Karakterer bestemmer ikke lønn

Om du har gode karakterer fra universitetet, kan det godt hende at du likevel velger å ta imot en dårlig lønnet jobb. Årsaken er at de mest prestisjefylte stillingene innen realfag, humaniora og samfunnsfag som regel ligger lavt på lønnsskalaen. Unntaket er altså jus der de mest prestisjefylte stillingene også er de som er best lønna. Det samme gjelder for de som har tatt sivilingeniørstudiet. Dette er de viktigste funnene i en undersøkelse om karakterers betydning for overgangen fra høyere utdanning til arbeidsmarkedet, utført av forskerne Sverre Try og Clara Åse Arnesen ved NIFU på oppdrag fra Norges forskningsråd.

Forskerne har sett på karakterers betydning for overgangen fra utdanning til arbeid for universitetskandidater med høyere grad, det vil si humanister, samfunnsvitere, jurister og realister. I tillegg har de sett på eksamenskarakteres betydning for realisters og sivilingeniørers lønninger fire og åtte år etter eksamen. Når det gjelder universitetskandidatene, har forskerne først sett på sammenhengen mellom karakterer og arbeidsmarkedsstatus et halvt år etter eksamen. For det andre har de studert forholdet mellom karakterer og hvilken type stilling kandidaten har fått og i hvilken grad jobben var relevant i forhold til utdanningen. Til slutt har forskerne sett på sammenhengen mellom karakterer og lønnsnivå.

Karakterer bestemmer jobbmuligheter

- Analysene viser at karakterer betyr noe i alle fag, men betydningen varierer mellom fagene avhengig av hvilke forhold som studeres. Vi fant en viktig sammenheng mellom karakterer og arbeidsmarkedsstatus et halvt år etter eksamen i alle fag. Gode karakterer økte sjansen for å delta i arbeidsstyrken, de økte muligheten for å være sysselsatt og de reduserte sannsynligheten for å være arbeidsledig, sier forsker Sverre Try ved NIFU til Uniforum.

Når det gjelder forholdet mellom karakterer og sannsynligheten for å være i en jobb som har lite med utdanninga å gjøre et halvt år etter eksamen, var ikke sammenhengen like klar.
- Vi fant en sterk sammenheng for jurister, en svak sammenheng for samfunnsvitere og humanister, mens vi ikke fant noen sammenheng for realister, forteller Try.

De "nest beste" humanistene blir stipendiater

Forholdet mellom karakterer og kandidatens stilling et halvt år etter eksamen varierte også sterkt mellom faggruppene.
- Stipendiatstillingene tiltrakk seg de beste kandidatene innenfor realfag, samfunnsvitenskap og jus. I humanistiske fag kan det se ut til at det er størst sannsynlighet for å gå til en stipendiatstilling blant de "nest beste" kandidatene. Akkurat det funnet kan det være verdt å studere nærmere i en annen undersøkelse for å finne ut hvilke jobber de beste kandidatene takker ja til i stedet for å søke stipendiatstillinger, sier NIFU-forskeren.

Karakterer viktigst for jurister

For juristene økte gode karakterer sannsynligheten for å ha en jobb med høy grad av jobbsikkerhet, mens den motsatte sammenhengen gjaldt for realister.
- Lønnsanalysen viser en forholdsvis sterk sammenheng mellom karakterer og lønn for jurister både før og etter kontroll for ting som kan ha betydning for stillingen. Vi fant en tilsvarende svak sammenheng blant realister etter en lignende kontroll, men vi fant derimot ingen sammenheng mellom karakterer og lønn blant samfunnvitere og humanister, forteller han, og fastslår at karakterer hadde aller størst betydning i overgangsprosessen fra høyere utdanning til arbeidsmarked for juristene.
- Gode karakterer førte til økt grad av suksess i arbeidsmarkedet for jurister. For realister påvirket karakteren muligheten for å komme raskt i jobb, og det var også en sterk sammenheng mellom gode karakterer og sjansen for å begynne i en stipendiatstilling., sier Try.

Minst viktig for humanister og samfunnsvitere

Ser man derimot på humanister og samfunnsvitere, er disse de to utdanningsgruppene hvor karakterer synes å ha minst betydning . Her hadde karakterer ingen betydning for nybegynnerlønnen eller for graden av jobbsikkerhet i den første jobben de begynte i etter eksamen. Men også i disse fagene var det sammenheng mellom karakterer og sannsynligheten for å få en jobb, og også en viss sammenheng i forventet retning mellom karakterer og mulighetene for å få en relevant jobb, går det fram av konklusjonen i denne NIFU-undersøkelsen.

Sivilingeniører fra NTNU får jobb først

En annen del av undersøkelsen så nærmere på sivilingeniørenes inntreden på arbeidsmarkedet. Et av de viktigste funnene her, er at lærestedet spilte en viktig rolle for arbeidsmarkedsstatus et halvt år etter eksamen. Sivilingeniørene utdannet ved høgskolene hadde lavere sysselsettingssannsynlighet og høyere arbeidsledighetsrisiko enn sivilingeniører utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Også for sivilingeniører var det en sterk sammenheng mellom karakterer og type stilling sivilingeniørene hadde et halvt år etter eksamen. Gode karakterer økte sannsynligheten for å være i stipendiatstilling og minsket risikoen for å være i en tilfeldig jobb.