- Våre forskningsmiljøer er sterke innen kreftforskning. Det
viser eksterne evalueringer. Satsingen på dette området vil
fortsette, sier forskningsdekan Ole Petter Ottersen ved Det
medisinske fakultet. Han påpeker at nye muligheter åpner seg
med den funksjonelle genomforskningen (FUGE), der genenes
funksjoner skal undersøkes.
- Det vil bringe forskningen framover, og ikke minst gjelder
dette brystkreftforskningen. I statsbudsjettet som ble
framlagt forrige uke, er det satt av 100 millioner kroner til
den nasjonale storsatsingen FUGE. Det er gledelig, sier
Ottersen.
- Norge deltar i skandinaviske og internasjonale kliniske utprøvinger. Vi driver derimot ikke så mye original klinisk forskning. Jeg tror vi kunne øke aktiviteten, sier professor Sophie Fosså ved Radiumhospitalet. - Vi har mange brystkreftpasienter som kunne ha vært benyttet på en mer omfattende og bedre måte i forskningen - hvis ressursene hadde vært til stede.
Men det gror i rekkene. Unge forskere bringer stadig sine
viktige bidrag til brystkreftforskningen. Uniforum har møtt
to som nylig har avlagt doktorgrad ved Det medisinske
fakultet. Begge er tilknyttet Radiumhospitalet, de har gjort
forskningen klinisk rettet - drevet forskning i nærkontakt
med pasientene.
Brystkreftspredning kan påvises tidligere
Lars F. Norum har utviklet en metode som gjør det mulig å påvise tilbakefall hos kvinner med brystkreft tidligere enn før - og før spredning er mulig å påvise ved vanlige undersøkelser.
- Jeg har videreutviklet en undersøkelsesanalyse som måler konsentrasjonen av et protein i blodet, det såkalte MUC1-proteinet. MUC1 skal normalt ikke forekomme i blodet i store mengder. Proteinet er et produkt fra brystkreftceller og øker når sykdommen er i aktivitet, forteller Norum.
Analysen viser økte verdier før brystkreftspredning er mulig å påvise ved vanlig klinisk undersøkelse, og før andre blodprøver.
- Hos over 80 prosent av pasientene med spredning finner vi forhøyde verdier. Andre forskningsmaterialer rundt om i verden bekrefter dette, sier Norum.
Han påpeker at denne analysen ikke sier noe om hvor spredningen er. - Spredningen kan skje til et hvilket som helst organ, særlig til lunger, lever og skjelett. Prøven er dessuten ikke egnet til å påvise førstegangsbrystkreft.
- Når brystkreftspredning nå kan påvises tidligere enn før, betyr det da at disse pasientene har bedre leveutsikter?
- Nei, ikke per i dag. Tidligere undersøkelser viser ikke behandlingsgevinst ved at spredningen oppdages før. Så spør jeg meg: Er da det jeg har gjort verdiløst?
- Ja, er det det?
- Nei, det tror jeg ikke. Vi må stadig arbeide med det mål
for øyet å kunne tilby en behandlingsform som bedrer eller
forlenger pasientens leveutsikter, eller aller helst kurerer
henne. Jeg tror at vi etter hvert vil komme fram til en god
behandling for kvinner med brystkreftspredning. Da blir det
avgjørende å oppdage spredning på et tidlig stadium, sier
Norum, og legger til at hans antakelser om hva framtidens
kreftforskning vil komme fram til, ikke nødvendigvis blir
sanne.
- Jeg kan selvfølgelig ta feil. Men hvis det er riktig slik
jeg tror, har vi nå en metode for å finne den tidlige
spredningen.
- Når vil forskningen ha kommet så langt at kvinner med brystkreftspredning kan tilbys en effektiv behandling?
- Kanskje er vi der allerede - men uten å ha resultatene, sier han. Norum bemerker at de undersøkelsene som ikke har vist noen behandlingsgevinst ved tidlig påvisning av tilbakefall, ikke har omfattet de nyeste behandlingsregimene.
- I framtiden er aktivering av immunsystemet en aktuell behandlingsform og som vi har fått en liten forsmak på i preparatet Herceptin. Det er det første stoffet som virker immunselektivt, nemlig mot kreftceller. Herceptin fungerer hos 20 prosent av pasientene. Her har vi et behandlingsprinsipp som etter hvert vil kunne brukes på større pasientgrupper. Og ved bruk av denne behandlingen er det særlig viktig å kunne påvise et tilbakefall tidlig, avslutter Norum.
Proteiner som kunnskapkilde
Ved å analysere forekomsten av proteiner i cellene, håper medisinsk rådgiver Zenhe Suo å finne fram til behandlingsmetoder som kan gi brystkreftpasienter en bedre prognose.
Zenhe Suo er ansatt ved fagområde patologi ved Det norske radiumhospital, og har i år tatt doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I sin avhandling studerer Suo blant annet forekomsten av en spesiell genfamilie i brystvev, den såkalte epidermalvektfaktorreseptorfamilien. - Dette er gener som virker inn på cellevekst i epiteliale celler, sier han og forteller at genfamilien har fire medlemmer kalt HER-1, HER-2, HER-3 og HER-4.
Ved hjelp av proteinanalyse studerer Suo, hvordan disse genene viser seg i friskt vev og i kreftsvulster i brystet.
Hvorfor analyserer du proteinene?
- Mye molekylær biologi går ut på å kartlegge cellenes arvestoff eller DNA, men vi kan også kartlegge cellene på proteinnivå, sier han. Suo forklarer at proteinene styrer livsprosessene i cellene, og at genene er den delen av menneskets arvestoff som bestemmer hvordan proteinene skal bygges opp. - På fagspråket snakker vi om at gener uttrykkes som proteiner. Ved hjelp av proteinanalyse kan vi kartlegge celler og oppdage celleforandringer, sier han.
Han forteller at undersøkelsen viste at rundt en tredel av brystkreftpasienter har genfeil som gir høyt HER-2 uttrykk i kreftcellene. Disse pasientene har en dårligere prognose enn øvrige brystkreftpasienter. Kreften sprer seg raskere, og behandling ved medikamenter og stråleterapi har mindre effekt
Suo har også analysert de øvrige medlemmene av genfamilien på proteinnivå. Han forteller at høye forekomster av HER-1 og HER-3 i kreftcellene forverrer effekten av HER-2, mens forekomst av HER-4 er forbundet med en bedre prognose. - Men en fjerdedel av pasientene i forskningsprosjektet hadde mistet HER-4 i kreftcellene, forteller han.
Hva kan denne forskningen brukes til?
- Ved å evaluere forekomsten av disse genene i brystkreftceller håper vi å kunne gi pasientene en mer nøyaktig diagnose og finne fram til en mer skreddersydd behandling, sier Suo.
Han forteller at sykehuset i dag måler kun HER-2-proteinet rutinemessig. - En målsetting er å utvikle en metode for å analysere alle de fire genene samtidig, sier han.
Ved Radiumhospitalet har man det siste året gitt pasienter
med høye forekomster av HER-2, antistoffet herceptin. - Dette
er et medikament utviklet gjennom genteknologi, som skal
stanse signalene mellom HER-2-proteinet og andre faktorer i
kreftcellen slik at den raske celledelingen hindres,
forklarer han.
- Det er for tidlig å si noe om effekten, men forsøk fra USA
har gitt lovende resultater.
Suo fokuserer også på muligheten for å tilføre HER-4 til pasienter hvor kreftcellene har mistet dette proteinet. - Forskere arbeider med å finne en metode for å føre HER-4 direkte inn i cellene, sier han.
Suo har tro på at forskerne etter hvert vil finne svar på mange av gåtene som i dag er knyttet til brystkreft. - Forskere over hele verden arbeider for å finne ut mer om hvordan sykdommen oppstår og hvordan den kan behandles. Om fem til ti år tror jeg vi vil være i stand til å helbrede en langt større andel av brystkreftpasientene, sier han.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere