- Lær kjemistudentene å forstå

Forstår kjemistudentene fagets grunnleggende læresetninger? Agnes Kunszenti retter et kritisk søkelys på undervisningen innenfor realfagene i sin doktorgradsavhandling Knowledge or understanding?

Agnes Kunszenti, IT-ansvarlig ved Senter for kvinneforskning og NIKK, har skrevet en doktoravhandling i skjæringspunktet mellom kjemi og pedagogikk.
Foto: Ståle Skogstad

Agnes Kunszenti har skrevet en avhandling hvor hun ser på didaktiske forhold, dvs undervisning og læringsprosesser, knyttet til temaet kjemisk likevekt, et lite men sentralt område innenfor grunnutdanningen i kjemi.

- Utgangspunktet for kjemisk likevekt på begynnernivå er to idealiserte naturlover, forteller Kunszsenti som har fulgt 67 studenter på et innføringskurs i kjemi. Målsetting var å finne ut hvorvidt studentene argumenterte ut i fra en forståelse av hva kjemisk likevekt er, eller om de lærte seg grunnsetningene og konsekvensene av disse uten å forstå årsakssammenhengene.

Designet dataprogram

For å få svar på dette spørsmålet designet Agnes Kunszenti et dataprogram hvor studentene besvarte spørsmål knyttet til temaet kjemisk likevekt. Hun forteller at for å kunne svare på spørsmålene måtte studentene forstå begrepet kjemisk likevekt, og programmet var bygget opp på en slik måte at studentene ut i fra svarene på de enkle spørsmålene kunne resonnere seg fram til svarene på de mer kompliserte spørsmålene.

- Eksperimentet viste at 30 til 40 prosent av studentene i eksperimentet ikke argumenterte ut i fra en forståelse av naturlovene, forteller Kunszenti. Hun registrerte også at de fleste studentene glemte naturlovene underveis i programmet og i mange tilfeller kom fram til motstridende resultater. - Et flertall av studentene brukte ikke deduktiv metode og søkte ikke etter motsetninger i sine besvarelser, sier hun. Det viste seg også at lærebøkene i liten grad bidro til å gi studentene en forståelse av naturlovene. - Når studentene leser og lærer fra lærebøkene konsentrerer de seg om hva som er konklusjonen og ikke om utgangspunktet for konklusjonen og argumentasjonsrekken som ligger bak, påpeker Kunszenti.

Hun understreker at hun ikke tror dette er et problem som er særegent for kjemistudiet. Hun tror heller ikke at dette er et typisk norsk fenomen eller at problemet begynner på universitetet.

- Det er en tendens i hele samfunnet til å fokusere på innsamling av data og informasjon. Det legges også vekt på å få studentene til å se de store sammenhenger. Faremomentet er at studentene får liten trening i deduktiv tenkning.Vi må også lære studentene å følge og forstå lange tankerekker, sier hun.

Løsning

- Komiteen som har bedømt avhandlingen skriver i sin rapport at den bør få konsekvenser for undervisningen ved Kjemisk institutt. Hvordan mener du instituttet bør legge opp undervisningen?

- Foreleserne bør legge større vekt på den didaktiske tilnærmingen til materien, sier Kunszenti. - Kanskje burde kjemididaktikere og ikke kjemiforskere undervise på grunnkurs, legger hun til og peker på at da unngår man konflikten mellom den tiden forskere bruker på undervisning og den tiden de bruker på forskning.

Hun understreker at det er viktig å se på helheten i undervisningen. -Dataprogrammer kan være et nyttig hjelpemiddel i undervisningen, men det er samtidig av avgjørende betydning at man bygger opp et tillitsforhold mellom lærer og student, sier hun. Innenfor realfagene forutsetter man at studentene kan og forstår grunnsetningene, og det er på mange måter lettere for studentene å innrømme og diskutere problemer innenfor humanistiske fag hvor man forutsetter at det finnes mer enn en løsning.

Generelt synes hun det er en farlig tendens ved universitetet at det året hvor studentene trenger hjelpen mest, får de den minst. - Vi må aldri glemme at det dreier seg om nybegynnere, sier hun.

Kunszentis viktigste budskap er at universitetet må utvikle studentenes evne til å tenke selv. - Vi må lære studentene å tenke deduktivt ved å hele tiden spørre etter sammenhenger. Et av spørsmålene vi må lære studentene å stille seg er; hva kan jeg som jeg kan benytte til å kontrollere om resultatene jeg har kommet fram til er riktige? Studentene må lære seg å argumentere fra flere sider og lete etter indre motsetninger i argumentasjonsrekken eller i konklusjonene.

Outsider

På Universitetet i Oslo er Agnes Kunszenti en outsider. Hun er ungarer og utdannet sivilingeniør med en treårig påbygning i pedagogikk. I fire år underviste hun på en teknisk høyskole i Ungarn før hun i 1982 emigrerte til Norge av politiske årsaker. De siste årene har hun arbeidet fulltid som IT- ansvarlig ved Institutt for musikk og teater, ved Senter for kvinneforskning og ved Nordisk institutt for kvinne og kjønnsforskning. Hun har måttet ta nettene til hjelp for å få fullført sin doktorgrad.

Resultatet er en avhandling på nærmere seks hundre tettskrevne sider. Arbeidet er utført uten formell veiledning og har til tider vært ensomt. - For meg har det vært et problem at jeg ikke er kjemiker, sier Kunszenti, men tilføyer at hun har hatt gode støttespillere på Pedagogisk forskningsinstitutt. Her trekker hun særlig fram Jørg Kvam og Roald Nygård.

Komitéen som har bedømt avhandlingen berømmer den blant annet for en grundig og systematisk gjennomgang av eksisterende teori innefor feltet kjemididaktikk. Kunszenti viser også i følge komitéens medlemmer, dyptgående kunnskaper om begrepet kjemisk likevekt. Hun leverte avhandlingen på Ungarns nasjonaldag 15. mars i fjor. Datoen var ikke tilfeldig valgt. At hun nå kreeres til doktor philosophia den 15. mars i år er derimot en tilfeldighet.

Avhandlingens fullstendige tittel er //Knowledge or understanding? A didactic deliberation from the perspective of an experimental study related to the topic of chemical equilibrium in an introductory university course//. - Jeg håper at både kjemikere og andre vil lese avhandlingen, og at den vil få konsekvenser for undervisningen, sier doktoranden. Drømmen hennes er å få forske mer på fagdidaktiske spørsmål knyttet til undervisning og læringsprosesser innenfor realfagene.

Doktor philosophiae

Forskerutdanningen ved UiO foregår i hovedsak i regi av instituttene. Doktorgradsstipend kan tildeles personer som har fullført et hovedfag ved instituttet eller kan vise til tilsvarende kvalifikasjoner. Utdanningen er treårig og kandidaten får en tittel som viser tilknytningen til fakultetet, for eksempel dr. polit, dr. scient eller dr. med.

En annen mulighet er å avlegge en doktor philosophiae (dr. philos.) Dette er en likeverdig doktorgrad som skiller seg fra de øvrige doktorgrader blant annet ved at kandidaten kan arbeide uten formell veiledning. Det kreves heller ikke at kandidaten må være tilknyttet et forskerprogram.

Deduksjon:

Bevisføring som går ut på at man fra gitte premisser med logisk nødvendighet slutter til en bestemt konklusjon.

Emneord: Kjemi Av Grethe Tidemann
Publisert 9. mars 2001 15:43 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere