- Brøgger var like viktig som Garborg!

Skap helter, bruk avisene, aktivisme fører fram, kultivér det private næringsliv, etablér tverrpolitiske allianser og hold styr på Bjørnson.
Dette var noe av strategien bak Waldemar Christopher Brøggers felttog for norsk vitenskap. Den 10. oktober vil universitetet markere at det i år er 150 år siden geologiprofessoren ble født. Han var universitetets første rektor (1907-1912).

- Ingen her i landet har vært en større entreprenør for vitenskapen enn ham, sier hans biograf, professor Geir Hestmark ved Biologisk institutt. Etter embetsmannsstatens fall på 1880-tallet var Brøgger den som sterkest bidro til å reforhandle universitetets og vitenskapens samfunnskontrakt med den nye demokratiske Venstre-staten.

Han etablerte en rekke forskningsfonds, som for eksempel Nansenfondet, en forløper for Forskningsrådet. Han stod bak byggingen av de fleste monumentale bygninger i Oslo i begynnelsen av 1900-tallet: Universitetets naturhistoriske museer på Tøyen, Universitetets Aula og Nasjonalbiblioteket, og skaffet også penger til fullføringen av Nationaltheatret og restaureringen av Nidarosdomen. Sin venn Hans Rasmus Astrups praktvilla på Drammensveien fikk han overta for en rimelig penge til hus for Det Norske Videnskaps-Akademi.

Partipolitiker og vennekjær

Viktig for Brøggers gjennomslag var hans medlemskap i Venstre, det seirende parti fra 1884. Brøgger delte i mange år villa med Venstres statsminister, Johannes Steen, og var også nær venn av andre sentrale Venstre-politikere. Samtidig maktet Brøgger å skape allianser over partigrensene i et splittet samfunn, og i den halvt hemmelige selskapsklubben "De 13" fikk han også med seg Høyres statsminister, jus-professor Francis Hagerup.
Brøgger fikk dessuten en innflytelsesrik og velstående vennekrets gjennom sitt vennskap med Fridtjof Nansen. Vi kan nevne navn som Axel Heiberg og brødrene Ringnes.

- På en helt annen måte enn i dag følte det rike borgerskapet i det 19. århundre en forpliktelse overfor samfunnet og fellesskapet. Men de betalte riktignok heller ikke så mye i skatt den gangen. Landet var fattig, behovet for å skaffe penger til å bygge kultur og kunnskap var stort. Forholdene var små på den tiden. Universitetet hadde omkring år 1900 ikke flere ansatte enn Biologisk institutt har i dag, sier Hestmark.

- Brøggers innsats var dels drevet av en tro på vitenskapens betydning for kultur, velferd, økonomisk vekst og nasjonal selvstendighet, blant annet selvhevdelse overfor unionspartneren Sverige. Men mye av hans engasjement bunnet også i rent pragmatiske vurderinger av typen: nå vokser de naturhistoriske samlinger så mye at vi simpelthen er nødt til å skaffe mer plass! Altså trenger vi et nytt museum ...

Vitenskapens helter

Brøgger bidro til å finansiere Fram-ekspedisjonen til Fridtjof Nansen, og hadde også en del av regien på den enorme hyllesten av Nansen og hans mannskap i dagene etter at Fram kom tilbake til Kristiania i 1896. Sammen med lesebokredaktør Nordahl Rolfsen skrev Brøgger den første større biografi om Nansen.

- Brøgger brukte polarheltene for å skaffe vitenskapen legitimitet. De var helter blant folk flest. Brøgger mente at de som var begeistret for Nansen også burde være begeistret for vitenskaperen Nansen; 90 prosent av Nansens tid gikk tross alt med til å forske innen naturvitenskap.

- Brøgger følte at det var altfor liten forståelse i samfunnet for vitenskapens verdi, dens erkjennelse, nytte og glede. I Norge ble det dikterne som så å si fikk enerett på åndslivet, i et poetokrati. Om vi sammenligner den massive og landsomfattende feiringen vi i år har sett av 150-årsjubileet for Arne Garborgs fødsel med den høyst beskjedne markering det er lagt opp til for nasjonsbyggeren Brøggers 150 år, må vi konstatere at det ennå er et godt stykke igjen til at våre vitenskapere - de som virkelig bringer den menneskelige erkjennelse fremover - blir feiret etter fortjeneste.

- Ikke minst for rekrutteringen til vitenskap og forskning vil det være av stor betydning å formidle til ungdommen og folk flest historien om de individer som brakte vår erkjennelse om verden videre og la grunnlaget for den kunnskapsbaserte velferd vårt samfunn hviler på i dagens Norge, sier Hestmark.

Waldemar C. Brøgger-jubileet finner sted onsdag 10. oktober kl. 11 til 12 i Universitetets Aula. Rektor Kaare R. Norum vil ta for seg Brøgger som samfunns- og universitetsmann, mens historikeren John Peter Collett vil snakke om Brøgger som forskningspolitiker.