- Å styre universitetet er som å lede en flokk katter

- En tredel av instituttene ved UiO relaterer i liten eller mindre grad egne planer til de planer og strategier Kollegiet har vedtatt. - Jeg hadde forventet at dette tallet ville være høyere, sier Arild Underdal, professor i statsvitenskap og påtroppende rektor ved UiO.

- Organisasjonen er sårbar hvis den må forholde seg til rask endring, spesielt i situasjoner hvor mye står på spill, sier Arild Underdal.
Foto: Ståle Skogstad

Arild Underdal har ledet faggruppen som har hatt ansvar for å utarbeide en samlet rapport om universitetet som organisasjon.

Frykt for framtiden

- Hovedbildet er ganske positivt, sier han. - De fleste er relativt fornøyd med universitetet som helhet, og de aller fleste er fornøyd med seg selv. Underdal forteller at 32 av 52 institutter mener de er blant de beste i Skandinavia. Seks av de øvrige plasserer seg selv blant de beste i verden på sitt fagfelt. - Men mange frykter at de vil få problemer med å opprettholde dagens nivå på forskning, studier og formidling, legger han til. Han viser til at særlig konkurranseutsatte fagområder sliter med rekrutteringen, mens fag som er avhengig av utstyr og driftsmidler til laboratorier og feltarbeid, har trange økonomiske rammer.

- Er enhetene fornøyd med universitetets ledelse?

- Universitetets rektorat og direktorat får stort sett et godt skussmål, men det er interessant å merke seg at mange opplever en stor avstand til Kollegiet. Det er lite direkte kommunikasjon mellom Kollegiet og enhetene. Mange enheter føler seg overstyrt av et organ de ikke kommer i inngrep med, sier han.

- Fungerer universitetets langtidsplaner og årsplaner som reelle styringsinstrumenter?

- Bare 23 prosent av instituttene oppgir at deres planer og strategier i høy grad er relatert til universitetets overordnede planer og strategier. 33 prosent svarer at de i mindre eller liten grad oppfatter universitetets planer som reelle styringsinstrumenter, opplyser Underdal.

- Dette må være nedslående lesning for universitetets ledelse?

- Ja, hvis man hadde forventet noe annet, svarer Underdal. Selv hadde han snarere forventet mer negative tall. - Husk at institusjonskulturen ved Universitetet i Oslo er forankret i en klassisk europeisk universitetstradisjon som vektlegger humanistisk dannelse og faglig autonomi. Dette kombinert med størrelse og mangfold gjør universitetet vanskelig å styre som en helhetlig organisasjon, sier han. - Å lede et universitet er noe helt annet enn å kommandere en militær enhet. Det er mer som å lede en flokk katter - stolte og uavhengige individer som har andre interessante gjøremål langs veien, legger han til.

Han beskriver dette som en organisasjonsform som gir gode muligheter for utvikling på fagenes og fagmiljøenes premisser og som virker godt i stabile og trygge omgivelser. - Men organisasjonen er sårbar hvis den må forholde seg til rask endring, spesielt i situasjoner hvor mye står på spill, mener han.

- Hvordan evaluerer enhetene universitetets administrasjon?

Underdal svarer at de fleste enhetene er tilfredse med menneskenei administrasjonen. - De er jevnt over fornøyd med kompetansen, konstaterer han. Men to reservasjoner går igjen. - Den ene gjelder universitetets prosedyrer. Selve systemet oppfattes som tungt, tregt og ineffektivt, forteller han. - Den andre reservasjonen gjelder kapasiteten til å bistå fagmiljøer og enkeltpersoner med å søke og forvalte eksterne midler. Spesielt etterlyser enhetene hjelp til å mestre EU-systemet.

- Hva er man ellers mest misfornøyd med?

Underdal trekker fram lønnsforholdene og forteller at teknisk/administrativt personale også etterlyser bedre muligheter for kompetanseutvikling. - Kvaliteten på brukerstøtten i forhold til universitetets IT-systemer ser ut til å variere mye.

Han understreker imidlertid at helhetsbildet er ganske positivt. - Det hersker jevnt over tilfredshet med universitetet som institusjon. Selv om trange kår fører til en god del frustrasjon, trives de fleste med jobben. Dette gjelder både de vitenskapelig og de teknisk/administrativt tilsatte.

Emneord: EVA, Universitetspolitikk Av Grethe Tidemann
Publisert 17. okt. 2001 15:23 - Sist endret 10. des. 2008 14:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere