Samfunnsvitere attraktive for næringslivet

Nesten tre tusen sosialøkonomer, statsvitere, sosiologer, samfunnsgeografer og sosialantropologer ble utdannet ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo i løpet av 15-årsperioden fra 1981-1996. Lite forskning er gjort for å finne ut hvordan disse kandidatene klarer seg i arbeidsmarkedet. Hvor jobber de, hvor lenge blir de eventuelt gående arbeidsledige og hvor mye tjener de?

Dette er noen av spørsmålene en fersk rapport gir svar på: Samfunnets støtter? Arbeidsmarkedet for hovedfagskandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Rapporten er skrevet i tilknytning til prosjektet "Høyere utdanning: Rekruttering, finansiering, resultater" ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

I rapporten blir kandidatene fra SV-fakultetet sammenliknet med kandidater fra Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).

Hver tredje i privat sektor

Av rapporten går det fram at 1/3 av SV-kandidatene har fått jobb i privat sektor. Det tilsvarende tallet for HF er 20 prosent, mens halvparten av kandidatene fra MN har stillinger innen denne sektoren. - At i overkant av 30 prosent av kandidatene får jobb i privat sektor, forteller oss at samfunnsvitere er interessante for det private næringsliv, påpeker Melhuus. Det er såkalt forretningsmessig tjenesteyting som øker mest, som blant annet omfatter omsetning og drift av fast eiendom, databehandlingsvirksomhet, forskning og utvikling, rådgiving og reklame.

Den største gruppen blant SV-kandidatene har stillinger innen offentlig forvaltning. Her jobber drøyt 41 prosent. - Det betyr at samfunnsvitere utdannet hos oss er viktige bidragsytere når det gjelder høyt kvalifisert arbeidskraft til offentlig sektor, understreker Melhuus.
Hovedinntrykket er at de fem fagene fordeler seg ganske likt i arbeidsmarkedet.

Lønn som fortjent?

Det er store forskjeller mellom privat og offentlig sektor og mellom fagene når det gjelder hva kandidatene tjener. - Ikke overraskende tjener de som arbeider i privat sektor, mer enn de som arbeider i offentlig sektor. Dette varierer noe mellom fagene - men det er viktig å peke på at kandidater fra sosialøkonomi, eller samfunnsøkonomi som faget nå heter, er de som tjener best, gitt problemene med rekruttering til dette faget, sier Melhuus.

Selv om kandidatene med hovedfag i sosialøkonomi kommer best ut i forhold til studenter på de andre samfunnsfagene, viser undersøkelsen at siviløkonomene som ble utdannet ved Norges Handelshøyskole i den samme perioden, tjener betydelig mer enn sosialøkonomene fra SV-fakultetet og at inntektsforskjellene er blitt mye større i løpet av undersøkelsesperioden.

SV har regional betydning

Om lag halvparten av kandidatene kommer fra Oslo og Akershus, mens vel 20 prosent rekrutteres fra Østlandet for øvrig. Melhuus peker på at SV-fakultetet i tillegg til å være nasjonalt tyngdepunkt for samfunnsvitenskapelige fag, også har en regional betydning.
- Det er interessant å merke seg at Oslo/Akershus utgjør det viktigste rekrutteringsgrunnlaget og den viktigste arbeidsplassen. Omkring 80 prosent av de uteksaminerte kandidatene arbeider i denne regionen. Dette betyr at SV-fakultetet ved UiO har en viktig regional betydning i forhold til arbeidsmarkedet. Undersøkelser fra Norsk institutt for by- og regionsforskning viser at de fleste regionale høyskolene ikke er i nærheten av å ha den samme regionale betydning som SV/UiO har.

For høy gjennomsnittsalder

Når studentene er ferdige med sitt hovedfag på SV-fakultetet, er de i gjennomsnitt 30 år. I rapporten går det fram at det er store ulikheter mellom fagene: det er sosialøkonomene som er tidligst ferdige, med sine 28 år i snitt, mens sosialantropologene er 34 år når de tar avsluttende eksamen.

Melhuus mener at en gjennomsnittsalderen på uteksaminerte kandidater på SV-fakultetet er noe høy. Hun peker på at kandidatenes alder henger sammen med gjennomstrømmingsproblematikken generelt - deltidsstudenten versus heltidsstudenten. - Dette er et problem fakultetet er seg meget bevisst. Det arbeides med å bedre studiekvaliteten - og som dermed forhåpentlig også vil øke gjennomstrømmingen. Men problemet omkring deltidsstudenten henger også sammen med muligheter for etter- og videreutdanning, muligheter for å kombinere studier med jobb, kombinere studier med barn osv. Ikke minst henger hele gjennomstrømmingsproblematikken sammen med studiefinansiering, noe som ser ut til å bli borte i mye av denne debatten.

Størst arbeidsledighet blant antropologene

Rapporten viser at vel seks prosent av SV-kandidatene har mottatt dagpenger i løpet av et år. Men her er variasjonene mellom fagene store. Hver femte sosialantropolog har mottatt ledighetstrygd, mens det samme er tilfelleet for bare fem prosent av statsviterne og fire prosent av sosialøkonomene.
De nyutdannede fra SV-fakultetet har det vanskeligere på arbeidsmarkedet enn kandidater fra HF og MN. Analyser viser imidlertid at selv om en forholdsvis stor andel har mottatt ledighetstrygd, så dreier det seg om små beløp. Det er hovedsakelig snakk om korttidsledighet. Allerede etter tre år er andelene som har vært ledige, kraftig reduserte. Sosialantropologene skiller seg imidlertid ut ved at ledigheten er relativt høy også etter så lang tid som ti år, nesten 13 prosent mot vel to og en halv prosent på fakultetet som helhet. - De fleste får arbeid. Det er det viktig å understreke, til tross for variasjoner med hensyn til hvor raskt kandidatene kommer i arbeid. Men lønningene er ikke blant de beste. Dette gjelder vel for flere grupper innen akademia, tror Melhuus.

Kvinnene kommer dårligst ut

Det er flere menn enn kvinner som har tatt hovedfag på SV mellom 1981 og 1996. Imidlertid har andelen menn sunket på alle fagene. Sosialantropologi er det faget som har hatt lavest mannsandel i hele perioden, viser undersøkelsen. Sosialøkonomi er det eneste faget som er klart mannsdominert også på 1990-tallet.
- Kjønnsdimensjonen er interessant. Sosialøkonomi har flest mannlige kandidater gjennom hele perioden, nemlig 65 prosent, mens sosiologi og sosialantropologi har flest kvinnelige, med henholdsvis 66 prosent og 73 prosent. Dette er en problematikk fakultetet er meget oppmerksom på - og som det arbeides med, sier Melhuus.

Av rapporten går det fram at mennene tjener nesten 17 prosent mer enn kvinnene. Kjønnsforskjellene varierer imidlertid sterkt mellom de ulike fagene. Inntektsforskjellene mellom de mannlige og kvinnelige SV-kandidatene er størst mellom sosialøkonomene og statsviterne. Blant sosialantropologene derimot, er det ikke noen forskjeller av betydning mellom menns og kvinners inntekt. Nesten dobbelt så mange kvinner mottar ledighetstrygd - drøyt åtte prosent, mens andelen menn som får trygd, er fire og en halv prosent.

Ønsker jobb i næringslivet

Line Opjordsmoen er hovedfagsstudent ved Sosialantropologisk institutt og tar sin siste eksamen om to-tre måneder.
- Tenker du mye på livet etter studiene og mulighetene på arbeidsmarkedet?
- Ja, det opptar meg, særlig denne siste høsten har jeg vært opptatt av hvilken type jobb jeg kan få. Blant hovedfagsstudentene her snakkes det mye om mulighetene for arbeid etter endt utdanning.
- Hvor ønsker du å jobbe?
- Jeg ønsker meg en stilling innenfor det private næringslivet. Jeg synes det virker spennende. Å bli prosjektleder, inngå i trainee-programmer i næringslivet, er noe jeg kunne tenke meg. Og dessuten vil det sannsynligvis bety høyere lønn i forhold til om jeg hadde fått jobb i det offentlige. Lønn er riktignok ikke avgjørende, men det er en viktig faktor. Jeg har mye studiegjeld.
- Undersøkelsen viser at blant fagene på SV-fakultetet er det antropologene som går arbeidsledig lengst. Er du bekymret?
- Jeg vil alltids få meg en jobb. Mange går ut i dårlig betalte deltidsjobber. Men å få en jobb som er relevant i forhold til utdanningen min, kan nok ta litt tid. Det bekymrer meg. Jeg tror det må være svært frustrerende å gå uten relevant jobb.