Universitetene gir arbeidsløse i Brasil en ny fremtid

Flere brasilianske universiteter har engasjert seg i sine lokalmiljøer for å hjelpe arbeidsløse byboere med å etablere levedyktige virksomheter, slik at de klarer å brødfø seg selv.

- Universitetene i Brasil har hindret mange arbeidsløse i å bli kriminelle ved å hjelpe dem med å etablere arbeidskooperativer, forteller professor Jorge Gustavo Barbosa de Oliveira.

En av studentene på årets internasjonale sommerskole ved Universitetet i Oslo er professor i politisk teori og internasjonal politikk, Jorge Gustavo Barbosa de Oliveira fra Brasil. På sommerskolen tar han kurs i norsk historie og utenrikspolitikk. I sitt hjemland er han rådgiver for et spennende prosjekt ved Universitetet i Blumenau i Sør-Brasil.

Forente krefter

- I begynnelsen av 1990-tallet åpnet Brasil grensene for import av handelsvarer fra andre land, til tross for at vi produserte de samme tingene selv. Samtidig satset landets industri kraftig på maskiner, slik at de trengte færre arbeidere. Industriforetak ble nedlagt, og tusener av ansatte ble overtallige. Blumenau, med sine 260 000 innbyggere, fikk i løpet av kort tid en arbeidsløshet på 15%, forteller Barbosa de Oliveira, som også er koordinator for internasjonale forbindelser ved Universitetet i Blumenau.

- Som motvekt mot arbeidsløsheten begynte Universitetet i Blumenau i 1999, inspirert av Universitetet i Rio de Janeiro, å invitere arbeidsløse byboere til å danne samvirker innen en rekke forskjellige fagområder, for å gjøre dem økonomisk selvdrevne og uavhengige.

- Universitetet knytter også til seg fagpersoner utenfor sine egne rekker, blant annet teknikere og sosialarbeidere, for at alle sider skal kunne bli ivaretatt. Hvert prosjekt krever sine fagpersoner. De får også hjelp til planlegging og markedsføring av virksomheten. Det tar anslagsvis ett og ett halvt år å utvikle et prosjekt slik at det kan stå på egne ben, og de fleste kooperativene greier seg selv etterpå, sier han.

Husmaling, musikk og honning

Blumenau ble etablert på 1800-tallet av tyske innvandrere. De fleste som bor der i dag, har tysk eller italiensk bakgrunn, men det fins også mange portugisere og polakker. Professoren har arbeidet mye med bororo-indianerne i Mato Grosso i Brasil, og han har også reist i det sørlige Afrika under apartheid-tiden.

Universitetet i Blumenau har hittil valgt ut tolv prosjekter som får politisk og teknisk bistand. Universitetet tjener ikke noe på dette, men studentene som er med i prosjektene får arbeide med noe som gjelder det virkelige liv, og universitetets ansatte bidrar med sine kunnskaper i lokalsamfunnet. På den måten blir det også en politisk gevinst av dette arbeidet.

Ideen til å danne samvirker kommer opprinnelig fra landbrukssamvirkene, men i byene er det andre behov og andre yrkesgrupper som med hell kan organisere sin virksomhet på samme måte. Vevere, malere (husmaling), tekstilarbeidere, gjenvinnere av industriavfall, vaktfolk, musikere, krystallglassarbeidere, honningprodusenter og idrettsfolk får undervisning i ledelse. Mange av dem har vært vanlige produksjonsarbeidere før, og de har ikke de kunnskapene som trengs for å kunne få til et livskraftig prosjekt. Hvert prosjekt blir organisert i en gruppe på tjue arbeidsløse.

- Hva ville alternativet ha vært for de arbeidsløse hvis de ikke hadde fått hjelp av dere?

- I verste fall kunne de ha henfalt til kriminalitet, narkotikamisbruk og vold, noe som igjen ville ha fått store negative følger for resten av samfunnet.

Øst-Timor får også hjelp

Det er stor interesse for kooperativ-prosjekter i andre fattige land i verden også, blant annet i Øst-Timor. I løpet av de siste 25 årene har både bygninger, veier og elektrisitetsforsyning blirr ødelagt. Øst-Timor får hjelp fra Brasil til å bygge opp landet sitt igjen via kooperativmodellen. Blumenau-universitetet vil ta imot studenter fra Øst-Timor og gi dem yrkesutdanning, slik at de kan bli murere, møbelsnekkere, elektrikere, leger eller ingeniører, forteller Barbosa de Oliveira.

Fortsatt innsats

- Universitetet i Blumenau får langt flere henvendelser om å satse på prosjekter enn det vi er i stand til å ta unna. Den siste gruppen som har meldt seg til oss som arbeidssøkende, er kvinner som er forlatt av sine ektemenn, og som må finne på noe for å kunne forsørge seg selv.

- Hva synes de arbeidsløse om dette opplegget?

- De blir henrykte ved tanken på at noen ønsker å hjelpe dem og attpåtil har penger og kompetanse som de kan stille til rådighet. Vi kommer nok til å fortsette med dette arbeidet i flere år fremover, mener professor Barbosa de Oliveira.

Professor Jorge Gustavo Barbosa de Oliveira vil gjerne ha kontakt med alle som kan tenkes å være interessert i dette prosjektet ved Universitetet i Oslo. Hans e-postadresse er
cri@furb.rct-sc.br

Emneord: Latin-Amerika, Internasjonalisering Av Kirsten Helgeland
Publisert 26. juli 2001 13:41 - Sist endret 10. des. 2008 16:07
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere