Eliteforskere venter på lokaler

Mer enn 500 søknader på ti vitenskapelige stillinger har strømmet til UiOs Senter for fremragende forskning Physics of Geological Processes. - Vi drukner i søknader fra hele verden. Men foreløpig har vi ingen steder å plassere våre nytilsatte, forteller professor Bjørn Jamtveit.

ENORM INTERESSE: - Vi drukner i søknader fra hele verden. Men foreløpig har vi ingen steder å plassere våre nytilsatte, forteller professor Bjørn Jamtveit.
Foto: Ståle Skogstad

Ni måneder er gått siden Norges forskningsråd i juni i fjor utpekte 13 nasjonale senter for fremragende forskning (SFF), hvorav tre ved UiO. Allerede da var det klart at senteret hvor geologer og fysikere samarbeider, skulle lokaliseres i fysikkbygningen på Blindern. Likevel sitter Jamtveit ennå på sitt gamle kontor i bygningen som rommer Institutt for geologi.

- Vi venter på at rommene vi er lovet i Fysikkbygningen skal klargjøres. Per i dag er ingen av senterets rom ferdigstilt. Slik det ser ut til nå, vil ikke våre SFF-lokaler stå ferdige før til høsten.

- Har dårlig tid!

Allerede etter tre og et halvt år skal sentrene igjennom en grundig evaluering. Kontraktene kan bli avsluttet om ikke kvalitetskravene er tilfredsstilt. Det vil bli stilt krav både til forskning, forskerutdanning og publisering.

- Vi befinner oss i en konkurransesituasjon hvor faglig produksjon er det eneste som teller. Effektiv forskning og undervisning ved senteret er avhengig av at fasilitetene er tilrettelagt. Vi har dårlig tid, poengterer Jamtveit.

Han viser til at senterets ledelse har brukt svært mye tid på diskusjoner med institutter, fakultet og Teknisk avdeling om lokalene.

- UiO er en organisasjon som har problemer med å ta opp i seg store satsinger på kort tid. Dette skyldes ikke manglende vilje hos ledelsen. Rektor har ved flere anledninger gitt klart uttrykk for at UiO prioriterer sine SFFer. Problemet er snarere at beslutningsprosessen er for delegert og tar for lang tid. Ønsker UiO eliteforskning, er ledelsen nødt til å være sterk og ta tak helt nede på grunnplanet for å effektivisere etableringsprosessen.

Jamtveit mener at etablering av sentere på størrelse med en SFF vil alltid skape problemer og trengsel på lokalt plan.
- Det er viktig at avgjørelser fattes på toppen slik at senterets egen ledelse slipper å kjempe om plass på lokalt plan med all den friksjon og tidsbruk dette fører med seg.

Toppforskere fra hele verden

Jamtveit sier at SFF-merkelappen gir status og gjør forskningsmiljøet mer synlig internasjonalt. Han forteller at senteret har søkere fra de beste universiteter og høgskoler både i Frankrike, England og USA.

- Etter at senteret lyste ut fem post doc-stillinger og 5-6 stipendiatstillinger, fikk vi opp til 50 e-postsøknader om dagen. Vi sluttet å telle da vi rundet 400, men er nå sikkert oppe i langt over 500 søkere. Søkerne er fra alle verdenshjørner, fra Australia, Indonesia, Midt-Østen, Øst-Europa, Afrika og Sør-Amerika - i tilegg til svært mange indere og kinesere. Vi har ingen problemer med å fylle stillingene våre med kvalifisert personale, spørsmålet er bare hvor de skal plasseres.

Flakshals

Medisinprofessor Ole Petter Ottersen, er leder for Centre for Molecular Biology and Neuroscience.

- SFF er noe helt nytt i norsk sammenheng. Vår erfaring så langt er at det har vært svært vanskelig å få alle brikkene til å falle på plass. Det er grunn til å spørre hvordan UiO kunne forberedt seg bedre på denne prosessen, sier han.

Ottersen understreker at senteret har en god dialog med universitetsledelsen. - Vi begynner å få på plass en funksjonsmessig og fysisk ramme omkring senteret vårt. Tilbygg til Domus Medica skal etter planen stå ferdig i slutten av 2005. Vi er helt avhengig av at den oppsatte timeplanen holder. Arealene er en flaskehals. Det hefter betydelig usikkerhet til framdrift og finansiering, påpeker Ottersen.

Ikke samlet

Professor Ragnar Winther er leder for senteret Mathematics for Applications. Senteret har fått tildelt lokaler i Niels Henrik Abels hus på Blindern, men selv befinner han seg ennå på et kontor i Forskningsparken.

- Senteret skal inn i lokaler som geografene skal flytte fra i løpet av mai. Etasjen skal pusses opp i juni. Et optimistisk signal er at vi skal kunne flytte inn over sommerferien.

Winther forteller at senteret er i ferd med å ansette stipendiater som det ikke finnes kontorer til. - Det betyr at det vil ta lengre tid å komme i gang med nye prosjekter som vi har planlagt. Vi får ikke full effekt av å være et senter når vi sitter hver for oss. Det er vanskelig å kjøre på for fullt når formalitetene og lokalitetene ikke er i orden, sier han.

- Grunn til utålmodighet

- Forskerne har grunn til å være utålmodige. Men jeg er usikker på om vi greier å øke tempoet i denne prosessen, medgir rektor Arild Underdal.
Han viser til at MN-fakultetet nå benytter muligheten til en større omrokkering av flere av sine fagmiljøer.

- Dette tar tid, hvor mye har jeg ikke oversikt over. Men det er ikke noe ønske fra vår side om å forsinke prosessen. Vi er er interessert i at sentrene kommer i gang for fullt så fort som mulig.

- Har UiO som vertsinstitusjon vært trege med å få på plass kontrakter mellom seg og Forskningsrådet?
- Det har drøyd, men det er ikke bare vår feil. Å utforme disse kontraktene har tatt mye lenger tid enn det Forskningsrådet og UiO antok. Sentrene er kompliserte konstruksjoner, og dette har vært et møysommelig puslespill, med eiendomsrett til forskningsresultater som én viktig brikke.

Kontraktene sendes ut

- Vi har hele tiden gardert oss mot forskjellsbehandling av sentrene. De siste nødvendige dokumentene mottok vi for et par uker siden og i disse dager blir kontraktene undertegnet og sendt ut til alle vertsinstitusjonene samtidig, forteller spesialrådgiver Viggo Mohr i Forskningsrådet.

- Kontraktene mellom Forskningsrådet og vertsinstitusjonenen forutsetter at sentrene får arbeidsvilkår og starter sin virksomhet fastsatt etter de planene som Forskningsrådet har fått oversendt.

Komplisert romkabal

Plan- og eiendomssjef ved UiO, Helga Sagsveen, forteller at Teknisk avdeling jobber kontinuerlig for at sentrene skal komme fortest mulig på plass i sine lokaler.

- Dette er en komplisert romkabal og flytteprosess med omfattende og kostbar ombygging og tilpassing. For å sikre økonomisk styring, må en slik prosess planlegges nøye. Prosessen krever også ombygging og tilpassing for de enhetene som må flytte ut for å gi plass til sentrene.

Emneord: SFF - Senter for fremragende forskning, Forskning, Geologi Av Trine Nickelsen
Publisert 20. mars 2003 09:24 - Sist endret 10. des. 2008 14:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere