Naturfagene i krise

Realfagene er for kompliserte og kjedelige for dagens ungdom som er opplært til ikke å konsentrere seg i mer enn åtte sekunder av gangen. De oppfatter forskerne innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag som lavtlønnede skrullinger uten moralske skrupler og samvittighet.

- Svikten i rekrutteringen til realfagene er et problem EU-landene tar alvorlig, sier professor Svein Sjøberg.
Foto: Ståle Skogstad

I disse påstandene ligger det elementer av sannhet i følge professor Svein Sjøberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO. Han deltok i begynnelsen av mars på et møte i Uppsala i Sverige for EU's utdannings- og forskningsministre. Sammen med den svenske forskeren Lena Sommestad var Sjøberg invitert til å presentere bakgrunnsdokumentene som la premissene for den videre diskusjonen. Tittelen på Sjøbergs innlegg var "Science and Technology in Education --- Current Challenges and Possible Solutions".

- Det er et paradoks at mens vitenskap og teknologi blir stadig mer viktig i samfunnet, går interessen for å fordype seg i disse disiplinene ned i mange av de rikeste landene i verden, sier Sjøberg.

I sitt bakgrunnsdokument under konferansen i Uppsala viste han til hvordan svikten i rekrutteringen til naturfagene rammer både industri, utdanning og samfunnet generelt. Han presenterte også 13 ulike forhold som kan bidra til å forklare og kaste lys over disse problemene. - Vi står ikke bare overfor et rekrutteringsproblem. Det dreier seg også om et troverdighetsproblem, hevder han. - Mens forskere innenfor naturvitenskap og teknologi tidligere gjerne ble sett på som geniale helteskikkelser som arbeidet for samfunnets ve og vel, presenteres disse i mediene og filmindustrien i dag ofte som halvgale skruppelløse individer i hendene på myndigheter og storindustri.

Diagnosen må stilles

- Svikten i rekrutteringen til realfagene og tapt troverdighet er problemer EU-landene tar alvorlig, sier Sjøberg. - En viktig utfordring i de neste årene blir å finne ut hvordan vi igjen kan gjøre fagene attraktive for elever og studenter. Sjøberg understreker at det er nødvendig med ytterligere forskning og diskusjon rundt disse temaene. - Det er ikke mulig å foreskrive en medisin, før man har stilt en sikker diagnose, sier han.

Her mener han norske myndigheter svikter. - Norske myndigheter tar ikke problemene alvorlig og vier dem ikke den oppmerksomhet de fortjener, sier han og forteller at i Sverige er andelen elever i den videregående skole som fordyper seg i fysikk dobbelt så høy som i Norge. Svenskene bruker likevel 30 til 40 millioner årlig på en større nasjonal satsning for å sikre rekrutteringen til realfagene. Tilsvarende tiltak blir iverksatt i andre land. I Norge er det blitt opprettet et nasjonalt senter for rekruttering til naturvitenskap og teknikk ved NTNU (RENATE). Sjøberg syns det er positivt at Norge har opprettet et slikt senter, men syns tiltaket virker noen halvhjertet fra myndighetenes side. - Senteret har fått midler kun til egen drift. Senterets første oppgave blir dermed å skaffe penger til de tiltak det vil prioritere!

Emneord: Naturfag Av Grethe Tidemann
Publisert 21. mars 2001 11:24 - Sist endret 10. des. 2008 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere