"Jeg har ikke stemor, jeg, for hun er jo snill."
- Slik uttrykker en gutt sitt syn på farens samboer. Utsagnet
forteller oss at begrepet er negativt ladet - fremdeles, sier
Vølstad, som registrerer at folk blir litt flakkende i
blikket når en sier "stemor."
- Tradisjonelt har stemødre kommet "i mors sted" når de har
giftet seg med enkemenn med barn. Moderne stemødre kommer
vanligvis i tillegg til en biologisk mor som er en aktiv del
av barnas liv. Den moderne stemorrollen setter kvinner i en
utsatt og sårbar posisjon.
Selv er Vølstad stemor for andre gang. - Jeg har reflektert fryktelig mye over min egen situasjon, medgir hun.
Disse refleksjonene, samt en omfattende undersøkelse bygd på dybdeintervjuer med ni stemødre, har avstedkommet hovedfagsoppgaven i sosiologi: "Stemor, jeg? Om stemødres identitet og handlingsrom". I forrige måned ble Vølstad tildelt prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002.
Stemødre uten rollemodeller
Som tittelen på avhandlingen antyder, kan kvinner ha
vanskelig å vedstå seg en stilling og identitet som
stemor.
- Stemødrene blir stadig flere. Men det finnes vel knapt
positive forventninger i samfunnet til dem. Deres rolle er
anderledes enn tidligere fordi barna nå som regel har sin
biologiske mor i live. Sosiale og juridiske normer som kunne
bidra til å regulere forholdet, mangler. Det eksisterer ingen
rollemodeller og forbilder for hvordan disse kvinnene skal
være. Stemødre må derfor selv konstruere sin rolle, sier
Vølstad.
Identiteten og rollen som stemor utformer kvinnen hele tiden
i samhandling med familiens medlemmer.
- Kvinnen må få et mandat fra faren til å oppdra barna. Hun
har nemlig i utgangspunktet ingen juridiske eller moralske
rettigheter eller forpliktelser overfor barna. Derfor kan hun
- prinsipielt sett - verken ta med seg barnet til tannlegen
eller bestemme når barna skal legge seg. Om mannen ikke gir
henne et klart mandat, kan det gjøre forholdet mellom stemor
og stebarna problematisk.
Hvordan stemødre utformer sin rolle, er blant annet knyttet
til barnas alder.
- Båndene knyttes tettest når barna er små. Det ser også ut
til at det er den yngste i søskenflokken som kommer stemoren
nærmest, forteller Vølstad.
Undersøkelsen viser at stemødre lager seg en utfyllende rolle
i forhold til mannen.
- Om hun synes at mannen forsømmer barna sine, vil hun gå inn
og gjøre jobben for ham. Hun vil påta seg en mer omfattede
omsorgsrolle for sin manns barn; lage maten deres, bade dem,
vaske klærne deres, hjelpe dem med lekser. Og hun vil inngå i
tettere følelsesmessige relasjoner til barna. Stemødrene gjør
det fedrene ikke gjør. Jo bedre omsorg faren har for sine
barn, dess friere er kvinnen i sin rolle som stemor. Om faren
er fjern i forhold til barna og ikke oppfyller sine
samværsforpliktelser, vil stemor legge til rette for at han
skal få mulighet til å treffe dem.
Mannen - familiens sentrum
Vølstad viser i sin oppgave at mannen har en helt sentral
posisjon i stefamilien.
- Den i familien som alle er følelsesmessig knyttet til, er
mannen. Han blir derfor svært sentral. Og mye avhenger av ham
om tilpasningen til situasjonen som stefamilie skal gå bra,
sier hun.
- Idealet for samlivet er jo at kvinnen og mannen er de første for hverandre - og de eneste. Når mannen har barn fra før, tar kvinnen disse med "på kjøpet". Mange av kvinnene føler seg fortrengt og utestengt. Flere av informantene kjente seg forferdelig smålige, selv om de egentlig ønsket å være rause. En kvinne sa: "Det som er nytt for meg, er at når jeg sier //hopp,// så hopper de ikke!"
Vølstad peker på at fedrene ofte er såre og sliter med dårlig samvittighet fordi de har påført barna sorg ved å gå fra deres mor. - Men når far unnlater å sette grenser, må stemor gjøre det. Mange kvinner opplever dette som konfliktfyllt. Likevel: De fleste kvinnene jeg intervjuet, ga uttrykk for at de er fornøyd med forholdet de har til sine stebarn.
- Aldri vært så morsom!
Til det første møte med mannens barn fortalte kvinnene at de
hadde forberedt seg grundig og gikk inn for å bruke all sin
sjarm. En kvinne sa: "Jeg har aldri vært så morsom, verken
før eller seinere i mitt liv". Kvinnen presenteres nesten
alltid som "venn" og ikke kjæreste eller framtidig
stemor.
- Det er interessant å merke seg at det første møte nesten
alltid foregår på nøytral grunn. Det fikk meg til å forstå
hvor viktig reviret er. De fleste etablerer seg i nye hjem
uten "spøkelser" i veggene. Det er svært viktig for å unngå
konflikter, påpeker Vølstad.
I tillegg til territorium, er mat en viktig maktfaktor. Mat kan betraktes som en gave, og det oppleves derfor som ydmykende og sårende å få maten en har laget, "refusert". Det viser seg at barn bruker mat for å markere avstand til stemoren.
- Mitt inntrykk er at stemor alene med barna som regel er helt uproblematisk. Det er når far er til stede at det kan oppstå konflikter. Stemor kan opptre som mekler når stebarna er i tenårene og i opposisjon til sine foreldre. Stemor er engasjert, men ikke involvert. Hun fungerer derfor ofte som en god ventil, sier Vølstad.
- Mange informantene sa at de eneste problemene de opplevde ble skapt av barnas egen biologiske mor. Noen stemødre gir uttrykk for at de opplever at biologisk mor har "nakkegrep" på mannen, at hun for eksempel ringer seint hver kveld og fører lange samtaler med eksmannen om en bagatell.
Vølstad peker på at samfunnet og slekta helst støtter opp om den biologiske enheten - men ikke den nye familien. Det finnes få sosiale normer for stefamilier. Hvem skal inviteres i bursdager og konfirmasjon? Skal stemor være med på juleselskap hos barnas farmor og farfar?
- Vi vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette. Stefamilien er ennå ingen institusjon i samfunnet slik den biologiske familien er det. Vi manger juss på området og begreper som beskriver stefamilien, poengterer hun.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere