- Skift fokus i likestillingsdebatten!

- Det er lettere å skape forståelse for bruk av øremerking av professorstillinger til kvinner blant folk flest enn blant universitetets egne folk, påpeker Cathrine Egeland, som har skrevet doktorgradsavhandling om kjønnsbarrierer i Akademia. Nå etterlyser hun et fokusskifte i likestillingsdebatten.

- Akademia betrakter seg selv som kjønnsnøytralt. Det er derfor liten forståelse for øremerking av stillinger til kvinner, sier Cathrine Egeland.
Foto: Ståle Skogstad

Egeland mener det er mulig å skape forståelse i samfunnet for at universitetene øremerker stillinger til kvinner. Det er på universitetet selv at vanskelighetene med å skape forståelse for dette oppstår. Mangel på likestilling betraktes ikke som et meningsfylt problem.
- Akademia ser på seg selv som kjønnsnøytralt. Det er alltid de best kvalifiserte som tilsettes i vitenskapelige stillinger. Det at ikke mer enn 12 prosent av professorene er kvinner, har ikke noe med kjønn å gjøre. Slik argumenterer de fleste i universitetsmiljøet, påpeker hun.
- Jeg synes det er interessant at så få kvinner er ansatt et sted hvor kjønnsnøytraliteten er så utbredt.

Erfaringer fra Danmark

Cathrine Egeland ble i 1997 tildelt et doktorgradsstipend ved Syddansk Universitet i Odense. I sin doktorgradsavhandling foretar hun en analyse av kjønnsbarrierene i de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Danmark.
- Som i Norge er kjønnssammensetningen øverst i det vitenskapelige stillingshierarkiet påfallende skjevt. I 1996 utgjorde kvinnene bare 17,5 prosent av de fast vitenskapelig ansatte ved de danske universitetene. En tolkning som har fått gode vekstvilkår i Danmark, er at dette skyldes usynlige, men høyst virksomme kjønnsbarrierer, forteller hun.

Egeland arbeider nå som rådgiver i Gruppen for kvinneforskningspolitikk i Norges forskningsråd. Der jobber hun for tiden med en utredning om kunnskapsgrunnlaget for likestillingsarbeid i forskningen.

"Culture of no culture"

Egeland understreker at det ikke nødvendigvis er motvilje mot likestilling ved universitetet.
- Det eksisterer imidlertid en oppfatning av at likestilling er en selvfølge i Akademia. Akademia ser på seg selv som en slags "culture of no culture", som på nøytralt grunnlag utpeker de best kvalifiserte og faglig dyktigste.

- Hvordan kan en slik kultur utfolde seg side om side med nesten usynlige, uformelle, men likevel høyst virksomme barrierer mot kvinners deltakelse i den vitenskapelige virksomheten? spør Egeland.

Hun påpeker at universitetsmiljøene viser til forhold utenfor Akademia når de skal forklare den skjeve kjønnssammensetningen: tradisjoner og fordommer, kvinners manglende mulighet eller interesse for å gjennomføre en forskerkarriere osv. Dette er forhold som ikke kan tilskrives universitetet, forskningskulturen eller vitenskapen som sådan.
- Den skjeve kjønnssammensetningen forklares i stor grad som et resultat av kvinners egne valg. Kjønnsbarriereproblemet er ikke et problem i og for Akademia, men tilskrives familien, oppdragelsen, skolen og biologien, sier Egeland. - Dermed kan Akademia helt eller delvis fritas for ansvar for at kvinner er så sterkt underrepresentert blant de vitenskapelig ansatte ved universitetet.

Motstand mot øremerking

Likestillingsdebatten har med jevne mellomrom blusset opp ved UiO. I fjor utlyste institusjonen 20 stipendiatstillinger. Alle disse stillingene var forbeholdt kvinner. I universitetets handlingsplan for likestilling for årene 2000-2004, som ble vedtatt tidligere i år, er ytterligere tolv professorater og førsteamanuensis-stillinger og ti postdoktor-stillinger øremerket kvinner. Målet er å øke kvinneandelen i fag der menn er i overveldende flertall blant forskere og universitetslærere. Det innebærer at kvinner ansettes i disse stillingene når de er tilstrekkelig kvalifisert selv om det er mannlige søkere som er bedre kvalifisert. Dette har utløst debatt.

En gruppe personer ved UiO anmeldte norsk praksis ved UiO for brudd på EØS-avtalens bestemmelser om likhet mellom kjønnene. Saken ble brakt inn for EFTAs overvåkingsorgan, ESA.

Liten forståelse

- De som har anmeldt UiO argumenterer med at øremerking er diskriminerende og ikke hører hjemme ved universitetet, påpeker Egeland.
Hun mener at det er vanskelig å få forståelse for at kvinner blir utelukket fra å nå toppen av Akademia fordi de er kvinner, at den skjeve kjønnssammensetningen skyldes visse mer eller mindre usynlige mekanismer. - Det er derfor vanskelig å få aksept for øremerking av stillinger, sier hun. Det forutsetter at man er enig om at kvinner holdes utenfor fordi de er kvinner og at øremerking derfor er et legitimt virkemiddel.

- Nødvendig å skifte fokus

- Når manglende likestilling er et problem som ikke finnes eller som ikke vil finnes, betyr dette omvendt at andelen kvinner i vitenskapelige stillinger ikke nødvendigvis blir større gjennom diverse tiltak, påpeker Egeland.

Hun understreker at det er behov for et fokusskifte i debatten om det skjeve forholdet mellom antallet kvinner og menn i vitenskapelige stillinger - hvis denne skjevheten på lengre sikt skal kunne rettes opp.

- Vi trenger et skifte av fokus bort fra diskusjoner om hvorvidt likestilling innebærer likhet eller forskjell og hvorvidt øremerking i lys av dette er hensiktsmessig eller ei, til en klargjøring av forutsetningene for den systematiske bortvelgelsen av kvinner som gjør seg gjeldende i Akademia, sier hun.

Egeland mener det er interessant å spørre hva vi vil med likestilling. Hvor tror vi likestillingen vil bringe universitetet?
- Før vi sier at likestilling er et mål er det nødvendig å avklare hvorfor vi skal mene det. Jeg tror det er farlig om det blir automatikk i argumentasjonen, om man aldri stopper opp og tenker. Det behøver universitetet å gjøre nå.

Emneord: Likestilling Av Trine Nickelsen
Publisert 16. okt. 2001 15:33 - Sist endret 10. des. 2008 15:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere