God, men ikke best!

På oppdrag fra Universitetet i Oslo har Opinion hvert år siden 1999 gjennomført en spørreundersøkelse blant søkere til høyere utdanning. Målgruppen er søkere som kan tenke seg å studere fagområder som dekkes av UiO, og hovedtemaer i undersøkelsen er årsaker til valg av utdanning og studiested, bruk av informasjonskanaler og søkernes inntrykk av Universitetet i Oslo.

Valg av utdanning og studiested

Personlig interesse for faget er i likhet med tidligere år den helt dominerende grunnen for å velge en bestemt utdanning, mens inntrykket av den faglige kvaliteten fortsatt er den klart viktigste faktoren for valg av studiested. 51 prosent av søkerne nevnte faglig kvalitet som en grunn til å velge et bestemt studiested, deretter fulgte nærhet til hjemsted (36%) ønske om å bo i en bestemt by(35%) venner (28%), gode jobbmuligheter (27%), godt sosialt miljø (27%) og faglig bredde (26%). 9% av søkerne vektlegger et godt boligtilbud ved valg av studiested.

Andelen av utdanningssøkerne som har vurdert Universitetet i Oslo som aktuelt studiested er stabil, og utgjør i år 61% av søkerne. Stabil er også andelen som har UiO førstevalg. 22% av søkerne vil helst til Universitetet i Oslo, mot 24% i fjor og i forfjor.

UiO'søkere legger fortsatt mer vekt på nærhet til hjemstedet (58%) og faglig bredde/mange valgmuligheter enn andre søkere, og mindre vekt på et godt sosialt miljø (9%), god faglig kvalitet (35%) og boligtilbud (4%).

Informantene oppgir også årsaker til ikke å velge UiO som studiested. Her er ønsket om å bo et annet sted enn i Oslo fortsatt den viktigste grunnen til å velge et annet studiested (31%.) Vanskelig boligsituasjon følger på annen plass (13%). Kun 1% oppgir dårlig inntrykk av faglig kvalitet som grunn til å ikke velge UiO.

BI skaper mest oppmerksomhet

Det er i likhet med tidligere år informasjonen fra universitetene og høgskolene selv som oppfattes som den viktigste informasjonskilden (29%). Deretter følger informasjon fra venner og kjente (24%).

Av utdanningsinstitusjonene er det BI som skaper mest oppmerksomhet. Hele 47% av søkerne har lagt merke til informasjon, annonser eller kampanjer fra BI. Som nr. 2 og 3 følger NTNU og Universitetet i Oslo som er blitt lagt merke til av henholdsvis 27% og 24% av søkerne.

52% av alle som har lagt merke til informasjon om UiO oppgir utdanningsmesser, møter, skolebesøk og lignende som kanal for informasjonen. Annonser i aviser følger på andre plass (38%)og deretter Web-annonser(24%)

Internett den viktigste informasjonskanalen

Internett er fortsatt den suverent viktigste kanalen når utdanningssøkerne aktivt søker informasjon. Over to tredjedeler av søkerne har vært inne på nettsidene til ett eller flere læresteder og nesten en tredjedel av alle søkere har besøkt sidene til Universitetet i Oslo.

Undersøkelsen tyder på at de fleste følte at de fikk svar på det de ville vite når de søkte informasjon om UiO, men det er likevel rom for forbedringer. En del søkere nevner at de opplevde det som uoversiktlig å skaffe informasjon fra universitetet. Dette gjelder spesielt per telefon, og i noen mindre grad, på nettet.

Slått av NTNU

I likhet med tidligere år har søkerne et klart positivt inntrykk av universitetets faglige kvalitet, mulighetene til å få interessante jobber etter studiet og deler av velferdstilbudet (idretts- og treningstilbudet og studentkaféene).

NTNU framstår som det av de fire norske universitetene som har klart best omdømme blant utdanningssøkerne. På alle områder, bortsett fra det sosiale miljøet, kommer Universitetet i Oslo ut som nummer to. Når det gjelder det sosiale miljøet har UiO det dårligste ryktet blant de fire universitetene.

Undersøkelsen konkluderer med at en faktor som for eksenpel faglig kvalitet, har begrenset betydning så lenge man fremstår kun som "god", men ikke som "best". UiOs nr. 2-posisjon i forhold til NTNU kan derfor være årsaken til at universitetets gode omdømme på dette området, i liten grad bidrar til å trekke søkere til universitetet.