Norsk Ordbok: Lang sluttspurt for landets største ordbok

Diktere, forfattere, forskere, journalister og andre med språklig nysgjerrighet og skrivetrang intakt: Gled eder! I jubileumsåret 2014 vil nemlig samtlige tolv bind av Norsk Ordbok være født. Det er intet mindre enn 46 år før termin. Ordboka er et skattkammer for dem som vil fornye sitt språk, enestående i europeisk sammenheng fordi den inkluderer alle landets dialekter.

I arkivet til Norsk Ordbok finnes det flere millioner sedler med ord. En spesiell "seddel" er denne - en bunadsstrømpe med 23 lapper påskrevet ord for de forskjellige strikketeknikkene.
Foto: Ståle Skogstad

Blant bokverkets 300 000 oppslagsord vil det garantert være et vell av ord som du aldri før har sett for dine øyne, ord som nærmest roper på å bli brukt. Til hvert enkelt av dem er det knyttet vifter av betydninger og nyanser.

For det det her er tale om, er ikke bare det største ordboksverket i landet over nynorsk - men det omfatter også alle de norske dialektene. På Blindern sitter språkforskere med intet mindre enn det fremste vitenskapelige ordboksprosjektet i Norge mellom hendene. Og der har det vært en god stund.

- Arbeidet med Norsk Ordbok begynte for 70 år siden. Nå er vi kommet til bokstaven H i alfabetet, forteller Kristin Bakken ved Seksjon for leksikografi og målføregransking ved Universitetet i Oslo. 1. juni i år ble hun tilsatt som prosjektdirektør for det som går under navnet Norsk Ordbok 2014. Kulturdepartementet ser nemlig helst at prosjektet skal være ferdig til tohundreårsmarkeringen av Grunnloven. I det tempoet som arbeidet hittil har vært ført, hadde kalenderen vist år 2060 før forskerne kunne sette siste punktum.

Fra H til Å på tolv år

- Blant publikum er det blitt reagert på at det skulle ta 130 år å lage denne ordboka. Utålmodigheten vant gjenklang på Stortinget, og i fjor ble det lovt penger til økt innsats. Forutsetningen for at vi skal bli ferdige til 2014, er at bevilgningen opprettholdes, understreker Bakken. Det er Stortinget som bevilger penger til lønnsutgifter. Nylig vedtok også Kollegiet å støtte prosjektet økonomisk.
- Vi er avhengig av at UiO dekker driftsutgifter og infrastruktur for prosjektet i de tolv åra som skal til for å fullføre det.

Å gå fra bokstaven H til bokstaven Å på tolv år, krever målrettet innsats og grundig planlegging.
- Vi har knapt med tid. Nå er vi midt inne i en oppbyggingsfase og skal snart i gang med å tilsette flere folk og innarbeide nye rutiner. I dag arbeider ni personer i prosjektet. For å komme ned på beina i rett tid og med kvaliteten intakt, har vi kommet til at det trengs 28 stillinger. Vi håper vi får etablert en stabil stab. Hittil har vi kunnet registrere stor interesse for å bli med i prosjektet, konstaterer Bakken, som legger til at det også er opprettet et eksternt styre som prosjektledelsen skal rapportere til.

- Språket er uendelig

- Språket er uendelig. Vi ønsker å ta inn alt vi kan, men er nødt til å sette grenser, sier hun.
- Ja, språket har en tendens til å svelle mellom hendene våre. Det nye prosjektet innebærer imidlertid strammere utvalgskriterier, legger Lars S. Vikør til. Han er hovedredaktør for Norsk Ordbok og har arbeidet med verket siden 1993.

- Vi nedtegner de ofte mange betydningene av hvert oppslagsord, setter dem i forhold til hverandre og ordner dem i hierarki. Vi har med historikk og geografisk utbredelse, sier han.
- I, gå og ha er eksempler på ord som det er forferdelig vanskelig å beskrive og kan fylle flere sider i ordboka. Sjeldnere ord er det som regel enklere å beskrive.

Frivillige ordsamlere

Da arbeidet med ordboka startet på 1930-tallet, ble det bygd opp nettverk av frivillige medhjelpere i hele landet, både fagfolk og "vanlige" folk med kjærlighet til språk - mest folkeskolelærere, men også interesserte fra andre yrkesgrupper. Mer enn 1000 ulønte samlere har opp gjennom årene sendt inn kartoteksedler med opplysninger om ordbruk, ordformer og ordbetydninger fra dialektene sine. De har også skrevet ned ord fra nynorsk skjønnlitteratur og sakprosa. Hele arkivet inneholder nå 3,2 millioner sedler.

- De fleste orda i ordboka er dokumentert med mange sedler, enkelte ord har hundrevis av belegg, forteller Vikør. Det frivillige arbeidet fortsatte på 50- og 60-tallet, men senere har det vært lite nyrekruttering, og nå får en inn nytt materiale på andre måter.

Materialet for ordboka går tilbake til 1600-tallet, da prester begynte å gjøre dialektopptegnelser. Men det er likevel lite materiale fra før Ivar Aasens tid. Han ga ut den første ordboka si i 1850, og fra da av har forskerne mye materiale å ta av.
- Vi sporer røttene til hvert enkelt ord. De fleste ordene har gammelnorsk opprinnelse. Via dialektorda knytter vi dermed nynorsk til gammelnorsk, poengterer Kristin Bakken.

Ord på data

Gjennom Dokumentasjonsprosjektet ved HF-fakultetet er seddelarkivet med ordsamlingene nå overført på data. Sentrale verk fra nynorsk litteratur er skannet inn. Dermed blir innholdet tilgjengelig for flere, ikke bare for ordboksstaben selv. Det er mulig å søke i og sortere sedlene på mange måter, for eksempel å søke etter alle sedlene fra ett sted i landet eller fra én enkelt forfatter.
- Hele underlaget for ordboka er - eller skal etter hvert bli - tilgjengelig for folk flest. Det burde være egnet til å glede både lek og lærd, sier Vikør.

Gir gamle tradisjoner evig liv

Selv om Norsk Ordbok skal reflektere dagens språk, er det mye interessant historisk stoff i den. Ordboka reflekterer livsformer og tradisjoner som er i ferd med å bli borte.
- En type ord som kjennetegner Norsk Ordbok, er de som er knyttet til tradisjonelt jordbruk, skogbruk og fiske, folkelige ord for planter, dyr og naturforekomster, samt ord knyttet til gamle kulturuttrykk som folkemusikk og dans. Til hver gammel arbeidsform hører det et helt begrepsapparat, tenk bare på bygging, lafting, veving og strikking, sier Bakken.

- Dette er norsk kulturhistorie ikledd språk. Jeg har en veldig godhet for livet som er reflektert i de ordene som nedfelles i ordboka - og dermed går et evig liv i møte.

Norsk Ordbok

· Norsk Ordbok er en heldekkende vitenskapelig ordbok over det nynorske skriftspråket og de norske dialektene
· Ordboka skal omfatte tolv bind. Bind fire blir ferdig i år
· Prosjektet er forankret ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, UiO
· Arbeidet startet i 1930, og ordboka skal være ferdig til grunnlovsjubileet i 2014
· Prosjektet vil koste Staten 15 millioner kroner hvert år de neste tolv årene

Kjenner du ordet gullmund? Smakebit fra Norsk Ordbok:
gullmund subst. 1) (i e tid) filledokke, staur (ar) (med klede på) som ungdomar (oftast gutar) tidleg andre påskedag la i senga el utanfor døra til ei framleis sovande gjente (el gut) som på denne måten skulle dårast, fjetrast (VestfBråv.; GamVestf I,85): gå med Guldmund (NFL32Bugge 131) / gje Gullmund (GamVestf II,68).

Emneord: Lingvistikk, Nynorsk Av Trine Nickelsen
Publisert 5. juni 2002 12:15 - Sist endret 10. des. 2008 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere