Fagforeningene positive til sterkere styring

I et notat til universitetsstyret stiller de tre største tjenestemannsorganisasjonene ved UiO, NTL, 2fO og Forskerforbundet , seg positive til en styrkning av universitetets evne til beslutninger og handling.

- Vi er sterkt imot en ledelsesstruktur hvor fakultets- og instituttstyrene reduseres til rådgivende organer, sier Kristian Mollestad, fungerende leder i Forskerforbundet.
Foto: Martin Toft

Bakgrunnen for notatet til universitetsstyret er et høringsutkast fra universitetsdirektøren, som ble lagt fram for Universitetsstyret 25. februar. Sentralt i høringsutkastet er innføring av en enhetlig ledelsesstruktur hvor valgte ledere er overordnet de administrative organer på alle nivåer. Dette i motsetning til dagens ledelsesstruktur med en administrativ og en faglig/vitenskapelig linje. På dette punktet får universitetsledelsen full støtte fra fagforeningene.

- En ledelsesstruktur med én linje og ikke to som i dag, vil gi universitetet en sterkere ledelse. Vi mener dette vil være bra for alle parter, og det vil gi fagforeningene en tydelig motpart i forhandlinger, sier fungerende leder i Forskerforbundet, Kristian Mollestad.
- Jeg kan skjønne at dette kan vekke en viss bekymring hos fakultetsdirektører og kontorsjefer, men i realiteten tror jeg at stillingsinnhold og stillingskodeks vil bli omtrent som i dag, legger han til.
- Forskjellen vil være at det formelle ansvaret er klart plassert hos den politiske ledelsen, presiserer han.

Flere alternative styringsmodeller

I høringsutkastet som ble lagt fram på møtet 25. februar, presenterte universitetsledelsen tre alternative modeller for en enhetlig ledelse av UiO. I Modell A har dekaner og instituttbestyrere den formelle myndigheten, mens styrene fungerer som rådgivende organer. I modell B er den formelle myndigheten plassert hos styrene, mens dekaner og instituttbestyrere leder med fullmakter fra styrene og fungerer som styreledere. Modell C innebærer en delt løsning med en todelt delegasjonslinje fra rektor og universitetsdirektør hvor noe myndighet delegeres til dekan og bestyrere og noe myndighet fra rektor til fakultetsstyrene og derfra til instituttstyrene.

Frykter avvikling av fakultets- og instituttstyrer

- Slik høringsnotatet er utformet, frykter vi at universitetets ledelse ønsker en ledelsesstruktur i tråd med modell A, sier Mollestad. - Et sentralt spørsmål for oss er hvor den enkelte ansatte og hvor vi som tjenesteorganisasjon skal ta ut vår medbestemmelsesrett. Vi har tro på at demokrati i et styre er bra for organisasjonen, og vi er sterkt imot en styringsstruktur hvor styrene reduseres til rådgivende organer, understreker han.

Fagforeningene har samlet seg om en modell hvor myndighet delegeres fra valgte styrer til valgte ledere (rektor, dekan og instituttbestyrere) i tråd med modell B i høringsutkastet. Denne modellen innebærer, ifølge Mollestad, en enhetlig ledelse tvers gjennom institusjonen, som samtidig er forankret kollegialt gjennom valgte styrer og ledere på alle nivåer.

- Denne modellen innebærer at de blir opp til det enkelte styre hvor stor myndighet den enkelte dekan og instituttbestyrer skal ha? Er det mulig å ha en enhetlig styringsstruktur dersom lederens rolle og myndighet varierer fra enhet til enhet?

- Hvordan dette skal gjøres i praksis, har vi ikke utredet, og dette er noe vi må jobbe videre med, svarer Mollestad. - Jeg er åpen for utstrakte fullmakter og ser for meg at en stor grad av delegering er nødvendig. Mye av det styrene i dag arbeider med, kan og bør delegeres for å gi en mer smidig og handlekraftig ledelse. Men det er helt klart saker som ikke kan delegeres, sier han og nevner budsjett- og tilsettingssaker som eksempler på saker hvor myndigheten bør ligge hos et styre og ikke hos en person.

Valgte og tilsatte ledere

- Ved en opprettholdelse av besluttende styrer på alle nivåer, vil man fortsatt kunne operere både med valgte og tilsatte ledere, står det i notatet fra fagforeningene. Betyr dette at dere støtter en ordning med tilsatte ledere?

- For oss er det viktig at hovedregelen bør være valgte styrer og valgte ledere, sier Mollestad. - Vi mener likevel at enheter som ønsker å tilsette en leder, bør få adgang til dette, og jeg ser ingen motsetning mellom en tilsatt leder og et besluttende styre. Det avgjørende i denne sammenheng er hvor stor grad av fullmakter dekan og bestyrere får fra sine styrer, og at ledere tilsettes for en begrenset periode, forklarer han.

Han forteller at notatet vil bli sendt til samtlige høringsinstanser. Mollestad understreker imidlertid at dette ikke representerer fagforeningenes høringsuttalelser i saken. - Det er slett ikke sikkert at dette er fasiten, men vi ser på dette som en ryddig modell som kan fungere, og vi ønsker å vise at det går an å se for seg en annen modell enn den ledelsen argumenterer for, sier han.

Emneord: Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 11. mars 2003 09:18 - Sist endret 10. des. 2008 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere