Vekttallsproduksjonen drastisk nedover

Vekttallsproduksjonen ved UiO er gått ned med 7,6 prosent på ett år, og institusjonen skiller seg dermed negativt ut blant landets universiteter. Færre vekttall betyr mindre penger. - Jeg er bekymret. Det er svært viktig at hele institusjonen nå etablerer en korrekt og felles forståelse av situasjonen, sier universitetsdirektør Tor Saglie.

- Vi trenger en felles situasjonsforståelse som gjennomsyrer hele UiO, sier Tor Saglie.
Foto: Ståle Skogstad

Med den såkalte kvalitetsreformen av høyere utdanning innføres et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. Det innebærer blant annet at institusjonene får betalt etter antall kandidater som uteksamineres og antall vekttall som avlegges. Vekttallsproduksjonen det ene året får direkte konsekvenser for budsjettet året etter.

Oppgang i Bergen

Nedgangen i vekttallsproduksjonen fra vårsemesteret 2000 til vårsemesteret 2001 er på 7,6 prosent for UiO samlet sett. Nedgangen er særlig stor ved laveregradsstudiene ved HF- og UV-fakultetet, og på hovedfagsnivå ved SV-fakultetet. Alle fakultetene kan registrere en nedgang, med unntak av MN-fakultetet, som kan notere en svak oppgang. Tallene inkluderer ikke personer uten studierett. Vekttall på doktorgradsnivå er holdt utenfor.

- Det er interessant å merke seg at Universitetet i Bergen i samme periode har hatt en oppgang på hele 5,9 prosent. NTNU og Universitetet i Tromsø produserer omtrent like mange vekttall som før. Vi skiller oss dermed ut i negativ retning, konstaterer Saglie.

Han viser til at det har vært en nedgang i antall studenter i perioden, men at nedgangen i vekttallsproduksjonen er sterkere enn det som kan forklares av nedgang i studenttallet alene.

Taper 96 000 per student

- Det nye finansieringssystemet får økonomisk effekt fra og med budsjettåret 2003. Da vil vekttallsproduksjonen bestemme hvor stor vår budsjettramme vil bli. Færre vekttall får automatisk negative konsekvenser for UiOs økonomi. Å miste én student som har full studieprogresjon, koster oss fra 24 000 kroner i året på et teorifag, laveregrad, til 96 000 kroner på medisin og odontologi, påpeker Saglie.

Han mener at UiO nå er nødt til å se nærmere på årsakene til at institusjonen har færre søkere enn før og et meget stort frafall underveis i studietiden.
- På fem-seks år er det blitt mellom 8000 og 9000 færre registrerte studenter ved UiO. Vi kan konstatere en nedgang på 1000 studenter fra høstsemesteret i år sammenliknet med samme semester i fjor. UiOs andel av studenter innenfor høyere utdanning har sunket. Vi står nå overfor valget om vi fortsatt vil redusere antallet studenter eller om vi skal sette inn ressurser for å snu utviklingen for derigjennom å styrke universitetets driftsbudsjett.

- Må bli mer serviceinnstilt

Saglie hevder at det er nødvendig å se nærmere på hvordan UiO faktisk forholder seg til dem som kunne være interessert i å begynne ved institusjonen utenom hovedopptaket om sommeren.
- Jeg har fått tilbakemeldinger om at studenter ikke er blitt tatt godt nok imot når de melder seg til andre tidspunkter på året. Det gjelder spesielt godt voksne studenter. Jeg tror UiO bør gå igjennom sine opptaksrutiner. Vi bør framstå som en mer åpen og serviceinnstilt institusjon overfor potensielle studenter, understreker universitetsdirektøren.

Han viser til at UiO har privatister på fag med ledig studiekapasitet. - Vi bør tilby disse muligheten til å registrere seg som ordinære studenter og på den måten redusere antallet privatister. I stedet for inntekter av et lavt privatistgebyr, får vi da 14-doblet inntekt via KUF-midler samtidig som studenter slipper gebyret.

Ikke godt nok omdømme

Saglie tror årsakene til at færre søker seg til UiO er mange.
- Én hypotese er at vi ikke tilbyr studieprogrammer som virker attraktive på potensielle studenter. Mange av våre programmer leder ikke hen til en tydelig yrkeskarriere. En annen hypotese er at Oslo som studieby ikke har samme tiltrekningskraft som tidligere. Valgmulighetene er større enn før, og den reelle konkurransen mellom institusjonene er skjerpet.

Han mener at nedgangen i søkermassen til UiO også har noe å gjøre med institusjonens generelle omdømme.
- Det pågående selvevalueringsprosjektet dokumenterer at vi har et omdømmeproblem. Det eksisterer et gap mellom hvordan potensielle studenter oppfatter UiO og hvordan vi faktisk er, sier Saglie. Han mener UiO har et forbedringspotensial.
- De tiltak vi setter inn, må være av forskjellig karakter og involvere alle deler av organisasjonen.

Tydelig veivalg

Universitetsdirektøren er tross negative statistikker ikke pessimist.
- Jeg ser lyst på framtiden. Nedgang i søkermassen og lavere vekttallsproduksjon er utfordringer vi må håndtere. Universitetet besitter svært mye kompetanse og positive ressurser. Jeg tror vi vil makte å diskutere oss fram til løsninger og å gjennomføre dem, sier han.
- Per i dag er det ikke tilstrekkelig tydelig for omverdenen i hvilken retning vi ønsker å utvikle oss. Det er helt nødvendig at vi i fellesskap klarer å ta et tydelig veivalg for institusjonen.

- Studentene vil bli sett

- Jeg kan ikke få sagt tydelig nok hvor viktig det er for studentene at de blir sett, sier professor Frøydis Hertzberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

Hertzberg sitter i komiteen som evaluerer Universitetet i Oslo som studieorganisasjon. Hun er med i styringsgruppen for iverksetting av Kvalitetsreformen ved UiO.
- Det at færre studenter fullfører studiene på normert tid og at mange slutter før de er ferdige, har utvilsomt mange og komplekse årsaker. Men om jeg skal peke på én ting som virkelig spiller en rolle, så er det om studentene føler at de blir sett, om de opplever at lærerne legger merke til dem, sier Hertzberg.

Hun viser til et eksempel ved et institutt der det ble gjennomført et svært enkelt tiltak for å gjøre noe med det store frafallet blant hovedfagsstudentene.
- Instituttet bestemte at alle som ikke hadde gitt lyd fra seg på en stund, skulle få en telefon fra sin veileder. Veilederen skulle da spørre om hvordan det går med studenten og be om et møte med henne. "Nei, jeg har ikke noe å vise fram", var ofte svaret. "Det gjør ikke noe. Vi tar et tar et møte på mitt kontor - tirsdag til uka".
- Jeg skal si det ga forandringer. Det førte til økt arbeidsmengden både for ansatte og studenter!

Studentene rapporterer

- Bare det at læreren viser at det betyr noe for ham om studentene møter opp til undervisningen eller ikke, ser ut til å gi effekt, sier Hertzberg. Et eksperiment på ex.phil. ved Universitetet i Bergen for noen år siden dreide seg om nettopp det. Undervisningen foregikk i et auditorium med hundrevis av studenter, og noen form for individuell kontakt mellom foreleser og studenter var ikke mulig.

Likevel forklarte læreren at studentenes tilstedeværelse betydde mye for ham, siden han visste at uteblivelse kunne være et tegn på at undervisningen var uinteressant. Han fikk derfor auditoriet med på en ordning der studentene skulle rapportere tilbake på et stykke papir når de hadde vært fraværende, og krysse av for om grunnen var sykdom, tilfeldigheter eller fordi de hadde valgt å gjøre noe annet isteden.

- Effekten var forbausende: tilstedeværelsesprosenten holdt seg på et nivå langt over det som var vanlig på slike kurs. I mine øyne viser dette at man kan gjøre noe også i undervisningssituasjoner der man ikke kan drømme om å lære navnet på den enkelte student.

Historisk mulighet

Hertzberg mener at UiO har en historisk sjanse til å gjøre noe med situasjonen for studentene. - Strykprosenten er høy og frafallet stort ved UiO. Men nå skal vi i gang med en gedigen studiereform som har til hensikt å sikre tettere og bedre oppfølging av studentene. Alle ting går i den retningen, påpeker hun.
- Det skjer mye nå. Viljen til forandring er svært stor i systemet, og vi må benytte oss av den enestående muligheten vi nå har til å tenke nytt helt fra grunnen av.

Av Trine Nickelsen
Publisert 14. nov. 2001 10:43 - Sist endret 10. des. 2008 16:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere