Ned fra Elfenbenstårnet?

Universitetet skal ifølge langtidsplanen 2000-2004 bidra aktivt til verdiskapningen i samfunnet og arbeide for å bedre samspillet med norsk næringsliv om utdanning og forskning. En av målsettingene er å øke den private finansieringen ved UiO. Er universitetet klar til å takle de utfordringer som økt kontakt med næringslivet vil bringe med seg?- UiO har ikke et apparat som står i forhold til kravene og forventningene i universitetsmiljøene, vedgår sjef for Seksjon for avtaler og næringslivskontakt Yngve Sjøgreen Foss.

Geofysikerne Vivian Hommel og Bente Flakstad representerte oljeindustrien under Oljeindustriens dag ved MN-fakultetet.
Foto: Ståle Skogstad

Næringslivet finansierte i fjor i overkant av en og en halv prosent av universitetets totale budsjett. Dette utgjør rundt 50 millioner kroner av et totalbudsjett på nærmere tre milliarder og nærmere ti prosent av den eksterne finansiering ved UiO. Totalt sett kan industriens bidrag virke relativt ubetydelig, men tallene varierer sterkt mellom de ulike fakulteter og institutter. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet har tradisjonelt hatt mest kontakt med industri og næringsliv.

Økt samarbeid med industri og næringsliv vil kunne gi sårt tiltrengte tilskudd til stramme budsjetter, men vil også bringe med seg nye utfordringer og dilemmaer. Kan målsettingen om økt samarbeid med næringslivet forenes med prinsippet om uavhengighet? Privat finansiering reiser også prinsipielle og praktiske spørsmål knyttet til rettigheter og fordeling av eventuell økonomisk gevinst.

Seksjon for avtaler og næringslivskontakt
- Det er viktig å ha en åpen diskusjon og refleksjon rundt disse temaene, mener Yngve Sjøgren Foss, sjef for Seksjon for avtaler og næringslivskontakt. - Vi må ikke miste bevisstheten om hva slags type institusjon vi er. Foss er opptatt av å styrke og bevare universitetets identitet utad og innad i institusjonen og mener at forskerens identitet og lojalitet først og fremst bør være knyttet til universitetet. - Vi må også vurdere hva slags samarbeid vi ønsker, sier han. - Mange små enkeltprosjekter innebærer mye administrasjon, kortsiktig finansiering og kan innebære mindre handlefrihet. Får vi for mange slike prosjekter, risikerer vi å bli mer sårbare, kvaliteten kan bli redusert og vi kan miste uavhengighet. Målsettingen bør være langsiktige, strategiske prosjekter.

Seksjon for avtaler og næringslivskontakt registrerer prosjekter og avtaler og bistår enheter og forskere ved UiO med å sette opp og gjennomgå kontrakter og avtaler. Seksjonen formidler også kontakt mellom miljøer ved UiO og næringslivet.

- Kan seksjonen også bistå miljøene med andre oppgaver knyttet til næringslivskontakt og kommersialisering, for eksempel med å utarbeide en forretningsplan eller å fastsette priser på tjenester og produkter?
Foss svarer benektende. - Seksjonen har per i dag ikke ressurser og kapasitet til å tilby miljøene denne type tjenester, sier han, og vedgår at UiO ikke har et apparat som står i forhold til kravene og forventningene i universitetsmiljøene.

Volumet i antall prosjekter i samarbeid med næringslivet har økt kraftig på 90-tallet, mens antallet ansatte i seksjonen har vært konstant. Oppgavene knyttet til kontakten med næringslivet er kun en del av ansvarsområdene til Seksjon for avtaler og næringslivskontakt. Seksjonen registrerer og gjennomgår også andre typer avtaler og kontrakter, blant annet EU-avtalene, og den har ansvar for gjennomføringen av aktiviteter som FORNY og Venturecup.

Foss vil ikke gi noe eksakt svar på hvilke tjenester han mener universitetet bør tilby. - Vi må vurdere kostnader ved å kjøpe ulike tjenester eksternt versus å tilby tjenestene internt. UiO bør tilby visse basistjenester, men på andre områder kan det være mer hensiktsmessig å henvise videre, for eksempel til miljøer i Forskningsparken.

- Er UiO på vei ned fra "Elfenbenstårnet"? Foss rister på hodet. - Der har vi aldri befunnet oss, sier han og peker på at forskere og miljøer ved UiO alltid har hatt sine nettverk. - Mitt hovedinntrykk er at det skjer mye mer enn det man ser på overflaten. Målsettingen mener han bør være å håndtere kontakten med næringslivet på en god og effektiv måte, og hindre at den blir sporadisk og personavhengig.

250 år med industrikontakt

- Hele 80 prosent av våre studenter går til oljeindustrien. Er vi ikke interessante for industrien, har vi ikke fylt vår misjon, sier Anders Elverhøi, bestyrer ved Institutt for geologi.

Rundt 15 prosent av instituttets totalbudsjett finansieres i år av næringslivet. Instituttet får i tillegg tre millioner i støtte fra Statoil. Andelen næringslivsfinansiert virksomhet svinger fra år til år avhengig av de årlige tilskuddene fra Norges forskningsråd, men det totale beløpet har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene.

- Ser instituttet noen ulemper ved å ha en relativt høy andel privat finansiering?
-Vi føler at vi er innenfor det vi kan håndtere, svarer Elverhøi. Han forteller at instituttet har lang erfaring fra samarbeid med næringslivet. Det startet med det årlige Bergverk-seminaret på Kongsberg for snart 250 år siden.

- Men det er viktig at vi selv legger premissene for samarbeidet, understreker han. Instituttet stiller som et ufravikelig krav at arbeidet som utføres skal kunne publiseres. Instituttet ser det også som svært viktig at det skal være studenter knyttet til prosjektene. Flesteparten av avtalene instituttet har inngått med næringslivet, er knyttet opp til hovedfagsoppgaver og doktorgrader.

Elverhøi ønsker å la næringslivet bidra til langsiktig forskning. - Vi skal drive med grunnforskning. Begynner vi å gå inn på kortsiktige oppdrag, bruker vi fort opp det vi kan, sier han. Ren oppdragsforskning mener han instituttet bør påta seg kun i helt spesielle tilfeller, for eksempel på områder hvor instituttet har helt spesiell ekspertise. Elverhøi trekker fram avtalen med Statoil som et eksempel på strategisk, langsiktig finansiering. - Det nye med denne avtalen er at pengene skal brukes til å forbedre innholdet og metodene i undervisningen, forteller han.

Bestyreren er usikker på om man bør gå inn for å øke tilskuddene fra næringslivet ytterligere.- Instituttet håndterer i dag mesteparten av næringslivskontakten selv. Utvider vi samarbeidet, vil vi trenge mer profesjonell assistanse, sier han, og peker på at UiO i dag ikke har et slikt apparat. Han ser også klare ulemper knyttet til for stor avhengighet av ekstern finansiering. - Det faste budsjettet dekker i dag kun våre lønnsutgifter, og vi er derfor helt avhengige av den eksterne finansieringen for å kunne drive virksomheten vår. Dette er ingen gunstig situasjon, understreker han.

Tett samarbeid med næringslivet

Det historisk-filosofiske fakultet har tradisjonelt hatt liten evne til å få industri og næringsliv til å åpne opp pengesekken. Et viktig unntak er Tekstlaboratoriet ved Institutt for lingvistiske fag. - I fjor finansierte næringslivet rundt 50 prosent av virksomheten vår, i år er andelen ca 25 prosent, forteller daglig leder Janne Bondi Johannessen.

Tekstlaboratoriet har i flere år samarbeidet tett med ulike dataselskaper. I 1997 innledet laboratoriet et samarbeid med det finske dataselskapet Lingsoft om utvikling av en såkalt føringsbasert tagger, et dataprogram som blant annet brukes til tekstanalyse. - Vi har utviklet programfilene, og Lingsoft har levert programvaren, opplyser Johannessen. Hun forteller at Lingsoft har fått rett til å utnytte filene kommersielt, men Tekstlaboratoriet har fortsatt rettighetene til disse.

- Er det ikke en fare forbundet med å gjøre seg avhengig av én type programvare?
- Den faren har vi sett, sier Johannessen. Hun forteller at Tekstlaboratoriet har inngått et samarbeid med Senteret for Humanistisk Informasjonsteknonlogi (HIT-senteret) ved Universitetet i Bergen. HIT-senteret har utviklet en programvare som Tekstlaboratoriet nå bruker til sine programfiler.

I disse dager er Tekstlaboratoriet i ferd med å avslutte et nytt samarbeid med Lingsoft. Denne gangen om en grammatikkontroll som skal inkluderes i den neste office-pakken fra Microsoft. - Dette er ren oppdragsforskning, innrømmer Johannessen. Lingsoft finansierer ca. 2 årsverk i tillegg til andre kostnader knyttet til utviklingen av programmet.

Tekstlaboratoriet har gode erfaringer med å samarbeide med næringslivet. - Mange tror imidlertid at næringslivet er strømlinjeformet og universitetsmiljøene det motsatte, våre erfaringer tilsier at dette er feil, sier Johannessen. Selv om erfaringene så langt har vært gode, ser hun klare faremomenter. - Vi merker nedgangstidene i IT-bransjen, og bør ikke komme i en situasjon hvor vår virksomhet er avhengig av aksjekursene. Johannessen understreker at forskning er Tekstlaboratoriets hovedoppgave. - Vi må ikke påta oss oppdrag vi ikke kan nyte godt av siden, sier hun. Hittil har prosjektene i samarbeid med næringslivet i hovedsak vært aktiviteter som har direkte tilbakevirkning på Tekstlaboratoriets egen virksomhet.

- Er dere fornøyd med assistansen fra universitetet i tilknytning til næringslivskontakten?

- Vi har fått god støtte og hjelp fra instituttadministrasjonen. Seksjon for avtaler og næringslivskontakt har hjulpet oss med gjennomgang av kontrakter, men vi savner noen å henvende oss til med konkrete spørsmål knyttet til de kommersielle deler av virksomheten vår, svarer Johannessen. Hun har blant annet fått henvendelser fra bedrifter og institusjoner som ønsker å kjøpe tjenester og produkter. - Vi har ingen kompetanse og ikke noe apparat for slik virksomhet. Om vi ikke akkurat ler rått, så morer vi oss i alle fall litt over alle de store ordene fra universitetets ledelse om større kontakt med næringslivet, sier hun.

Nært samarbeid med næringslivet: Kristin Hagen, Pia Lane og Janne B. Johannessen har utviklet en grammatikkontroll som skal inngå i den neste office-pakken fra Microsoft.

Oljeindustriens dag: Geofysikere Vivian Hommel og Bente Flakstad under oljeindustriens dag ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Flakstad har sin utdannelse fra Institutt for geologi ved UiO.

Emneord: Næringsliv Av Grethe Tidemann
Publisert 27. apr. 2001 14:34 - Sist endret 10. des. 2008 15:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere