Årets forskningspris
Både i Norge og internasjonalt er Stig Johanssons navn
uløselig knyttet til utviklingen av den delen av
språkvitenskapen som kalles korpuslingvistikk.
Korpuslingvistikk utnytter moderne datateknologi for å bygge
opp store tekstsamlinger som er spesielt tilrettelagt for
språkforskning. Dermed har det blitt åpnet helt nye
muligheter for å analysere språk i bruk og bl.a. skrive
grammatikker som avspeiler hvordan språk faktisk brukes.
Allerede fra midten av 70-tallet tok Stig Johansson intitiativ til å få dannet internasjonale nettverk og tidsskrift for korpusbasert lingvistikk. I samarbeid med Knut Hofland ved Universitetet i Bergen var han også en pioner når det gjaldt å bygge opp slike tekstkorpora og utvikle dataprogram slik at de kunne utnyttes for forskningsformål, egen og andres. Det er særlig to tekstkorpus en gjerne forbinder med Stig Johansson og hans forskerteam. Det er «The Lancaster-Oslo/Bergen Corpus» (LOB), et av de tidligste og mest brukte korpora i moderne lingvistikk, og «The English-Norwegian Parallell Corpus». Det siste prosjektet har dannet modell for to-språklige prosjekter i mange land.
Læringsmiljøprisen
Universitetet i Oslos pris for godt læringsmiljø går i år til Det medisinske fakultet for den nye studieplanen ved grunnstudiet i medisin - Oslo 96.
Det medisinske fakultet har gjennomført en total omlegging av medisinstudiet. Det ble tidlig på 90-tallet skapt en visjon på fakultetet om å lage et studium som kombinerte nye krav til legerollen med behovet for en grunnutdanning som forberedte for livslang læring og som baserte seg på ny innsikt i hvordan studenter lærer. Etter innledende planarbeid fattet fakultetet prinsippvedtak i 1993 om å gjennomføre den foreslåtte studiereform. Etter at arbeidet var i gang er også Det odontologiske fakultet kommet med i et felles begynnerstudium i de første semestrene, senere også ernæringsstudiet.
Den nye studieplanen - Oslo 96 - er bygget på en rekke
prinsipper:
Studentaktive læringsformer - herunder fokus på problembasert
læring, allsidige evalueringsformer og overgang til
bestått/ikke bestått ved alle eksamener, fagintegrering,
tidlig pasientkontakt i studiet, vitenskapelig skolering og
krav om selvstendig faglig prosjektoppgave, rikelig
praksistrening, til dels i lengre praksisperioder.
Fakultetets ledelse, administrasjon, fagpersonale og
studenter har kommet langt i å realisere disse prinsippene.
Det første kullet begynte høsten 1996 og disse vil sluttføre
sitt studium i juni 2002.
Forskingsformidlingsprisen
Årets formidlingspris ved Universitetet i Oslo tildeles førstekonservatorene Jørn Hurum, Hans Arne Nakrem og Geir Søli ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage.
De tre, som representerer fagområdene paleontologi og zoologi, har gjort en banebrytende innsats på feltet forskningsformidling. De har fullt ut forstått hvilke muligheter moderne teknologi innebærer for å nå ut til store målgrupper. De har laget presentasjoner for fjernsyn og Internett, og det er først og fremst for deres arbeid med det siste mediet at de mottar Formidlingsprisen.
Nettsidene har vakt internasjonal oppsikt. Blant annet kan vi nevne at UNESCO har valgt ut Paleontologisk museums engelskspråklige nettsider som eksempel på hvordan et museum kan markedsføre seg på en eksemplarisk måte på Internett. Den amerikanske nettjenesten studyweb har anbefalt sidene for bruk i den amerikanske skolen. NRK, BBC, Discovery Channel og det tyske magasinet GEO har ofte brukt museets sider og lagt opp pekere.
Juryen har i tillegg lagt vekt på at Hurum, Nakrem og Søli benytter seg av et mangfold av ytringsformer. De går andre veier enn gjennom de tradisjonelle skriftmediene aviser og bøker, de appellerer til sanselighet og de legger stor vekt på opplevelsessiden. På denne måten bidrar til å få barn og ungdom i tale, og ikke minst: de skaper interesse for realfag. Dette er viktig i en tid med rekrutteringsproblemer for realfagene.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere