- Absurd å kutte lærerutdanningen

- Det er ikke mulig å få til en femårig lektorutdanning uten samtidig å forringe den faglige kvaliteten sterkt. Det mener bestyrer ved Historisk institutt, professor Jorunn Bjørgum.

- Det er vanskelig å se noen grunn til at Norge, et av verdens rikeste land, ved inngangen til det såkalte kunnskapssamfunnet, skal redusere den faglige kvaliteten på sitt utdanningssystem ved å forkorte utdanningstiden for store deler at lærerstanden med ett helt år. Det synes jeg er ganske absurd, sier Jorunn Bjørgum.
- Å redusere det faglige innholdet i utdanningen, betyr en gedigen forringelse av den norske lærerstanden.

- Kutt heller pedagogikken

Hun stiller seg undrende til at den faglig-pedagogiske utdanningen skulle skjermes når resten av studiet kortes ned.

- Når en kutter i fag, bør en også kutte de faglig-pedagogiske elementene. PPU bør ikke lenger omfatte 60 studiepoeng, altså ett helt års studier. Et halvt år PPU burde være nok. Vi mener at det er mye som taler for å styrke den faglige utdanningen studentene har med seg ut i skolen. For å sette det litt på spissen kan man si at dersom man ikke har noe å lære bort, kan det ikke kompenseres av evne til å lære bort rent generelt.

Hun mener at det derimot er grunn til å tro at kandidater som kommer ut i skolen, vil utvikle gode læreregenskaper etter hvert, ikke minst gjennom rådføring med erfarne lærere.

- I høringsuttalelsen om universitetets lærerutdanning går Historisk institutt inn for at dagens fireårige og seksårige lærerutdanning fortsatt bør ha samme lengde som i dag.

- Forskningsaspektet viktig

Bjørgum peker på betydningen av hovedfagsstudiet.
- Koblingen til den forskningsbaserte utdanningen er viktig å ha med til skolen. Allmennfakultetenes hovedfagstilbud og den kompetanse fremtidige lektorer får ved den faglige konsentrasjonen og metodeopplæring som hovedfagsstudiene innebærer, passer som hånd i hanske til de nye fagplanene og undervisningsformene som er innført i skolen. Med tanke på skolens krav blant annet til prosjektarbeid, bør forskningsaspektet ved hovedfaget føres over i den nye mastergraden, sier Jorunn Bjørgum.

- Forskningskontakten etterspørres i dagens skole. Når kandidater går ut i den videregående skolen uten hovedfag får ikke skolen de lærerne de regner med å få.

Nært forhold til skolen

- Våre kandidater utgjør en stor andel av de studentene som tar PPU og velger skolen som arbeidsplass. Instituttet er seg meget bevisst at vi utdanner lærere, og derfor er pensumrevisjoner og studiereformer preget av hvilke emner og oppgaver kandidatene står overfor i skolen. Vi har som målsetting å utdanne kunnskapsrike og reflekterte historielærere til skolen, understreker Bjørgum.

Emneord: Undervisning Av Trine Nickelsen
Publisert 21. mars 2002 14:24 - Sist endret 10. des. 2008 14:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere