Kjemisk institutt går nye veier

- Den nye studieordningen ved Kjemisk institutt representerer en av de mest radikale reformene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet de senere årene, sier professor Carl Henrik Gørbitz ved Kjemisk institutt. Et nytt faglig innhold og nye pedagogiske virkemidler skal trekke flere studenter til instituttet.

- Målet er å få studentene til å ta større ansvar, sier professor Carl H. Gørbitz.
Foto: Grethe Tidemann

- Bakgrunnen for reformene var blant annet at for få av grunnfagsstudentene oppfattet faget som spennende og interessant og at eksamensresultatene var dårligere enn det man kunne ønske seg, forteller professor Gørbitz.

Kjemisk institutt har i lang tid arbeidet med en total revisjon av den innledende emnegruppen i kjemi. Neste høst innføres den nye studieordningen. Grunnkurset i kjemi (KJ 100) faller bort. - Studenter med en kjemibakgrunn tilsvarende tredje klasse i videregående skole slipper heretter å innlede studiet med en tidkrevende og for noen også kjedelig repetisjon av gammelt stoff, sier Gørbitz. Han forteller at KJ 100 erstattes av et nytt grunnkurs (KJ 050) som vil gi en selvstendig og bred innføring i kjemi for studenter med bakgrunn fra andre klasse i videregående skole (2 KJ) og for studenter som bare skal ha fem vekttall kjemi i fagkretsen. Dette gjelder for eksempel biologer og geologer. Studenter med bakgrunn fra tredje klasse i videregående skole (3 KJ) presenters umiddelbart for nytt stoff med hovedvekt på organisk kjemi i KJ 101 og uorganisk kjemi i KJ 102. Disse to kursene danner et fundament for mer avanserte studier i fysikalsk og analytisk kjemi i KJ 103 og KJ 104.

Ansvar for egen læring

I den nye studieplanen inngår også en introduksjon av nye pedagogiske virkemidler. - Vi opplevde at pensumstoffet ble pugget uten at studentene oppnådde analytisk forståelse, og at studentenes skriftlige og muntlige framstillingsevne i liten grad ble utviklet i den tidlige fasen av studiet, sier Gørbitz. - Målet er å få studentene til å ta større ansvar for egen læring.

Reformene innebærer blant annet at instituttet har redusert antall forelesninger radikalt. Bare de mest vesentlige og vanskelige deler av pensum vil heretter bli tatt opp i forelesninger. Instituttet vil også trekke inn egnede gjesteforelesere til å forelese om anvendelse av kjemi i industri og forskning. Hensikten med dette er at studentene tidlig skal se at kunskapene de erverver er nyttige og verdifulle også utenfor forelesningssalen.

Parallelt med at antallet forelesninger reduseres, trappes gruppeundervisningen opp. - I tillegg til løsning av regneoppgaver i grupper, vil det bli innført obligatoriske prosjektoppgaver der anvendelse av kunnskap står sentralt. Prosjektoppgavene skal så langt det er mulig knyttes opp til pågående forskning ved instituttet. - Vi vil at studentene på et tidlig tidspunkt skal forstå hva forskning er og at vitenskap er spennende, sier Gørbitz.

Han peker på at mer undervisning i grupper vil gi studentene bedre kontakt med hverandre og med sine veiledere. - Å styrke det sosiale miljøet er også en viktig oppgave, sier han. Han understreker at studentene på høyere nivåer trives og er svært fornøyd med studiemiljøet, men forteller at instituttet nå vil gjøre overgangen fra videregående mykere og bli enda flinkere til å ta vare på studentene fra første dag.

Emneord: Kjemi Av Grethe Tidemann
Publisert 21. mars 2001 11:21 - Sist endret 10. des. 2008 15:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere