Få studenter med minoritetsbakgrunn

Minoritetsstudentene er blant de mest fremragende ved Universitetet i Oslo ifølge rektor Kaare R. Norum. Problemet er at de er for få. - Skrekkscenariet er et samfunn med store minoritetsgrupper uten utdanning, som lever på sosialtrygd og bor i ghettoer preget av høy kriminalitet, sa Lars Sandvig, rådgiver ved UiO, under en konferanse om minoritetsungdom og høyere utdanning.

Ønsker flere studenter med minoritetsbakgrunn: Hovedfagsstudent Majoran Vivekanathan og rektor ved UiO Kaare R. Norum
Foto: Grethe Tidemann

- Hver fjerde ungdom i Oslo har minoritetsbakgrunn, påpekte rektor Kaare R. Norum i sin åpningstale under konferansen På vei mot flerkulturelle utdanningsinstitusjoner.
- Vi anslår at ca. tusen studenter ved vårt universitet har minoritetsbakgrunn. Hadde antallet gjenspeilet befolkningen, ville UiO hatt rundt fem tusen slike studenter. Dette betyr at vi mangler fire tusen studenter, uttalte Norum.

Han trakk fram høyt frafall i den videregående skolen som en viktig årsak til at få ungdommer med minoritetsbakgrunn tar høyere utdanning. I talen understreket Norum betydningen av å sette i gang tiltak som kan bidra til å øke antallet.

Sløsing med ressurser

En bredt sammensatt deltakermasse deltok på konferansen i regi av UiO og Høgskolen i Oslo 27. november. Blant deltakerne var representanter fra de to utdanningsinstitusjonene, skoleetaten, studentorganisasjoner, departementer og den videregående skolen.

- Hvorfor er det viktig at minoritetsungdom tar høyere utdanning? spurte statssekretær Bjørn Haugstad fra Utdannings- og forskningsdepartementet. - Et flerkulturelt samfunn gir utfordringer og muligheter som må møtes med kunnskaper, uttalte statssekretæren, og viste til at personer fra minoritetsmiljøer besitter kunnskaper som storsamfunnet kan dra nytte av. Haugstad fokuserte også på betydningen av rollemodeller, og la særlig vekt på behovet for lærere med minoritetsbakgrunn som rollemodeller og kulturelle navigatører for skoleelever.

- Den lave andelen ungdom som tar høyere utdanning representerer en enorm sløsing med ressurser, hevdet statssekretæren. Haugstad så også en mulighet til å bidra til å løse et annet problem, den svake rekrutteringen til realfagene. Ungdom med minoritetsbakgrunn velger i større grad enn majoritetsungdom realfag.

Høyt frafall i den videregående skolen

Skoleinspektør Claus Hagli i Skoleetaten i Oslo fokuserte på årsaker til høyt frafall og svak integrering av minoritetselever i den videregående skolen. - Enkelte videregående skoler i Oslo har opptil 40 prosent frafall, og minoritetselevene er sterkt overrepresentert blant elevene som faller fra, fortalte Hagli. Han trakk fram migrasjon i skolealder, sosial utestengning, stigmatisering og manglende dialog med foreldre som medvirkende årsaker.

Hagli kritiserte i likhet med flere av de øvrige debattantene, inntakssystemet i den videregående skole. I kombinasjon med demografiske faktorer har systemet resultert i "hvite" og "sorte" skoler. - Et stort antall minoritetselever ved en skole hindrer integrering, påpekte Hagli.

Han fokuserte også på behovet for å utvikle en didaktikk som er tilpasset minoritetsungdom og la vekt på betydningen av tidlig intervenering. Han viste spesielt til prosjektet med gratis barnehage i Oslo indre øst. - Nå er tiden inne for en tiltakspakke for Oslo ytre øst, mente Hagli, og viste til etableringen av store innvandringsmiljøer i Groruddalen.

Morsmålslærere er ikke gode norsklærere

Også studentpolitikeren Majoran Vivekanathan fokuserte på styrking av norskopplæringen blant de minste barna. Hovedfagsstudenten i sosiologi er også grunnlegger av nettstedet //Utrop// rettet mot ungdom med minoritetsbakgrunn, og hjelpelærer ved Veitvedt skole. - Jeg ser flere eksempler på barn som er født i Norge, men likevel ikke snakker et ord norsk når de begynner på skolen, fortalte Vivekanathan. - Barn som ikke snakker norsk, blir hengende etter faglig og sosialt, påpekte han.

Vivekanathan la vekt på gratis barnehager og informasjon til foreldrene. Han tok også til orde for opprettelse av en mottaksskole i Oslo. Slike skoler finnes i Bergen og Kristiansand, og gir utenlandske barn grunnleggende norskopplæring før de begynner i norsk skole. - Mange skoler lærer elever norsk ved å la morsmålslærere oversette det som blir sagt i undervisningen. Dette er ikke god norskopplæring, mente Vivekanathan. Han viste til at mange morsmålslærere snakker dårlig norsk og mangler pedagogisk utdanning.

Oppsøkende virksomhet

Hva kan Universitetet i Oslo gjøre for å trekke til seg flere studenter med minoritetsbakgrunn? - Vi må drive oppsøkende virksomhet overfor innvandrermiljøer, understreket Lars Sandvig, rådgiver ved Universitetet i Oslo. Sandvig deltar i en prosjektgruppe med representanter fra UiO og Høgskolen i Oslo. Prosjektgruppen vil i januar presentere en rapport med tiltak rettet mot å øke rekrutteringen av studenter med minoritetsbakgrunn. Økt samarbeid mellom universitetet og videregående skoler og distribusjon av informasjonsmateriell på de mest aktuelle minoritetsspråkene, var blant tiltakene Sandvig skisserte. Universitetet vurderer også å bruke studenter med minoritetsbakgrunn som rekrutteringsmedarbeidere i skolen og på utdanningsmesser.

Ros til Pakistansk studentersamfunn

Pakistansk studentersamfunns årlige informasjonsseminar for skoleelever og deres familier ble i flere innlegg trukket fram som eksempel på et godt rekrutteringstiltak. Da ordet ble overlatt til salen, uttrykte studentforeningens leder, Kamil Azar, forbauselse over at foreningen til tross for den rosende omtalen, kun har kr. 29,50 på sin bankkonto. - Mitt forslag til tiltak er at universitetet gjør dette seminaret til sitt eget og støtter det økonomisk, erklærte Azar. - Forslaget til pakistansk studenterforening er utmerket, repliserte Norum og lovte omgående økonomisk støtte fra universitetet. Norum som går av ved årsskiftet, overlot ansvaret for å oppfylle løftet til påtroppende rektor.

Emneord: Studentforhold Av Grethe Tidemann
Publisert 30. nov. 2001 15:25 - Sist endret 10. des. 2008 14:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere