpet planlegger programstyret et sosialt løp med sosiale tilstelninger hvor studentene får møte forelesere og stipendiater. - Vi planlegger også å arrangere en forelesningsrekke hvor vi vil trekke inn personer fra industri og næringsliv som kan fortelle om moderne industri på en mer populærvitenskapelig måte, opplyser han og legger til at en av utfordringene blir å skaffe lesesaler ved instituttet slik at studentene får et møtested og tidlig kommer i direkte kontakt med lærerne.

Mer uniforme studenter

Den faglige delen av programmet bekymrer ikke programstyrelederen.
- Vi bygger i stor grad på kompetanse og ressurser vi har fra før. Den største forskjellen blir at når vi nå får en gruppe femtesemesterstudenter, har disse en mer enhetlig bakgrunn enn studentene hadde tidligere. På sett og vis blir det enklere å undervise, mener han.

Programmet er et tverrfaglig program i grenselandet kjemi/fysikk, bygget opp som et integrert femårig løp med en treårig bachelor og en toårig master.

- Som navnet indikerer er vi opptatt av nye materialer og alternativ bruk av våre energiressurser, sier han og forklarer at et materiale enkelt sagt er et fast stoff som kan brukes til noe nyttig.

- Stål, aluminium, betong og plast er strukturelle materialer, eller konstruksjonsmaterialer. Funksjonelle materialer er materialer som har fysikalske egenskaper, i hovedsak elektriske, optiske, magnetiske og kjemiske egenskaper som kan utnyttes til ulike formål.

Nesten all teknologisk utvikling i dag er knyttet til nye funksjonelle materialer, og det er disse materialene vi vil fokusere på sier Stølen. Han nevner silisium som et eksempel. - Silisium har banet veien både for moderne kommunikasjonsteknologi og mikroteknologien, sier han.

Nanoteknologi

Stølen trekker fram nanoteknologien som et annet eksempel på ny teknologi basert på nye materialer. - Tidligere forminsket man teknologien slik at redskapene ble mindre og mindre. Nanoteknologien begynner i motsatt ende ved at man starter med atomene og bygger opp små ting.

- Solenergi og hydrogen er energiformer som står i sentrum i en visjon om et mer miljøvennlig samfunn, fortsetter han. - Skal man realisere visjonen om hydrogensamfunnet, må det utvikles nye materialer og ny materialteknologi knyttet til produksjon, lagring og bruk av hydrogen som energibærer.

Fokus på anvendelse

Det nye programmet skal knyttes opp mot forskningsprogrammet Funmat, og at det er innledet et samarbeid med Institutt for energiteknikk på Kjeller, med SINTEF og med miljøer ved NTNU.
- Norges Forskningsråd bevilger i år 45 millioner til forskning i nye materialer, og en av målsettingene er å skape ny industri. I Norge har vi mange gode forskningsmiljøer innenfor dette feltet, men liten anvendelse foreløpig, sier Stølen.

- Vår målsetting er å gi studentene en solid naturvitenskapelig basis, samtidig som vi vil stimulere til nysgjerrighet og kreativitet og lære studentene å tenke anvendelse, forteller han.

I konkurranse med NTNU

Materialer og energi for fremtiden er et program med 40 studieplasser. I ukene fram mot søknadsfristen første april skal en gruppe ansatte og studenter fra Kjemisk institutt og Fysisk institutt reise rundt til skoler i østlandsområdet å presentere programmet sammen med masterprogrammene i kjemi og fysikk.

- Vårt studium passer for personer som er interessert i kjemi og fysikk, men også i teknologi og anvendelser. Vi tror at Materialer og energi for framtiden vil kunne konkurrere på en del av markedet hvor NTNU tidligere har vært enerådende, sier Svein Stølen.

De nye masterprogrammene

Det teologiske fakultet
Teologi (cand.theol. 6 år)
Kristendomsstudier
Profesjonsetikk og diakoni
Religionsstudier (Felles med HF)

Det juridiske fakultet

Kriminologi
Rettssosiologi
Forvaltningsinformatikk

Det medisinske fakultet

Ernæring
Helseadministrasjon
Helsefagvitenskap
Sykepleievitenskap

Det historisk-filosofiske fakultet

Antikk kultur og klassisk tradisjon
Arkeologi, kunsthistorie og konservering
Asiatiske og afrikanske studier
Estetiske studier
Europeiske og amerikanske studier
Filosofi
Historie
IT, språk, logikk, psykologi
Journalistikk
Kultur- og idéstudier
Litteraturstudier
Medievitenskap
Musikkvitenskap
Nordic Viking and Medieval Culture
Religionsstudier (Felles med TF)
Språk

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Anvendt matematikk
Astronomi
Biologi
Digitale medier (Oppstart ikke avklart)
Elektronikk og datateknologi
Farmasi
Fysikk
Geofag og naturressurser
Informatikk (3+2)
Informatikk (5-årig studium)
Kjemi
Matematikk
Materialer og energi for framtiden
Modellering og dataanalyse
Molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi
Teknologi, organisasjon og læring (Oppstart ikke avklart)

Det odontologiske fakultet

Odontologi (5-årig studium)

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Sosiologi
Statsvitenskap
Sosialantropologi
Samfunnsgeografi
Samfunnsøkonomi (3+2)
Samfunnsøkonomi (5-årig studium)

Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Utdanningsledelse
Fagdidaktikk med fordypning i realfag
Fagdidaktikk med fordypning i engelsk språk
Fagdidaktikk med fordypning i norsk
Spesialpedagogikk
Pedagogikk

Lektorprogrammet (5-årig integrert studium):
Realfag (endelig betegnelse fastsettes senere)
Språk-, kultur- og samfunnsfag (endelig betegnelse fastsettes senere)

Av Grethe Tidemann
Publisert 11. mars 2003 09:49 - Sist endret 10. des. 2008 15:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere