UiO-protest mot israelske overgrep

- Jeg er fortvilet over den ekstremt vanskelige situasjonen som de palestinske universitetene opplever nå. Når jeg får vite at mine palestinske kolleger blir meid ned av israelske tropper, ja, så synes jeg det er helt forferdelig, sier rektor Kaare R. Norum. Nå har han sendt et skarpt brev til den israelske ambassadøren i Norge.

Studenter ved universitetet i Hebron klatrer over hovedporten som israelerne holdt stengt. Bildet er tatt i 1997.

Norum, i egenskap av professor i ernæring, har gjennom flere år deltatt i et stort samarbeidsprosjekt ved det kjente Birzeit-universitetet på Vestbredden. Prosjektet omfatter ernæringsrelaterte sykdommer, nærmere bestemt diabetes. Det er blitt gjennomført en epidemiologisk studie på Vestbredden. Norum har vært i de palestinske områdene flere ganger, og har nære kolleger ved Birzeit-universitetet. I løpet av den siste tiden har han har mottatt personlige meldinger og øyevitneskildringer om forbud, stenging og trakassering. Den israelske hæren har strammet blokaden av de store byene på Vestbredden. Opptrappingen av konflikten har rystet Norum.

- Våre palestinske forsker-kolleger og studenter lider nå. Vi har inngått i et stort ernæringssamarbeid og har flere doktorgrader i sluttfasen. Nå er jeg redd for at dette samarbeid brytes ned. Det gjør meg svært trist. I denne akutte situasjonen må Universitetet i Oslo reagere, understreker Norum.

Universitetet isolert

I oktober i fjor sendte han en erklæring til alle de palestinske universitetene hvor han uttrykker støtte til og solidaritet med de palestinske universitetene, akademikere og studenter i deres kamp for å styrke freden.

Situasjonen har imidlertid forverret seg betraktelig siden den gang. Alle de store bysentrene på Vestbredden er avskåret med grøfter, oppstablete sandsekker, israelske stridsvogner og væpnede kontrollposter.

Natt til 7. mars ødela israelske styrker deler av den eneste veien mellom Birzeit og Ramallah, palestinernes uoffisielle hovedstad på Vestbredden. Universitetet har mer enn 5000 studenter og over 700 ansatte, og de fleste av dem bruker denne veien daglig. Grøftene gjorde veien uframkommelig. Blokaden rammet, foruten Birzeit, en befolkning på omlag 65 000 i omkringliggende landsbyer.

Den 12. mars ble det arrangert en fredelig marsj for å protestere mot ødeleggelsene av veien mellom Ramallah og Birzeit. Mer enn 100 mennesker deltok, deriblant akademikere og studenter ved Birzeit-universitetet. Da demonstrantene med bare hendene begynte å fylle opp grøftene, avfyrte de israelske styrkene tåregassbomber og gummikuler. En mann ble drept og en rekke mennesker såret.

Brev til ambassadøren

Fredag i forrige uke sendte Norum brev til den israelske ambassadøren i Norge, hvor han uttrykker sin store bekymring for UiOs samarbeidsinstitusjoner i de palestinske områdene og deres harde kamp for å kunne fortsette å fungere under ekstremt vanskelige forhold. Brevet, som er skrevet på engelsk, er også sendt til utenriksminister Torbjørn Jagland og til rektorene ved tre palestinske universiteter som UiO samarbeider med.

I brevet står det blant annet at: "Universitetet i Oslo vil uttrykke sin sterke støtte til sine palestinske samarbeids-institusjoner, og da spesielt til lærere og studenter som må sikres retten til å undervise, studere og ha tilgang til sine læresteder uten begrensning og uten fare."

Svært dyktige forskere

UiO har gjennom mange år samarbeidet med flere palestinske universiteter. Samarbeidet omfatter både forskning og studentutveksling. UiO har inngått samarbeidsavtaler med, foruten universitetet i Birzeit, An-Najah National University og Hebron University.

- Studentene kommer fra Vestbredden og Gaza. Utdanning er deres eneste vei ut av fattigdommen. Birzeit regnes som et av de beste universitetene i de palestinske områdene, forteller førsteamanuensis Gerd Holmboe-Ottesen ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Hun har vært i Palestina mange ganger og deltatt i diabetes-prosjektet ved Birzeit-universitetet.

- Vi har inngått samarbeid med mange utviklingsland, men aldri før har vi samarbeidet med så gode forskere og så flinke studenter. Vi er begeistret for dette samarbeidet, men nå er jeg svært bekymret for universitetets situasjon, sier hun.

Klart politisk budskap

I 1992 var UiO aktivt med i etableringen av det såkalte PEACE-programmet, en sammenslutning av flere europeiske universiteter og samtlige palestinske universiteter. Målsettingen med programmet er å styrke samarbeidet mellom Palestina og Europa innen forskning og utdanning. Mette Topnes ved Seksjon for internasjonale programmer, UiO, sitter i styret for PEACE. Styret ledes av den palestinske ministeren for høyere utdanning, dr. Munther Salah.

- Så vidt meg bekjent har UiO aldri tidligere engasjert seg i forhold til sine samarbeidsinstitusjoner med en så klar politisk melding som nå, sier Topnes.
- Det hører med til sjeldenhetene at rektor engasjerer seg så sterkt når universitets samarbeidsinstitusjoner kommer i politiske konflikter som den de palestinske universitetene befinner seg i.

- Vi trenger støtte!

- At den vanskelige situasjonen vi befinner oss i nå blir kjent, hjelper oss, sier direktør for Institutt for samfunnsmedisin ved Birzeit-universitetet, Rita Giacaman til Uniforum på telefon fra Vestbredden. - Jeg har vært her ved universitetet her i 23 år, og all min erfaring tilsier at støtten vi får fra andre universiteter og fra det internasjonale samfunnet for øvrig, betyr svært mye.

Det medisinske fakultet ved UiO har samarbeidet med Institutt for samfunnsmedisin, Birzeit-universitetet siden 1989. Giacaman forteller om en situasjon ved universitetet preget av store finansielle og sikkerhetsmessige problemer. Mange studenter er tvunget til å arbeide hjemme, de kan ikke komme til forelesninger.

- Ta for eksempel vår egen master-klasse i samfunnsmedisin: Når studentene kommer hit, har de måttet passere fire væpnede kontrollposter. De er utmattet, og begynner med det samme å bekymre seg for tilbakeveien. De frykter også vold fra israelske bosettere.

Etter at israelske stridsvogner ødela veien mellom Birzeit og Ramallah, har universitetet vært isolert. Giacaman forteller at i forrige uke var de fleste av universitetets tilsatte ikke i stand til å nå fram til universitetet på det som var planlagt å være første dag av nytt semester.

- Det vi ønsker er retten til bevegelsesfrihet. De væpnede kontrollpostene, stridsvognene og soldatene må bort for at universitetet skal kunne gjenoppta sin rettmessige akademiske virksomhet, sier hun.

- Om israelerne fortsetter å sjikanere, plage, anholde og arrestere studenter vilkårlig, er det oppskriften på ytterligere menneskerettighetsbrudd, blodsutgytelse og tap av liv.

Emneord: Palestina Av Trine Nickelsen
Publisert 22. mars 2001 10:23 - Sist endret 10. des. 2008 16:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere