På go'fot med miljøet?

Et areal tilsvarende elleve fotballbaner må til for å tilfredsstille hver enkelt osloborgers forbruk. Som første by i Europa, har Oslo fått beregnet sitt "økologiske fotavtrykk".

-Siktemålet med et økologisk fotavtrykk er å knytte forbruket vårt opp mot et globalt rettferdighetsperspektiv, sier William Lafferty.
Foto: Trine Nickelsen

Et økologisk fotavtrykk er en indikator som forteller oss hvor mye produktivt jord- og landareal som skal til for å tilfredsstille byens forbruk. Det kan for eksempel dreie seg om beitearealer for sau i Norge, arealer i Brasil som brukes til kaffedyrking eller områder der byens søppel samles.

Hver enkelt osloborger har et økologisk fotavtrykk på 80 000 kvm. Det er det samme som elleve fotballbaner. Dersom alle i verden var som oss, ville vi trenge tre ekstra kloder for å tilfredsstille forbruket.

Biffen, bilen og boligen

Det viser en rapport som ble lagt fram av forskningsprogrammet ProSus ved Senter for utvikling og miljø, UiO, og stiftelsen Vestlandsforskning i mars. ProSus har over flere år utviklet kompetanse på spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling.

Det gjennomsnittlig tilgjengelige areal for hvert menneske på Jorda er 1,9 hektar. Til sammenlikning bruker en nordmann 6,14 hektar, mens en nordamerikaner legger beslag på 12,3 hektar av Jordas produktive areal.

I Oslo står husholdningene for så mye som 95 prosent av det samlede fotavtrykket. Særlig er det de tre b-er som bidrar til å gjøre fotavtrykket stort: biffen (forbruk av mat), bilen (forbruk av persontransport) og boligen (det boligrelaterte forbruket). I hovedstaden utgjør mat femti prosent av det økologiske fotavtrykket, det er fem prosent større enn resten av landet.

Likevel belaster oslofolk det globale miljøet mindre enn landsgjennomsnittet. Blant annet er bilandelen og boareal per person betydelig lavere.

Imidlertid er utslippet i forbindelse med flyreiser en god del høyere i Oslo enn i landet for øvrig, viser rapporten som er utarbeidet med støtte fra forskningsprogrammet "Osloforskning" - et samarbeid mellom UiO og Oslo kommune. Programmet skal fremme forskning som henter sitt tema fra Oslo.

Lokal innsats

- Indikatoren økologisk fotavtrykk er et pedagogisk redskap basert på grundig målearbeid, påpeker direktør og forskningsleder ved ProSus, William M. Lafferty.
Sammen med 90 andre europeiske kommuner er Oslo nå med på å prøve ut ti felles indikatorer for bærekraftig utvikling i det såkalte "European Common Indicator Project" (ECIP).

- Et viktig siktemål med å utvikle slike indikatorer, er å få til mer effektivt politisk arbeid for bærekraftig utvikling og å bistå myndighetene. Den største gevinsten er å synliggjøre hvilke forbrukskomponenter som gir størst belastning på Jorda. På det grunnlaget kan en sette i verk mer politisk nyanserte miljøtiltak i en by.

En annen viktig målsetting med dette er å knytte dagens forbruk opp til et globalt rettferdighetsperspektiv.
- Det er lett å komme med politiske uttalelser om en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Men det finnes få indikatorer som kobler sammen forbruk og et rettferdig samfunn, konstaterer Lafferty.

- Den forrige regjeringen viste svært liten interesse for bærekraftig forbruk. De senere årene har vi kunnet registrere en svakere innsats på dette feltet nasjonalt. Arbeidet med å få til en mer bærekraftig utvikling blir imidlertid tatt langt mer på alvor på lokalt plan.

Emneord: Miljøforskning, Sentrene Av Trine Nickelsen
Publisert 26. apr. 2002 15:41 - Sist endret 10. des. 2008 15:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere