Felles front mot særlovsselskap
Bør Universitetet i Oslo bli et statseid aksjeselskap på linje med Posten og NSB? Nei, lyder det unisont fra tjenestemannsorganisasjonene ved UiO. Nå varsler de at kampen mot særlovsselskap er begynt.
- Om UiO blir organisert som særlovsselskap vil det være et stort tilbakeskritt for alle ansatte, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Randi Halveg Iversby.
I dag er universitetet og de statlige høyskolene organisert som forvaltningsorganer under staten. Nå har regjeringen satt i gang arbeidet med å utrede om universitetene skal bli særlovselskaper eller foretak, det vil si selskaper som kan sammenlignes med private bedrifter og aksjeselskaper.
Også 2fo er sterkt imot å endre tilknytningsform.
- En endring vil etter vårt syn ramme de ansatte, demokratiet
og kvaliteten på forskning og undervisning, sier leder Unni
Bingen. Hun får støtte av leder i NTL/forening 90, Anita K.
Solhaug.
- Å styre etter bedriftøkonomiske prinsipper passer ikke vår virksomhet. Da vil markedet avgjøre, ikke faglige vurderinger. Det norske samfunnet har ønsket universitetene som forvaltere av en bred kunnskap. Det er ikke forenlig med en bedriftsøkonomisk modell, mener hun.
- Ansattes rettigheter svekkes
Tjenestemannsorganisasjonene peker på en rekke negative
konsekvenser om universitetet blir særlovsselskap eller
foretak.
- Det vil bety en svekkelse av de ansattes rettigheter.
Tjenestemannsloven faller bort som sikrer viktige ordninger
som fortrinnsrett og rett til ventelønn. Forskningens frihet
trues. Fag kan bli lagt ned fordi de ikke er lønnsomme og med
oppsigelser som følge. Ansattes innflytelse vil bli kraftig
redusert, poengterer Halveg Iversby.
- Alvorlig er det også at Statens Pensjonskasse faller bort,
og det er usikkert hvilke pensjonsordninger som kommer i
stedet.
Bingen peker også på at de ansatte vil miste rettigheter de i
dag har etter tjenestemannsloven, tjenestetvistloven og
hovedavtalen i staten.
- Arbeidsmiljøloven vil selvsagt fortsatt gjelde, men den er
under revidering og vi frykter at vi vil få en lov som er mer
tilrettelagt arbeidsgiver og marked. Vi risikerer redusert
medbestemmelse, sier hun.
- Å endre tilknytningsform vil ikke løse noen av de problemer
eller utfordringene som EVA-prosjektet beskriver at UiO har,
poengterer Solhaug.
- Enklere adgang til oppsigelse er en viktig årsak bak ønsket
om å endre tilknytningsform. Et av de første resultatene
etter at sykhusene ble foretak var at lederlønningene ble mer
en doblet. Lønnsnivået kan dessuten holdes hemmelig,
framholder hun.
- Debatt nå!
Tjenestemannsorganisasjonene vil ha debatt om dette
spørsmålet nå.
- Denne regjeringen ser ut til å ha større hastverk en
tidligere regjeringer. Det at UiO skal velge ny
styringsstruktur i nær framtid aktualiserer behovet for
debatt nå. Vi frykter for at vi tilrettelegger for å endre
tilknytningsform, sier Solhaug.
- Vi må ta den tiden vi trenger til konsekvensanalyser på alle områder og nivåer i dette spørsmålet, ellers tror vi at UiO vil komme i en selvdestruktiv situasjon, understreker Bingen.
- Mange universitetsansatte er ikke klar over konsekvensene
av at UiO blir særlovselskap eller foretak. Forskerforbundet
inviterer derfor til et stort åpent møte på Blindern onsdag
12. mars, opplyser Halveg Iversby.
Ryssdal-utvalget
I desember oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede
felles lovverk for høyere utdanning
Utvalget ledes av advokat Anders Ryssdal
Professor i økonimi ved UiO, Nils-Henrik von der Fehr, sitter
i utvalget
Utvalget skal blant annet se på institusjonenes tilknytning
til staten
1. september i år skal utvalget levere sin innstilling
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere