En kamp om liv og død

Hvert år tar flere hundre nordmenn sitt eget liv. Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) ved Universitetet i Oslo tilbyr i år for første gang en videreutdanning i selvmordsforebyggende arbeid. - Vi kjenner ikke til noe annet studium i verden som går i dybden i den grad som vi gjør, forteller professor Lars Mehlum og undervisningskonsulent Dag Willy Tallaksen.

Norge er et av de land i verden som har høyest andel selvmord blant unge mennesker. Ca. 30 prosent av dødsfall blant menn under 25 år skyldes selvmord..
Foto: Ståle Skogstad

- Vi ønsker å bygge opp regional ekspertise om selvmord og selvmordsforebyggende arbeid. Målsettingen med det nye studiet er å utdanne personer som kan være ressurspersoner i lokalmiljøet, sier professor Lars Mehlum.

Dag Willy Tallaksen er undervisningskonsulent ved SSFF og faglig ansvarlig for det nye studiet. Han forteller at utdanningen er organisert som et deltidsstudium med 20 vekttall fordelt over to år og to uker samlet undervisning hvert semester. Studentene er delt inn i tre regionale grupper, som i tillegg skal samles en gang i måneden. Den øvrige undervisning og kommunikasjon vil i hovedsak skje via nettet.

- Det er mange misforståelser om selvmord også blant helsepersonell, sier Tallaksen. - En av mytene om selvmord er at personer som snakker om å begå selvmord, vanligvis ikke kommer til å gjøre det. Dette er ikke riktig. At en person snakker om å begå selvmord, er et viktig risikotegn.

Gutter velger raske og voldsomme metoder

At det er langt flere unge gutter enn jenter som tar sitt eget liv, er imidlertid ingen myte. Mette Ystgaard har forsket mye på ungdom og selvmordsproblematikk.

- Hvorfor er selvmordsandelen høyere blant gutter enn blant jenter?

- En hypotese ligger i det faktum at gutter i større grad enn jenter velger raske og voldsomme metoder som skyting og henging, mens jenter i større grad velger forgiftning, og derfor også har større sannsynlighet for å bli reddet, svarer hun. - En del selvmord blant ungdom er impulsstyrte, og vi vet at gutter noe oftere enn jenter har tilgang til skytevåpen, legger hun til. Hun trekker fram bedre sikring av skytevåpen i private hjem som et viktig felt når det gjelder å forebygge selvmord. - En tredel av norske hjem har minst ett skytevåpen. Det dreier seg om jaktvåpen, beredskapsvåpen og sportsvåpen, forteller hun.

Andre hypoteser er mer knyttet til kjønnsroller. - Gutter kan ha færre arenaer å gjøre suksess på, og terskelen for å søke hjelp og utnytte et støtteapparat kan være høyere blant gutter, mener Ystgaard.

Hun leder den norske delen av det europeiske samarbeidsprosjektet Child and Adolescence Self-harm in Europe (CASE-studien) . - Vi vet at villet egenskade som ikke fører til døden, er et utbredt problem blant unge. Dette bekymrer ikke bare på grunn av den belastningen det påfører de unge og deres nære, men også fordi villet egenskade uten dødelig utfall er den viktigste risikofaktoren for senere selvmord, sier hun.

Selvmordsforsøk blant ungdom

Ystgaard forteller at en norsk skoleundersøkelse fra 1994, den såkalte Ung i Norge-studien, anslo at 8,3 prosent av ungdom under 20 år har prøvd å ta livet av seg en eller flere ganger i løpet av oppveksten. - Målsettingen med CASE-studiener å finne ut hva slags skade ungdommer påfører seg, hvilke motiver som ligger bak, hvorvidt og hvor ungdom søker hjelp og hva slags hjelp de får. Ut fra dette ønsker vi å få grunnleggende kunnskaper som kan gi holdepunkter for mer målrettede forebyggende tiltak, sier hun.

I løpet av prosjektperioden skal det samme skjemaet fylles ut av 15-16- åringer i flere europeiske land. I Norge er spørreundersøkelsen gjennomført, og i løpet av et års tid skal analysen være fullført og resultatene foreligge. Ystgaard forteller at funnene så langt tyder på at tallene ikke vil bli lavere.

- Vi vet at mange unge med psykiske problemer ikke fanges opp av hjelpeapparatet. Derfor er det viktig at man går inn i den videregående skolen og underviser elevene om psykiske lidelser. Selvmordstanker kan være vanskelige å formidle, og det er viktig at voksne tar opp slike temaer og åpner for at dette er noe det går an å snakke om, understreker Ystgaard.

Et annet større prosjekt der mange av de ansatte ved SSFF er involvert, er Akerprosjektet , en prospektiv oppfølgingsstudie av selvmordsforsøkere. Ystgaard samarbeider med Ingebjørg Hestetun om delprosjektet Svikt og traumer i oppveksten, senere negative livshendelser og sosial støtte. En studie av selvmordsforsøkere.

Fysiske og seksuelle overgrep

- Vi intervjuer selvmordsforsøkere om livet deres, og vi følger dem i løpet av det første året etter selvmordforsøket, forteller hun. - I første omgang har vi sammenliknet svarene vi har fått fra personer som har forsøkt å begå selvmord for første gang, med svarene fra personer som har flere selvmordsforsøk bak seg. I gruppen med repeterende selvmordsforsøk finner vi flere fysiske og seksuelle overgrep i oppveksten. Dette er helt klart en faktor som disponerer for selvmord senere i livet, og det er viktig at man i møte med ungdom som gjør selvmordsforsøk, er klar over at dette kan være en bakenforliggende faktor.

Ystgaard understreker at det på ingen måte er slik at alle som tar livet av seg, har hatt det ille i oppveksten. - En betydelig andel har hatt en god og normal oppvekst, sier hun.

Hun ser fram til å diskutere forskningen med studentene. - I studentgruppa har vi sykepleiere, sosionomer, to prester, en politimann, noen lærere og et par barnevernspedagoger. De fleste har lang erfaring og god innsikt i selvmordsproblematikk. Studentenes ulike yrkesbakgrunn og ståsteder vil hjelpe oss til å se på funn og problemstillinger fra nye og ulike innfallsvinkler, sier hun.

Rusmisbruk en viktig risikofaktor

- Gjennom arbeidet mitt har jeg i ulike sammenhenger møtt mennesker som har forsøkt å ta livet sitt, og jeg har vært i kontakt med mennesker som senere har tatt sitt eget liv. Jeg har sett mye lidelse og jeg har sett hvor mange all righte folk vi mister gjennom selvmord, sier Astrid Berge Norheim.

Astrid Berge Norheim er udannet sykepleier med videreutdanning i administrasjons- og organisasjonsvitenskap og psykiatri. Hun arbeidet i mange år ved akuttmottaket ved Haukeland sykehus og har flere ganger vært med på å ta imot pasienter som har forsøkt å ta sitt eget liv. Hun har også arbeidet i ti år med utredning og behandling av rusmisbrukere. - Rusmisbruk er i likhet med psykiske lidelser en viktig risikofaktor for selvmord, sier hun.

I dag arbeider hun som psykiatrisk sykepleier ved Ungdomspsykiatrisk akuttenhet på Ullevål sykehus, men skal snart bli en del av et rehabiliteringsteam ved Vinderen distriktspsykiatriske helsesenter.

Studerer selvmord

Astrid Berge Norheim er en av tjueen studenter på det nyopprettede studiet Videreutdanning i selvmordsforebyggende arbeid ved Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging.

Hun forteller at studiet så langt svarer til forventningene. - Jeg har tilbakelagt en uke med felles undervisning og møtt mange dyktige forelesere. Seksjonen har også vært flink til å legge forholdene til rette for at studieprosessen skal komme fort i gang. Jeg føler at studentene allerede den første uken er blitt en sammensveiset gjeng, sier hun. Studentene utgjør ifølge Berge Norheim en gruppe modne og svært motiverte mennesker fra hele landet.

- Du arbeider med selvmordsproblematikk til daglig og skal nå også studere selvmord. Har du to triste år foran deg?

- I møtet med døden ser du ekstra klart hvor verdifullt livet er, og det føles svært godt å kunne bidra til at mennesker velger livet, svarer hun. - Jeg håper at jeg ved hjelp av dette studiet kan få større innsikt i faresignalene for selvmord og ikke minst i hvilke ressurser som kan bidra til at mennesker kommer seg gjennom lidelse uten å ta sitt eget liv. Men samtidig er det også viktig at vi lærer oss å takle egne følelser i de tilfeller hvor vi ikke lykkes, legger hun til. - Vi kan aldri overta ansvaret for andres liv og valg.

SELVMORD I NORGE
De siste ti årene har mellom 500 og 700 nordmenn begått selvmord hvert år. I tillegg til dette kommer flere tusen selvmordsforsøk. Norge har i løpet av de siste 20 årene beveget seg fra å være et land med få selvmord til en posisjon midt på treet. Rundt 1,3 prosent av dødsfall i Norge registreres som selvmord. Norge er et av de land i verden som har høyest andel selvmord blant unge mennesker. Ca. 30 prosent av alle dødsfall blant menn under 25 år og ca. 20 prosent av dødsfall blant kvinner i denne aldersgruppen, skyldes selvmord. Totalt sett er det tre ganger så mange menn som kvinner som tar selvmord. I aldersgruppen under 25 år er det fire til fem ganger flere menn, og i aldersgruppen over 80 er tallet seks ganger så høyt.

Av Grethe Tidemann
Publisert 14. mars 2002 15:46 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere