Zimbabwe foran et skjebnevalg

- Zimbabwe er et autoritært samfunn som går mot diktatur. Bare internasjonalt press kan forhindre det, sier Zimbabwe-eksperten Helge Rønning. Det er stor bekymring for at Robert Mugabe, som har hatt makten i 22 år, ikke vil akseptere et nederlag i presidentvalget 9.-10. mars. Valgkampen har vært preget av terror mot opposisjonen og innføring av nye repressive lover.

- Den terroristiske og illiberale tendensen hos Mugabe har vært der fra begynnelsen av, men ble delvis dekket over av forsoningspolitikken overfor det hvite mindretallet, sier Helge Rønning.

Den ferske anklagen om høyforræderi mot opposisjonens presidentkandidat, Morgan Tsvangirai, lover ikke godt for presidentvalget i Zimbabwe 9. og 10. mars.

- Videoen som skal bevise at Tsvangirai planla et attentat mot Mugabe, er klippet i stykker og satt sammen igjen. Dette er bare en ny provokasjon fra Mugabes side, kommenterer Helge Rønning, professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Siden 1988 har han vært koordinator for et medieprosjekt mellom UiO og University of Zimbabwe og kjenner mange av journalistene i den uavhengige pressen.

På vei mot diktatur?

I Zimbabwe finnes ingen forhåndssensur av mediene, derimot er represalier vanlig. Daily News, landets eneste uavhengige dagsavis, har opplevd flere bombeattentater. Kritiske journalister, menneskerettighetsaktivister og opposisjonspolitikere blir jevnlig banket opp av regjeringstro bander eller arrestert og torturert. De to siste årene er minst hundre drept i politisk motivert vold. Opposisjonens møter blir jevnlig stanset. I januar i år vedtok så parlamentet, etter å ha blitt hardt presset av regjeringen, flere lover som innskrenker demokratiet og ytringsfriheten. Blant annet er det blitt ulovlig å kritisere presidenten og politiet.

- Hvis det hadde vært frie og rettferdige valg, ville Morgan Tsvangirai uten tvil ha vunnet. Den nye valgloven gjør det svært vanskelig for studenter og folk i byene å registrere seg som velgere. Det er nettopp i byene at opposisjonen har sterkest støtte. I tillegg kommer faren for valgfusk. Valgloven forbyr utenlandske valgobservatører, men Mugabe gikk tilbake på dette på grunn av internasjonalt press, sier Rønning.

Etter først å ha tillatt valgobservatører fra EU, utviste zimbabwiske myndigheter i slutten av februar lederen for observatørgruppen. EU trakk da ut hele gruppen i protest. En uke før valget er det fortsatt observatører fra Norge, Sør-Afrika og Det britiske samveldet til stede, men det er usikkert om de får bli. Sørafrikanerne er flere ganger blitt angrepet med steiner av Mugabe-tilhengere.

Terroristisk og illiberal tendens

- Den terroristiske og illiberale tendensen hos Mugabe har vært der fra begynnelsen av, men ble delvis dekket over av forsoningspolitikken overfor det hvite mindretallet, sier Rønning. -Men tendensen ble tydelig fra slutten av 90-tallet da Zimbabwe opplevde en sosial krise på grunn av den feilslåtte økonomiske politikken, den kostbare krigen i Kongo hvor Mugabe fortsatt holder store styrker, og AIDS-epidemien. En ny generasjon zimbabwere, som ikke hadde opplevd frigjøringskampen, begynte å reise egne krav.

Ved parlamentsvalget i 1995 var det i realiteten ingen opposisjonskandidater, men snart vokste det fram en opposisjonsbevegelse med utgangspunkt i fagbevegelsen, de unge i byene, de frivillige organisasjonene og kirken. Denne Movement for Democratic Change (MDC) er i dag det viktigste opposisjonspartiet og ledes av Morgan Tsvangirai.

Ingen landreform i løpet av 20 år

- Folkeavstemningen om ny grunnlov i februar 2000 ble en protest mot Mugabes politikk. Mugabe forstod at hans parti, ZANU-PF, også risikerte å tape parlamentsvalget i juni samme år. Det var nå de såkalte krigsveteranene begynte å okkupere hvite gårder, og volden mot opposisjonen ble intensivert. Regjeringspartiet vant valget med knapt flertall, forteller Rønning.

- Det har eksistert konkrete planer om en landreform i Zimbabwe siden tidlig på 90-tallet. Men regjeringen foretok seg ingenting før den så at den kunne bruke landreformen for sine egne politiske formål. Landokkupasjonene har ført til at jordbruksproduksjonen har falt dramatisk slik at det er fare for matmangel i løpet av sommeren. Det er en av grunnene til at Mugabe vil ha presidentvalget så raskt som mulig, tror Rønning.

Internasjonalt press nødvendig

Det er også opposisjon innad i ZANU-PF mot Mugabes linje. Mugabe er 78 år og syk, og partiet må tenke på en etterfølger.

- Hvis Tsvangirai vinner og blir innsatt som president, vil den nåværende politiske eliten miste en del av sine privilegier, og det vil bli etterforskning av den omfattende korrupsjonen. Derfor motsetter regjeringen seg så sterkt et maktskifte, sier Rønning.

- Jeg har imidlertid tro på at man ved et betydelig internasjonalt press kan unngå katastrofen: En borgerkrigstilstand eller et militærkupp. Det er nå helt nødvendig med en forandring i Zimbabwe etter så mange års vanstyre.

Emneord: Internasjonalisering, Zimbabwe Av Lars Hoff
Publisert 7. mars 2002 14:12 - Sist endret 10. des. 2008 16:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere