Kvinnekamp i Akademia fortsatt nødvendig

Har kvinnenes massive inntreden i Akademia i løpet av de siste årene påvirket utviklingen av fagene ved universitetet? Har kvinnenes tilstedeværelse nedfelt seg i form av nye problemstillinger og endrede pensumlister? Uniforum har spurt seks kvinner på seks ulike fag ved Universitetet i Oslo.

- At de kvinnelige studentene har vært i flertall ved Det teologiske fakultet i mange år, har betydd lite for hvordan det undervises i faget, konstaterer forsker Jorunn Økland.
Foto: Ståle Skogstad

Teologen
Jorunn Økland, forhenværende stipendiat ved Det teologiske fakultet, forsvarte forrige uke avhandlingen "Women in their Place: Paul and the Corinthian Discourse of Gender and Sanctuary Space":

- Kvinnenes inntreden i teologien i løpet av de siste 25 årene har i forferdelig liten grad påvirket hva som regnes for relevante problemstillinger. At de kvinnelige studentene har vært i flertall ved Det teologiske fakultet i mange år, har betydd lite for hvordan det undervises i faget og i valget av pensumlitteratur.

Da jeg begynte i 1988, var faget i enda større grad et jentefag enn det er i dag. Men dette har i påfallende liten grad nedfelt seg høyere oppe i strukturene. Nå er det tre kvinnelige professorer ved fakultetet. Det begynner riktignok å bli litt flere kvinnelige stipendiater. Selv er jeg er nummer sju i rekken.

Jeg tror ikke flere kvinner i seg selv vil skape endringer - dette handler om mer enn antall kvinner. At kvinner har kjønn som fokus i sin forskning, kan sees som et resultat av kvinnekampen. Dette handler i stor grad om makt og politikk.

Erfaring viser at det må kvinner til for å avsløre hvor kjønnsskeiv Bibelen og teologien er. Det skurrer lettere for en kvinne enn for en mann i møte med en tekst som åpenbart er adressert til menn og som er "pakket inn" av en mannlig tolkningstradisjon.

Teologi er et gammelt universitetsfag og hvor den faglige diskurs har nedfelt seg over mange hundre år. Dette er en seig materie å forandre. Selv er jeg nylig ansatt ved Universitetet i Sheffield. Ved mitt institutt er det et flertall av kvinner blant de vitenskapelig ansatte og i
Storbritannia regnes dette fagmiljøet som det beste på sitt felt, med et tydelig fokus på kjønn. Men innenfor de sentrale fagområdene på teologi her til lands må vi bare konstatere at kjønnsperspektivet fremdeles har en perifer plass.

Historikeren

Sølvi Sogner, professor ved Historisk institutt:

- I dag er et stort flertall av studentene på historie kvinner. Blant de vitenskapelig ansatte har det kommet flere kvinner til i løpet av de siste årene. Hva som er de mest spennende, verdifulle og interessante problemstillingene er selvfølgelig ikke gitt en gang for alle. Jeg tror at kvinnene har hatt en innvirkning på utviklingen av faget ved at de har brakt med seg kjønnsperspektivet. Dette perspektivet gir ny og verdifull kunnskap om fortiden og ny forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Kvinnene ser andre ting i kildene.

Men det har vist seg at det ikke er noen enkel oppgave å integrere kvinne- og kjønnshistorisk forskningen i de generelle historiske framstillingene. Mye pensumlitteratur er riktignok skiftet ut, men det er en tung vei å gå. Vi trenger en sterk omskriving av lærebøker, og dette krever både tid og penger. Å rette oppmerksomhet mot det kvinner har styrt med til enhver tid, vil gjøre historien mer total. Jeg synes det er opprørende at kvinneperspektivet i så liten grad er innarbeidet i de historiske teoriene.

I løpet av de siste årene har vi fått inn på grunnfag noe kvinnehistorie på pensum. Men dette er valgfritt og er i svært liten grad gjort til gjenstand for eksamen, et tydelig signal om at dette ikke regnes som "viktig".

Medisineren

Johanne Sundby, dr.med ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin:

- Kvinnene har i stort antall trådt inn i den tradisjonelt så mannsdominerte medisinen. Tydeligst er dette blant studentene, hvor kvinnene nå er i flertall. Så kunne en kanskje vente en faglig dreining i retning av mer fokus på kvinners helse?

Samfunnet etterspør kunnskap om kjønn og helse. Det er jo slik at kvinner har en annen anatomi og biologi enn menn. Kvinner har noen andre sykdommer enn menn og mange sykdommer arter seg ulikt for de to kjønn. Kvinner har, også fordi det er flest av dem blant de gamle i Norge, flere kroniske sykdommer de lever med.

Jeg registrerer at interessen for kjønnsperspektivet i medisin er påtakelig større utenfor fakultetet enn det er på fakultet. Riktignok finnes det enkeltforskere som er aktive innenfor dette området, men som en systematisk satsing er det ikke særlig synlig. Riktignok har vi hatt en professor II-stilling opprettet for å drive feltet fram til nå.

- Nei, kommer du her med dette kvinne-maset ditt igjen, sier mange til meg. Andre kan være enig i at kjønnsperspektivet er viktig, men påpeker at andre perspektiver likevel er viktigere. Jeg tror at det er nødvendig at noen hele tiden presser på. For kjønn er en viktig analytisk kategori, ikke bare som en tilfeldig faktor som man bruker til å forstå hvordan helse og sykdom utvikler seg. Mekanismene for mange sykdommer er veldig ulike for kvinner og menn. Også enkelte menn begynner nå å interessere seg for kjønnsforskjeller.

Kunsthistorikeren

Anne Wichstrøm, professor II ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering:

- Kunsthistorien er historien om de store mannlige kunstnerne. De kvinnelige kunstnerne og det kvinnelige i kunsten har tradisjonelt vært gjenstand for lite forskning. Etter hvert som det er blitt flere kvinner på faget, har dette endret seg. Kvinnelige lærere ser ut til å være mer mottakelige for å ta opp og integrere kvinneperspektivet i faget. Men også mannlige lærere finner dette etterhvert naturlig. Nå merker vi stor og genuin interesse for kvinnelige kunstnere blant våre hovedfagsstudenter.

Siden 1970-tallet er det framskaffet masse ny kunnskap om kvinnelige kunstnere. Internasjonalt er det produsert bøker og artikler i et imponerende omfang. Utfordringen nå er å integrere den nye kunnskapen i den generelle kunsthistorie-litteraturen og å få dette inn på pensum. Å forandre studieplanen går tregt. Å framskaffe nye bøker er en lang prosess. Et spesielt problem er de engelskspråklige oversiktsverkene på grunnfag, som på tradisjonelt vis er bygd opp omkring mannlige kunstnere.

Et flertall av de vitenskapelig ansatte på kunsthistorie er kvinner og det er omkring 75 prosent kvinner blant studentene. Kvinnene sørger for at det stilles nye spørsmål til faget og til det materialet det forskes på. De sosiale og kulturelle forholdene rundt det å skape kunst, er en side som er med på å endre fagets problemstillinger, langt utover det som har med
kjønn å gjøre.

Hvordan har det kvinnelige har manifestert seg i kunstnernes arbeider? Hva er kunst? Kvinneforskningen kritiserer det tradisjonelle kunstbegrepet. For å ta et eksempel, tekstil som har vært en kvinnelig uttrykksform har ikke vært tatt alvorlig som kunst på linje med maleri og skulptur. Nå ser vi en begynnende interesse og anerkjennelse.

Kriminologen

Liv Finstad, professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi:

- Situasjonen på vårt fag er annerledes enn ellers på Det juridiske fakultetet. Jeg er på ingen måte førstegenerasjons kvinne her. Tove Stang Dahl, som nå er død, og Cecilie Høigård har vært foregangskvinner og viktige rollemodeller over mange år. Kriminologi er et fag som mange jenter søker seg til. Nå utgjør jentene 60-70 prosent av studentene, mens vi er fire kvinner og én mann i fast vitenskapelig stilling ved Avdeling for kriminologi. Også blant midlertidig ansatte er det mange kvinner.

Kriminologi er et kritisk samfunnsvitenskapelig fag, og det er mange av kvinnene som har vært eller er aktive i kvinnebevegelsen. Allerede tidlig på 1970-tallet ble kjønnsperspektivet introdusert i faget. Dette førte blant annet til faglige problemstillinger som kvinner i fengsel, kvinnelige lovbrytere og kvinner som offer for seksualisert vold.

Nå ser vi en interessant utvikling i Norden, nemlig en tydeligere erkjennelse av at kjønnsperspektiv ikke bare dreier seg om kvinner. Menn er også kjønn! Dette gir impulser til å se nærmere på hendelser og fenomener som det ikke har vært vanlig å se i et kjønnet perspektiv. Selv er jeg opptatt av kjønns betydning i politiarbeid. Kjønn i politiet handler nemlig ikke bare om kvinner i politiet.

Det er ikke bare enkelt å få våre mannlige kolleger i det nordiske kriminologimiljøet til å tenke kjønn. Enkelte velger å se bort i fra kjønnsperspektivet under henvining til at det tar damene seg av - og kommer ut av det med det! Det er som å si: Nei, dette med etnisitet har jeg ikke noe greie på. Det kan jeg ikke forholde meg til. Jeg tror vi har en del utfordringer vi bør presentere på systematisk vis i forhold til våre mannlige kolleger ...

Biologen

Inger Nordal, professor ved Biologisk institutt:

- Naturvitere er, som andre, påvirket av verdier, holdninger og personlige interesser som vil kunne variere mellom kjønn, klasser og kulturer. Vi skal ikke gå så veldig langt tilbake i historien før vi finner menn som "så" et lite miniatyrmenneske inne i sædcellens hode. Mannlige primatologer på 1960-tallet "så" passive, bluferdige og evig trofaste monogame hunn-aper i motsetning til aktive, stadig kurtiserende og promiskuøse hann-aper. Etter at en rekke kvinnelige primatologer har kommet inn for fullt de siste 20-30 årene og observert apers liv med kvinneperspektiv, har bildet forandret seg vesentlig. Stereotypene holder ikke.

Det er nok av eksempler på at kvinner har blitt overkjørt og oversett i naturvitenskapens lange og mannsdominerte historie. Men realfag er nok likevel i mindre grad enn andre fag påvirket av kjønn. En undersøkelse ved UiO for noen år siden viste at kvinnene på Mat.Nat var mer fornøyde med sin rolle på instituttene enn sine medsøstre på for eksempel HF og SV.

Det at det har kommet flere kvinner inn i naturvitenskapen, har i liten grad gitt seg konkrete utslag for eksempel på pensum, uten at det nødvendigvis er noe galt i det. Problemstillinger kan imidlertid tenkes å bli influert av kjønn innen mitt fag biologi - når biologien nærmer seg mennesket.

På biologi er det seks kvinner blant omkring 50 fast vitenskapelig ansatte. Vi ønsker å øke kvinneandelen, ikke minst for å sikre gode, kvinnelige forbilder. Kvinner er en ressurs for faget. De kan ha en annen erfaringsbakgrunn enn menn. I visse faser av en vitenskapelig prosess kan intuisjon bety noe, kanskje er menn og kvinner - i gjennomsnitt - noe forskjellig på det punktet? At begge kjønn er rimelig representert er også viktig for arbeidsmiljøet. Jeg vil hevde at naturvitenskapen har bruk for kvinner og kvinner for naturvitenskap - det er et stykke igjen!

Emneord: Likestilling Av Trine Nickelsen
Publisert 6. mars 2001 15:53 - Sist endret 10. des. 2008 15:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere