Forsinket satsing på versting-forskning

Fra årsskiftet la Barne- og familiedepartementet (BFD) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) fire millioner kroner på bordet for at Universitetet i Oslo (UiO) skulle opprette et tverrfaglig senter for forskning på barn med atferdsproblemer- såkalte verstinger. Men foreløpig har senteret latt vente på seg.

- Vi skrev til universitetet om dette allerede i oktober og nå skriver vi mars, så jeg synes det har gått tregt. Det har jeg sagt fra til universitetet om, sier ekspedisjonssjef i BFD og primus motor bak prosjektet, Haktor Helland.

Denne uken er det imidlertid berammet et møte for å få fortgang i saken mellom Helland og fakultetsledelsen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) samt aktuelle aktører fra forskningsmiljøet.

- Jeg forstår at Helland har syntes at dette har tatt litt tid, og håper at vi kommer et langt skritt videre etter ukens møte, sier fakultetsdirektør Tove Kristin Karlsen. Hun understreker at fakultetet er svært interessert i forskningsprosjektet, men at det er viktig å bruke tid på den faglige og metodiske forankringen, slik at prosjektet "blir håndterbart" for universitetet.
- Ikke minst må man finne en person som kan lede det hele, understreker Karlsen.

Viktig, synes alle

Både Helland, Karlsen og professor Ivar Frønes ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, som har bidratt til å sondere mulighetene for å realisere BFDs initiativ ved UiO, er skjønt enige om at det er viktig å styrke forskningen og kompetansen rundt barn med atferdsvansker og utagerende oppførsel. BFD finansierer allerede fire stillinger på Psykologisk institutt for å bidra til dette og to stillinger til er i ferd med å besettes.

- Man må se på gjengene og på skolen. Det er der satsingen må være. Det er viktig med et tverrfaglig senter som ser på unge med atferdsproblemer fra flere synsvinkler samtidig, understreker Helland. Han lover at senteret, som er tiltenkt et nasjonalt ansvar, vil få bevilget midler i fem år i første omgang.

Raske praktiske tiltak

I 1997 arrangerte Norges forskningsråd (NFR) en ekspertkonferanse, som blant annet konkluderte med at plassering av barn med atferdsvansker i institusjoner ikke hadde noen positiv effekt, men at nærmiljøet og familien var verdt å satse på.

Etter ekspertkonferansen ble en av deltakerne, forsker og pedagog Terje Ogden, ansatt som den første med departementsmidler på et femårig prosjekt ved Psykologisk institutt, som kaller seg Atferdsprosjektet og i dag består av seks personer: Fire finansiert av BFD, en av KUF og en av NFR. Prosjektet har arbeidet spesielt med to metoder med dokumentert effekt fra USA: 1.Multisystemisk terapi, der familien i en periode fra tre til seks måneder tilbys oppfølging av terapeut 24 timer i døgnet. 2. Såkalt "parent management training", der foreldrene læres opp i å være foreldre på en ny måte. Psykologisk institutt arbeider også med implementeringen av disse metodene i hele Norge.

- Det har vært spennende å drive et forskningsbasert prosjekt og samtidig kunne sette ting så raskt ut i livet ved hjelp av praktiske tiltak, sier Ogden.
100 familier er med på mulitisystemisk terapi på landsbasis og tilbakemeldingene har vært gode.
- Kunnskapsutvikling tar imidlertid tid, så vi ønsker ikke å legge frem noen forskningsresultater før i år 2002, understreker Ogden, som ønsker et nasjonalt senter velkommen.

Et nasjonalt senter vil gjøre det mulig å arbeide langsiktig. Altfor mange samfunnsproblemer behandles etter skippertakprinsippet - enten det gjelder gatebarn eller gjengmentalitet, sier han.

De slemme - slemmere

- Tendensen de siste årene har vært at de slemme har blitt slemmere og de snille snillere, for å si det enkelt, sier sosiologiprofessor Ivar Frønes.
Han ønsker en økt satsing på forskning omkring "verstinger" velkommen.

- De siste ti årene har vi fått en større grad av ekstrem oppførsel blant barn og unge. Mens man tidligere kunne se på urolighet i klassen som en pedagogisk utfordring, stiller elever som overfaller læreren oss overfor andre dimensjoner av utfordringer, sier Frønes. Han er svært er opptatt av marginaliseringsproblematikken og de såkalte versting-gjengene.

- Gjengproblematikken slik vi nå møter den, er ny i Norge. Vi står relativt forundret på sidelinjen. Vi har ikke vært vant til skyting i Oslo sentrum, påpeker han.
Frønes understreker at ekstrem problematferd er komplisert å gripe an både fagpolitisk og politisk.

- Man skal balansere grunnforskning og anvendt forskning med familiepolitikk og kriminalpolitikk, og dessuten forholde seg til klassetilhørighet og til ideologiske og populistiske svingninger. Tenk bare på oppslagene i mediene. Den ene dagen kan man lese: "Barnevernet kom ikke". Den neste: "De tok mitt barn". De moralske og etiske problemstillingene er mange, understreker Frønes.

Emneord: Forskning Av Gro Lien Garbo
Publisert 26. mars 2001 13:40 - Sist endret 10. des. 2008 15:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere