Protesterer mot sykehusreform

- Når staten overtar eieransvaret for alle sykehusene i landet, risikerer de UiO-ansatte på sykehusene å få langt dårligere arbeidsbetingelser enn tidligere.

- UiO bør gå imot at sykehusene organiseres som foretak, mener Ulrik Sverdrup.
Foto: Ståle Skogstad

Det mener Ulrik Sverdrup i Norsk Tjenestemannslag (NTL) forening 90. Han påpeker at den store sykehusreformen vil berøre flere hundre UiO-ansatte som arbeider ved sykehus med universitetsfunksjoner, blant andre Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus, Aker sykehus og Sentralsykehuset i Akershus.

Sykehusene blir statsforetak

Det var før jul at helseminister Tore Tønne gikk ut og sa at han vil omdanne landets 109 sykehus til fristilte statsforetak i løpet av ett år. Det innebærer at sykehusene tas ut av forvaltningen og organiseres som foretak, 100 prosent eid av staten og med selvstendige styrer. I januar sendte Sosial- og helsedepartementet ut et høringsnotat om den omfattende reformen. Allerede 5. mars skal departementet ha høringsuttalelsene på sitt bord.

- Det at sykehusene blir statsforetak betyr at sykehusene må ut i et marked for å tjene penger i konkurranse med andre sykehus og at makten over sykehusene faller utenfor demokratisk, folkelig kontroll, påpeker Sverdrup.

Felles uttalelse

I en felles uttalelse til Kollegiet, går tjenestemannsorganisasjonene ved UiO, NTL forening 90, 2fo og Forskerforbundet, imot at sykehusene skal organiseres som statsforetak. Organisasjonene mener at dette betyr et dramatisk systemskifte i norsk helsevesen. Hovedtrekkene i helsepolitikken vil bli endret fra et politisk forvaltningsstyre der pasienten og pasientens interesser skal være den uegennyttige målsettingen, til et bedriftsøkonomisk markedsstyre der pasienten og pasientens interesser blir et middel for økonomisk inntjening. "Vi ønsker at Universitetet i Oslo skal markere seg mot denne organiseringen av norsk helsevesen", heter det i brevet til Kollegiet.

Mister rettigheter som statstjenestemenn

- Når helseministeren vil organisere sykehusene som foretak, blir de ansatte å regne som privat ansatte, ikke statsansatte. De vil derfor ikke lenger omfattes av statstjenestemannsloven. Det betyr at UiO-ansatte mister en rekke særrettigheter. Hva skjer for eksempel med arbeids- og ansettelsesforhold og pensjonsrettigheter? spør Sverdrup.

Universitetet i Oslo har mottatt brev fra departementet om Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten. Saken tas opp på Kollegiets møte 20. februar 2001.

Tynt grunnlag

- Kollegiet inviteres til å behandle denne saken på et svært tynt grunnlag. Det foreligger bare to knappe dokumenter til møtet, nemlig et notat fra Universitetsdirektøren og en foreløpig høringsuttalelse fra Det medisinske fakultet. Jeg mener at UiO må behandle denne saken seriøst. De dokumentene som er utarbeidet legger ikke opp til en grundig diskusjon om overgangen til foretak og de UiO-ansattes framtidige situasjon dersom de følger med og blir ansatte i foretaks-sykehusene, påpeker Sverdrup.

- Hva slags universitet er vi som ikke ser rekkevidden av denne gigantiske reformen, både for universitetet, universitetets ansatte og samfunnet ellers? spør han.

Bekymret for forskningen

- Vi er bekymret for forskningens og undervisningens plass i den nye sykehusorganisasjonen når det blir større fokus på inntjening. Dette punktet er lite utredet i det høringsnotatet som kommer fra departementet, sier Eirik Rikardsen i Forskerforbundet til Uniforum.
- Spesielt i forhold til våre grupper som har bistillinger på universitetet og bistillinger på sykehusene, er det mye som ennå er helt uavklart. Hvordan deres arbeidssituasjon blir i framtiden er ikke beskrevet. Kommer de inn under ulike lovverk og tariffavtaler?

For knapp frist

Organisasjonene mener at alle konsekvenser av å gjøre landets sykehusvesen til statlige foretak må ligge på bordet før en beslutning kan fattes. De ber UiO om å markere seg imot høringsfristen på seks uker. "Etter organisasjonenes syn må det være minimum tre måneders høringsfrist i denne typer saker," heter det i deres felles uttalelse til Kollegiet. Organisasjonene krever tid til å utrede saken og reell innflytelse og medvirkning i alle ledd i prosessen.

Norum vil ikke kommentere

I vedtaksforslaget til Kollegiet, heter det at rektor gis fullmakt til å utforme universitetets endelige uttalelse i saken, basert på Kollegiets diskusjon og merknader fra Det medisinske fakultet.

- Jeg har alltid fremhevet at sykehusene bør være i statlig eie. Å samle alle sykehusene med universitetsfunksjoner inn under ett foretak, ser jeg på som en veldig fordel, sier Kaare R. Norum. Han vil imidlertid ikke kommentere uttalelsene fra tjenestemannsorganisasjonene. - Jeg vil ikke uttale meg før Kollegiet har diskutert saken.

Fakta om sykehusreformen

· Helseminister Tore Tønne ønsker at staten skal overta sykehusene fra 1. januar 2002.
· Alle fylkeskommunale sykehus skal heretter eies av staten.
· Statens sykehus skilles ut fra forvaltningen og organiseres i nye, regionale foretak med staten som eier.
· De enkelte sykehusene organiseres som "datterforetak" under det regionale foretaket med egne styrer.
· Styrene får stor frihet til å lede og drive sykehusene uten alt for mye politisk innblanding.
· Helseministeren får ansvar for 109 sykehus med samlet budsjett på 37 milliarder kroner i året og med i alt 80.000 årsverk.
· Regjeringen sendte 18. januar 2001 ut høringsnotatet om statlige sykehus. Her foreslås en ny lov om helseforetak.
· Høringsfristen er 5. mars 2001.
· Regjeringen legger fram det endelige lovforslaget for Stortinget 6. april 2001.

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. feb. 2001 15:16 - Sist endret 10. des. 2008 15:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere