Felles front mot særlovsselskap

Bør Universitetet i Oslo bli et statseid aksjeselskap på linje med Posten og NSB? Nei, lyder det unisont fra tjenestemannsorganisasjonene ved UiO. Nå varsler de at kampen mot særlovsselskap er begynt.

- Om UiO blir organisert som særlovsselskap vil det være et stort tilbakeskritt for alle ansatte, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Randi Halveg Iversby.

I dag er universitetet og de statlige høyskolene organisert som forvaltningsorganer under staten. Nå har regjeringen satt i gang arbeidet med å utrede om universitetene skal bli særlovselskaper eller foretak, det vil si selskaper som kan sammenlignes med private bedrifter og aksjeselskaper.

Også 2fo er sterkt imot å endre tilknytningsform.
- En endring vil etter vårt syn ramme de ansatte, demokratiet og kvaliteten på forskning og undervisning, sier leder Unni Bingen. Hun får støtte av leder i NTL/forening 90, Anita K. Solhaug.

- Å styre etter bedriftøkonomiske prinsipper passer ikke vår virksomhet. Da vil markedet avgjøre, ikke faglige vurderinger. Det norske samfunnet har ønsket universitetene som forvaltere av en bred kunnskap. Det er ikke forenlig med en bedriftsøkonomisk modell, mener hun.

- Ansattes rettigheter svekkes

Tjenestemannsorganisasjonene peker på en rekke negative konsekvenser om universitetet blir særlovsselskap eller foretak.
- Det vil bety en svekkelse av de ansattes rettigheter. Tjenestemannsloven faller bort som sikrer viktige ordninger som fortrinnsrett og rett til ventelønn. Forskningens frihet trues. Fag kan bli lagt ned fordi de ikke er lønnsomme og med oppsigelser som følge. Ansattes innflytelse vil bli kraftig redusert, poengterer Halveg Iversby.
- Alvorlig er det også at Statens Pensjonskasse faller bort, og det er usikkert hvilke pensjonsordninger som kommer i stedet.

Bingen peker også på at de ansatte vil miste rettigheter de i dag har etter tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og hovedavtalen i staten.
- Arbeidsmiljøloven vil selvsagt fortsatt gjelde, men den er under revidering og vi frykter at vi vil få en lov som er mer tilrettelagt arbeidsgiver og marked. Vi risikerer redusert medbestemmelse, sier hun.
- Å endre tilknytningsform vil ikke løse noen av de problemer eller utfordringene som EVA-prosjektet beskriver at UiO har, poengterer Solhaug.
- Enklere adgang til oppsigelse er en viktig årsak bak ønsket om å endre tilknytningsform. Et av de første resultatene etter at sykhusene ble foretak var at lederlønningene ble mer en doblet. Lønnsnivået kan dessuten holdes hemmelig, framholder hun.

- Debatt nå!

Tjenestemannsorganisasjonene vil ha debatt om dette spørsmålet nå.
- Denne regjeringen ser ut til å ha større hastverk en tidligere regjeringer. Det at UiO skal velge ny styringsstruktur i nær framtid aktualiserer behovet for debatt nå. Vi frykter for at vi tilrettelegger for å endre tilknytningsform, sier Solhaug.

- Vi må ta den tiden vi trenger til konsekvensanalyser på alle områder og nivåer i dette spørsmålet, ellers tror vi at UiO vil komme i en selvdestruktiv situasjon, understreker Bingen.

- Mange universitetsansatte er ikke klar over konsekvensene av at UiO blir særlovselskap eller foretak. Forskerforbundet inviterer derfor til et stort åpent møte på Blindern onsdag 12. mars, opplyser Halveg Iversby.

Ryssdal-utvalget

I desember oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede felles lovverk for høyere utdanning
Utvalget ledes av advokat Anders Ryssdal
Professor i økonimi ved UiO, Nils-Henrik von der Fehr, sitter i utvalget
Utvalget skal blant annet se på institusjonenes tilknytning til staten
1. september i år skal utvalget levere sin innstilling

Emneord: Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk, Lønn/lønnsforhandlinger Av Trine Nickelsen
Publisert 6. mars 2003 16:10 - Sist endret 10. des. 2008 14:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere