- Å utrydde verdens ondskap med våpen er en forskrudd tanke

USA har erklært at landet vil slå til først mot enhver mulig fiende.
- Noe av det meste skremmende med Bush-doktrinen er forestillingen om at USA kan utrydde sine fiender en gang for alle. Jeg er redd amerikanernes krig mot Irak er uunngåelig, sier Nils Butenschøn.

REVOLUSJONÆR RETORIKK: - Bush synes å følge det gamle revolusjonære slagordet "tvers igjennom lov til seier", sier Nils Butenschøn.
Foto: Ståle Skogstad

Verden står på terskelen til en ny krig. Lederen av verdens eneste politiske, økonomiske og militære supermakt synes å nære et sterkt ønske om å styrte den irakiske presidenten Saddam Hussein - og dét uten å ta hensyn til hva verden for øvrig måtte mene om et slikt angrep.

Uniforum har bedt Midtøsten-ekspert, førsteamanuensis i statsvitenskap og direktør ved Institutt for menneskerettigheter, Nils Butenschøn, om å kommentere situasjonen.

- Alt peker i retning av krig. Det er sterke rivninger i USA om Irak-strategien helt inn i Bush-administrasjonen, men det synes som om alle sentrale aktører gjør seg klar for et angrep mot regimet i Bagdad.Debatten nå gjelder mest hva som skal skje etter Saddams fall. Prosessen synes å ha fått en egentyngde ikke minst drevet frem av Bush' egen retorikk, påpeker han.

Revolusjonær agitasjon

Butenschøn viser til at George W. Bush i sine taler ganske snart etter terrorangrepene mot USA slo inn på en retorikk som har likhetstrekk med revolusjonær agitasjon. "Enten er dere med oss - eller dere er med terroristene," sa presidenten i en tale til verdens land den 20. september 2001.

- Bush synes å følge det gamle revolusjonære slagordet "tvers gjennom lov til seier," der han påberoper seg et "høyere" mål enn folkeretten, nemlig USAs interesser slik han velger å definere dem. Et annet typisk revolusjonært retorisk element er den tilfeldige identifiseringen av "onde" og "gode" makter i verden, der det er opp til ledelsen til enhver tid å utpeke de fordømte - i Bush' tilfelle: "ondskapens akse" bestående av Irak, Iran og Nord-Korea.

Butenschøn mener at noe av det mest skremmende med Bush-doktrinen er forestillingen om at det er mulig å utrydde "terroristene" én gang for alle.
- Å utrydde ondskapen gjennom væpnet makt, er en forskrudd tanke. Parallellen finner vi i en kommunistisk revolusjonsforestilling der det erklærte målet er å utrydde klasseskillene gjennom væpnet aksjon, eller i andre ekstreme ideologier med drømmer om å utrydde alle "negative elementer" og skape det "rene" samfunn.
Butenschøn understreker at retorikken i Bush' tilfelle bygger på USAs maktoverlegenhet.

- USA er i stand til å føre krig i land over hele kloden med liten fare for egne tap. Landet har en militær-teknologisk overlegenhet som verden aldri før har sett. Presidentens Nasjonale Sikkerhetsråd har nylig kommet med et dokument der det fastslås at USA aldri igjen vil akseptere at en enkelt stat eller en koalisjon av stater vil kunne bli like sterk eller sterkere enn USA. Hvis dette prinsippet bekreftes, er det en doktrine for verdenshegemoni, sier han.

Autoritære regimer gjør krigen mulig

- I en resolusjon fra et arabisk solidaritetsmøte i Damaskus tidligere denne månede,n heter det at et angrep mot Irak vil bli oppfattet som et angrep på hele den arabiske verden. Er det slik?

- Nei. De fleste regimer i den arabiske verden er primært opptatt av sin egen overlevelse, ikke som land eller samfunn, men som klansbaserte eller autokratiske regimer. De konservative monarkiene rundt Persiabukta har gjort seg avhengig av USA økonomisk og strategisk, noe som er en forutsetning for USAs maktpolitiske manipulering med regionen. Det er nettopp avhengigheten til verdens mektigste land som til syvende og sist styrer disse statenes opptreden.

- Amerikanerne er på sin side avhengig av at landene i regionen stiller baser og andre fasiliteter til rådighet, på tross av massiv motstand i befolkningen. Det faktum at disse USA-vennlige arabiske regimene ikke er demokratiske, gjør krigen mulig.

Butenschøn føler seg overbevist om at en viktig, om ikke tilstrekkelig, forklaring på terrorismens oppkomst i Midtøsten ligger i dette maktpolitiske samspillet mellom USAs stormaktsinteresser, inkludert støtten til staten Israel, og de udemokratiske arabiske regimenes overlevelsesstrategier.

- Etter 11. september er denne terrorismens reproduksjon bare blitt styrket. Terrorisme er et virkemiddel aktører tar i bruk i mangel av andre virkemidler. Terrorisme er en avmaktsstrategi, poengterer Butenschøn.

Norge på pinebenken

- Som medlem av FNs sikkerhetsråd kan Norge bli nødt til å velge mellom en amerikansk og en europeisk løsning på krisen i Irak. En selvstendig norsk linje er lite sannsynlig. I skrivende stund er det ikke klart om FN vil komme til å vedta en resolusjon som inneholder nye og strengere krav til Irak og med trussel om væpnet intervensjon dersom kravene ikke oppfylles, slik USA krever. Eller om det blir et kompromiss, primært mellom USA og Frankrike eller om Sikkerhetsrådet blir splittet og dermed handlingslammet. Diplomatiske signaler peker nå i retning av kompromiss. Det vil kunne redde Sikkerhetsrådet, men neppe freden, påpeker Butenschøn.

Han mener at om det skulle bli en splittelse mellom de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, vil det kunne få dramatiske konsekvenser for den fremtidige verdensordenen.

- Da kan Norge virkelig komme på pinebenken. Den tradisjonelle lojaliteten til USA vil bli utfordret av vår forankring av utenrikspolitikken i folkeretten og FN-prinsippene for konfliktløsning som er mer i tråd med blant annet Frankrikes tilnærming til Irak-spørsmålet. I spørsmålet om å gi amerikanerne godkjennelse for krig, kan Russland, Frankrike og Kina bli stående på den ene siden og USA og Storbritannia på den andre. Hva vil så Norge gjøre?

- Utenriksminister Jan Petersen har uttalt at Norge vil kreve et "folkerettslig" grunnlag for et mulig angrep mot Irak. Men utenriksministeren har unnlatt å si hva han mener med det. Han ønsker åpenbart en svakest mulig selvbinding for Norge før landet ta et standpunkt. Petersens holdning har ikke virket til å fremme en seriøs offentlig debatt om Norges orientering i det internasjonale landskapet.

Menneskerettighetene utfordres

Butenschøn hevder at menneskerettighetene i en rekke land er skjøvet i bakgrunnen etter 11/9, og viser til eksempler på vilkårlige arrestasjoner og mangelfulle rettsprosesser i kampen mot terrorisme.
- Menneskerettighetssystemet ble innført etter andre verdenskrig med referanse til de massive menneskerettighetsbruddene under krigen. Det er i vanskelige situasjoner vi særlig trenger å forsvare menneskerettighetene. Det er når vi utfordres til å forsvare grunnleggende rettigheter det vil vise seg om vi har lært noe av historien.

- USA, som verdens hypermakt, styres av et regime som mener at amerikanerne har rett til å benytte det maktpotensialet de faktisk rår over uten de begrensningene som folkeretten og et forpliktende internasjonalt samarbeid medfører. Dermed utfordres multilaterale organer som er satt opp for å løse globale problemer, inkludert hele det internasjonale systemet for forsvar av grunnleggende menneskerettigheter.

Menneskerettighetsdirektøren mener at noe av det mest ødeleggende i den aktuelle situasjonen er at amerikanerne motarbeider den internasjonale straffedomstolen i Haag som trådte i kraft i juli i år.

- Ja, USA undergraver endog domstolens integritet. USA truer vennligsinnede land med økonomiske sanksjoner om de ikke forplikter seg til å avstå fra utlevering av amerikanske borgere til straffedomstolen og mer enn antyder at de vil kunne bruke fysisk makt for å frigi eventuelle amerikanske fanger i Haag.

- Dette gir ganske skumle perspektiver med tanke på at USA fungerer som en rollemodell for andre stater. Vi ser en mengde eksempler på stater, under dekke av å kjempe mot terrorister, ser bort fra menneskerettighetene og humanitærretten når de forfølger egne motstandere. Det gjelder for eksempel russerne i forholdet til tsjetsjenerne, israelerne overfor palestinerne.

Etnisk rensning

Butenschøn er svært bekymret for palestinernes skjebne om krigen mot Irak settes i gang, og spesielt dersom Israel blir direkte involvert.
- Stadig flere frykter at Israel vil benytte anledningen til å "overføre" hundretusener av palestinere fra de okkuperte områdene til nabolandene, særlig Jordan. Palestinerne teller nå totalt om lag 8 millioner mennesker, hvorav ca. 3 millioner i de okkuperte områdene. Skrekkscenariet er at israelerne vil gjennomføre etnisk rensning for å tvinge gjennom en endelig løsning på konflikten med palestinerne. Konflikten er nå fullstendig fastlåst i et fryktens gjensidige terrorgrep.

- Situasjonen er utålelig - ikke bare for palestinerne, men også for israelerne. Og dét bør den være også for det internasjonale samfunnet.

Emneord: Terror i USA Av Trine Nickelsen
Publisert 24. okt. 2002 12:45 - Sist endret 10. des. 2008 14:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere