Ledelsen forlater OPA

- Universitetets ansatte og enheter må bli mer rause og generøse mot hverandre. Rådet kommer fra tidligere personalsjef Trond Tveit Selvik og avtroppende personaldirektør Grethe Fjeld Heltne ved UiO. Begge benekter at kritikk av personalpolitikken ved UiO på noen måte har influert på deres beslutning om å forlate sine stillinger.

- UiO er en spennende arbeidsplass. Det har vært lystbetont å gå på jobben hver eneste dag, forteller avtroppende personaldirektør Grethe Fjeld Heltne og nylig avgåtte personalsjef Trond Tveit Selvik.
Foto: Ståle Skogstad

Første februar begynte den tidligere personalsjefen ved UiO, Trond Tveit Selvik i ny jobb som forhandlingsleder for den nystartede Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon. Ved påsketider forlater Grethe Fjeld Heltne stillingen som personaldirektør og trer over i en stilling som adminstrasjonssjef hos Sivilombudsmannen.

- Når vil en ny personalsjef være på plass?

- Det vil ikke bli ansatt noen ny personalsjef. Grethe Fjeld Heltne forklarer: - Vi har ikke penger til å besette denne stillingen. Vi er dessuten i den situasjon at vi også har en assisterende personaldirektør, og kanskje har vi vært litt for mange ledere i avdelingen. Men Trond vil bli savnet både som leder og fagperson og etterlater seg et dypt hull som det ikke er mulig for oss å fylle på kort sikt. Han vil derfor komme inn og gjøre en del arbeid for universitetet i en overgangsperiode, legger hun til.

- Det er selvsagt uheldig at vi går av samtidig, medgir hun. I utgangspunktet bestemte hun seg for at hun ikke skulle bli sittende som personaldirektør ved UiO i mer enn ti år. - Nå har jeg vært her i tolv, og jeg føler dessuten at jeg er kommet i en alder hvor jeg gjerne vil gå før noen skulle ønske å bli kvitt meg, sier hun.

- Er kritikken av personalpolitikken ved UiO i forbindelse med universitetets egenevaluering, det såkalte EVA-prosjektet, en medvirkende årsak til at dere slutter?

- Nei, at vi går av samtidig er helt tilfeldig, understreker Selvik. - Jeg fikk et tilbud jeg følte jeg ikke kunne si nei til, sier han. Han håper det vil ha betydning for universitetets studenter at han går til en stilling hvor han kan bidra til å sette fokus på de langtidsutdannedes lønns- og arbeidsforhold.

- Ifølge Eva-rapporten føler mange at UiO mangler en personalpolitikk. Hvordan vil dere kommentere denne kritikken?

- Det er ikke rammeverket det er noe i veien med, svarer Selvik. - Universitetet har en god personalpolitikk. Utfordringen framover ligger først og fremst i utøvelse av personal- og arbeidsgiveransvar gjennom en mer bevisst ledelse ved UiO, sier han.

- Har Organisasjons- og personalavdelingen rutiner og mekanismer for å kontrollere at lokale ledere følger opp vedtak og mulighet til å sanksjonere dersom linjeledere ikke tar sitt ansvar på dette området?

- Her snakker vi om en kulturendring i større grad enn sanksjoner, mener Selvik. - Det er viktig å etablere eierskap for prosessen. Vi har det faglig administrative ansvaret, men linjen har ansvar for oppfølgingen av tiltak og rutiner.

- Fem- og et halvt tusen personer hever lønn ved UiO. Så mange mennesker kan du ikke sentraldirigere, understreker Grethe Fjeld Heltne. - Vi kan legge til rette for en personalpolitikk, men det er bare gjennom utøvelse av lederskap personalpolitikken kommer til syne, sier hun.

- EVA-rapporten viste at de teknisk-administrativt ansatte trives ved UiO, men enkelte etterlyser større muligheter til kompetanseutvikling. Har personalavdelingen sviktet på dette punktet?

- Administrasjonens hovedfunksjon er å betjene primærfunksjonene, og siktemålet med kompetanseutvikling må være å sørge for at våre tilsatte kan fylle disse funksjonene. Klarer vi ikke å oppfylle vår rolle på dette punktet, er kritikken berettiget, sier Heltne. Verken hun eller den tidligere personalsjefen mener dette kjennetegner situasjonen. - Karriereutvikling innebærer også at den enkelte går aktivt ut og søker nye jobber, sier Fjeld Heltne. - Denne arbeidsplassen er unik ved at den gir rike muligheter til variasjon og kompetanseutvikling gjennom jobbskifte, påpeker hun.

- Det dreier seg også om forventninger. Ikke alle kan regne med et livskarriereløp ved UiO, sier Selvik. - Ikke alle økonomer kan bli økonomidirektører, legger Fjeld Heltne til.

- Eva-rapporten viste at også de vitenskapelig ansatte trives ved UiO, men mange uttrykte samtidig misnøye med sine lønns- og arbeidsforhold. Hva bør universitetet gjøre for å imøtekomme denne kritikken?

- Jeg føler at vi er kommet på glid når det gjelder muligheten til å bruke lønn som et virkemiddel, sier Fjeld Heltne. Selvik påpeker at det er viktig å huske på at det er mer enn lønn som er utslagsgivende. Universitetet må også bli flinkere til å framheve og synliggjøre fortrinn, understreker han. - En stilling ved UiO gir for eksempel stor frihet og mulighet til å styre eget arbeid. Universitetet tilbyr dessuten gode statlige ordninger og stor grad av stillingstrygghet.

- Universitetet må bli flinkere til å styre midler fra lønn til drift, mener Fjeld Heltne. - Dersom vi skal bli i stand til å tilby mer der vi ønsker å rekruttere, må vi skjære ned på antall stillinger andre steder. Det er viktig å se rekrutteringsbehov og rammene for faste stillinger i sammenheng, sier hun, og understreker at dette krever vilje og evne til å styre både på lokalt og sentralt nivå.

- Ikke minst bør universitetet tilstrebe en større raushet og generøsitet, sier Grethe Fjeld Heltne. - Den kritiske holdningen som kjennetegner forskningsverdenen preger i for stor grad også de mellommenneskelige relasjoner ved UiO, påpeker hun og siterer Ole Petter Ottersen, lederen av gruppen som har evaluert UiO som forskningsinstitusjon: - Vi må bli flinkere til å sprette champagnekorkene!

Emneord: Universitetspolitikk, Personalbehandling/politikk Av Grethe Tidemann, Ståle Skogstad
Publisert 18. feb. 2002 12:21 - Sist endret 10. des. 2008 15:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere