- Det nye, 5-årig studieløpet er ikke en lektorutdanning

Den nye stortingsmeldingen om lærerutdanning ble lagt fram 22. mars. - Den femårige lærerutdanningen vi legger opp til ved universitetene, er en meget interessant modell. Men jeg vil ikke kalle den for en "lektorutdanning", sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet da hun la fram hovedinnholdet i meldingen torsdag denne uka.

- Vi ønsker å gjøre læreryrket til et attraktivt, interessant, mangfoldig og krevende yrke, mener Kristin Clemet.
Foto: Trine Nickelsen

Den hundre sider store stortingsmeldingen fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) omfatter alle typer lærerutdanninger. Bakgrunnen for meldingen er Innst. S. nr. 337 og St. meld. nr. 27 (2000 - 2001) Gjør din plikt - krev din rett og behovet for en vurdering av lærerutdanningene i forhold til nytt gradsystem i høyere utdanning.

- Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å få en god skole - og en stadig bedre skole. Vi ønsker å gjøre læreryrket til et attraktivt, interessant, mangfoldig og krevende yrke, understreket statsråden.

To studieløp

Departementet legger opp til at universitetenes lærerutdanning skal organiseres på to måter. Den ene modellen omfatter et 5-årig integrert studieløp opp til mastergrad, særlig i språk og realfag. I den andre modellen kan praktisk-pedagogisk utdanning bli tatt i etterkant av en bachelorgrad eller mastergrad. Samlet utdanningslengde blir da henholdsvis fire eller seks år.

- Ved universitetene kan veien til læreryrket altså være flere. En kan tenke seg en treårig utdanning som jeg populært kaller: "bachelor i adjunkt", en 3+2-modell - et integrert studieløp til master: "master i lærer", eller en mastergrad på fem år og deretter praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), til sammen 6 år: "master i lektor". Jeg vil reservere lektorbegrepet til den siste, sa Clemet.
- Nå er det opp til universitetene å bruke fantasi og kreativitet for å utvikle spennende studieløp.

- Vil de studentene som følger den nye 5-årige utdanningsmodellen sikre den kvaliteten på lærerne som statsråden etterlyser?

- 75 prosent av lærerne som har sin utdannelse fra universitetet har kun cand.mag.-grad. 25 prosent av lærerne har hovedfag. Det er en utfordring å få flere av dem som ønsker å gå ut i skolen til å velge fordypning ved universitetene. Det er altså et mål for regjeringen at flere lærere med mastergrad arbeider i skolen, understreket statssekretær Bjørn Haugstad.

Departementet understreker i meldingen universitetene framover bør arbeide for å legge til rette for integrerte 5-årige lærerutdanningsløp fram til mastergrad. Ved å tilby integrerte studieløp kan universitetene styrke sammenhengen mellom studiefag og skolefag, og sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksisopplæring.

Departementets tilrådinger

· Praktisk-pedagogisk utdanning vil fremdeles ha et omfang på 60 studiepoeng, herav 30 studiepoeng pedagogikk, 30 studiepoeng yrkes-/fagdidaktikk og 12-14 ukers praksis integrert i studiene.

· Praktisk-pedagogisk utdanning kan organiseres på heltid, deltid, desentralisert og som netttilbud.

· Praktisk-pedagogisk utdanning kan bli gitt i etterkant av et fagstudium eller inngå som del av en grad.

· Universitetene bør utarbeide 5-årige integrerte studieløp fram til mastergrad, særlig innen realfag og språkfag.

Emneord: Undervisning Av Trine Nickelsen
Publisert 22. mars 2002 16:13 - Sist endret 10. des. 2008 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere