Mange vil, men få blir utvalgt

Fjerde april var siste frist for å søke om å bli Senter for fremragende forskning. - Historisk sett er dette sannsynligvis den mest lærerike og omfattende prosessen universitetet har vært igjennom når det gjelder å tenke strategisk om forskning, forteller prorektor ved UiO, Rolv Mikkel Blakar. - For meg personlig har det som prorektor og leder av Kollegiets forskningskomité vært utrolig interessant og lærerikt å følge denne prosessen.

Norges forskningsråd har i alt mottatt 131 søknader fra forskningsmiljøer som ønsker å bli sentre for fremragende forskning. Disse skal gjennom en internasjonal evaluering før hovedstyret avgjør hvilke søknader som går videre til den endelige søknadsrunden i november.

Universitetet i Oslo har sendt inn 31 søknader til hovedstyret i Norges forskningsråd. Prorektor Rolv Mikkel Blakar legger ikke skjul på at prosessen fram har vært lang og omstendelig og til tider ganske forvirrende.

- Signalene fra departement og Norges forskningsråd om hva disse sentrene skal være, var lenge uklare og til dels motstridende, og søknadsfrister og prosedyre uklare, forteller han og gir Studie- og forskningsadministrativ avdeling ved UiO mye av æren for at arbeidet med søknadene kom vel i havn. - Avdelingen har befunnet seg mellom barken og veden og har på mange måter fungert som budbringer mellom kryssende interesser. Det har ikke alltid vært lett for avdelingen å "oversette" forvirrende og til tider skiftende krav ovenfra, sier han.

Tverrfakultære søknader
Universitetet har operert med interne frister underveis, og mange har ifølge Blakar, også oppfattet det som frustrerende å måtte levere halvferdige søknader underveis. - Denne informasjonen var imidlertid helt nødvendig for å kunne veilede og bistå miljøene, men også for å få mulighet til å integrere og slå sammen søknader, forteller Blakar, og opplyser at man fort så at en rekke søknader kunne integreres og samordnes. Resultatet er at UiO har kunnet levere flere tverrfakultære søknader.

Fakultetsnivået har stått ansvarlig for de faglige vurderingene, men i tett samarbeid med de andre fakultetene og universitetets ledelse. Blakar understreker det store omfanget av satsingen. -Vi har lang erfaring for at det å søke om midler til forskning, er en individuell prosess eller en prosess som involverer små forskningsgrupper. Arbeidet med disse søknadene har involvert hele universitetsmiljøet, forteller han.

Maksimalt fire sentre ved UiO

Hans inntrykk er at det i dag hersker allmenn tilfredshet ved UiO over utfallet av arbeidet. Fra fem til ti sentre for fremragende forskning skal ifølge planen etableres i 2002, og Blakar regner med at UiO neppe kan få mer enn maksimalt fire slike sentre. Han ser likevel ikke arbeidet med det store antallet søknader som forgjeves. - Det fine med prosessen er at vi nå sitter med søknader som kan brukes i andre sammenhenger, sier han. - Universitetet i Oslo har aldri tidligere hatt en slik beredskap.

Fakta om SFF

Sentre for fremragende forskning var et av forslagene i stortingsmeldingen "Forskning ved et tidsskille", vedtatt av Stortinget 17. februar i fjor. Vertsinstitusjoner kan være universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og næringslivet. Sentrene skal ha en sterk ledelse og en høy grad av faglig og organisatorisk selvstendighet i forhold til sine vertsinstitusjoner, men de skal ikke være egne juridiske enheter. Det vil legges til grunn en total budsjettramme på 10-20 millioner per senter per år som skal finansieres av Forsknings- og nyskapningsfondet og vertsinstitusjonen i fellesskap. Finansieringsperioden er maksimalt ti år. Sentrene vil bli evaluert på nytt etter tre og et halvt år.

Emneord: Forskningspolitikk, Forskning Av Ståle Skogstad
Publisert 8. mai 2001 15:18 - Sist endret 10. des. 2008 15:27
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere