Notert

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 2000


elsbeth wessel

Elsbeth Wessel fekk HFs formidlingspris

Professor Elsbeth Wessel ved Germanistisk institutt har fått HFs formidlingspris på 10 000 kroner. I grunngjevinga for at ho har fått prisen blir boka ”Wien”, som kom ut i fjor, trekt fram. Boka byggjer på mange år med forskingsarbeid og er ”en rik, essayistisk fremstilling av en by og dens historie, samtidig som den søker å innfange byens kulturelle identitet”, skriv prisjuryen. Sjølv kallar ho boka for historisk journalisme. Prisen blei overrekt henne av leiar for prisjuryen, Solveig Schult Ulriksen like før jul. Samtidig blei det delt ut ein populærvitskapleg pris for hovudfags-og mastergradsstudentar. Førsteprisen gjekk til Thea Selliaas frå Klassisk og romansk institutt og dei to andreprisane til Harald Høiback frå Filosofisk institutt og Gry Wiker frå Nordisk arkeologi. (Foto: Kirsten Helgeland)



Forskingsmeldinga til Stortinget

Stortingets kyrkje-, forskings- og utdanningskomité legg fredag fram innstillinga si om Stortingsmelding 39 ”Forskning ved et tidsskille”. Meldinga blei lagt fram av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet i juni i fjor. Då kom departementet med fleire tilrådingar til korleis Noreg kunne auka satsinga på forsking både ved utdanningsinstitusjonane og ved forskingsinstitutta. Hovudmålet er å koma opp på gjennomsnittet av det som OECD-landa brukar til forsking og utvikling i høve til bruttonasjonalproduktet sitt. Stortingsrepresentant Inge Lønning er saksordførar for meldinga.


Fritt Ords Honnør til fire UiO-professorar

Dei fire professorane Hans Fredrik Dahl, Geir Hestmark, Geir Kjetsaa og Torill Steinfeld har blitt heidra med prisen Fritt Ord Honnør for biografiane dei har skrive. Dahl for biografien om Vidkun Quisling, Hestmark for biografien om W. C. Brøgger, Kjetsaa for biografiane om Tolstoj og Dostojevski og Steinfeld for biografien om Camilla Collett. Prisen blei overrekt 31. januar.


bok: Vitenskapens vakthunder

Vitenskapens vakthunder

Tidligere Apollon-redaktør Harald Hornmoen utga nylig boken "Vitenskapens vakthunder".

I boken hevder han at norske forskningsjournalister er så nesegruse i sin beundring for forskernes arbeid at de svelger både forskernes premisser og konklusjoner rått, uten å stille de kritiske spørsmål de burde. Som eksempler nevner han patenter på biologisk materiale, moderne medisinske teknologiers innvirkning på vårt menneskesyn og i hvilken grad informasjonsteknologien trygger eller truer folks privatliv.

Journalister som skriver om forskning må lære seg mer om det enkelte forskningsområde, bruke flere kilder og se med kritiske øyne både på det politiske grunnlag for å satse på enkelte typer forskning fremfor andre og på den enkelte forskers arbeidsmetoder.

Boken er utgitt på Tano Aschehoug forlag i 1999.

Det Kongelige Frederiks …

Socialøkonomien: I det kongelige aapne brev av 10 april 1812 angaaende et universitets anlæg og indretning i kongeriket Norge uttalte Frederik den sjette som sin bestemmelse, at der skulde oprettes et fuldstændig universitet "saaledes, at ved samme ikke blot skulde foredrages academiske Videnskaber for de egentlig Studerende, som have til Hensigt at danne sig til Lærde og videnskabelige Embedsmænd, men ogsaa gives hensigtsvarende Underviisning i almeennyttige Kundskaber for dem, hvis nærmeste Formaal er, at vinde practisk Duelighed for det borgerlige Liv".

Ikke mindst for at kunne fyldestgjøre dette sidstnævnte undervisningskrav var det, at bestemmelsen utgik om oprettelse av et helt "statsøkonomisk" fakultet, utstyret likesom de øvrige fakulteter med 3 professorer. Dets navn skulde være: "Fakultetet for Statshuusholdnings-Videnskaben", og der skulde av dets lærere forelæses over "Denne Videnskabs Encyclopædie: Statshuusholdnings-Videnskab, hvorunder: Cameral og Finants-Videnskab; Land- og Forst-Oeconomie; Manufactur-Væsen; almindelig Handelsvidenskab".

Hvor stor interessen for de økonomiske videnskaper dengang var inden vort lands forretningsverden fremgaar tydelig derav, at Adam Smiths store grundlæggende verk av 1776 om nationalvelstandens natur og aarsaker allerede i 1779 blev oversat til vort sprog efter foranstaltning av norske handelsmænd.

Kongelige Frederiks Universitet 1811-1911 Festskrift II

Austerrikes universitet fryktar akademisk isolasjon

Leiinga ved universiteta i Austerrike fryktar at den internasjonale isolasjonen av landet også vil vera skadelidande for universiteta. Dei peikar på at europeisk og internasjonalt samarbeid er ein av hjørnesteinane både innan forsking, vitskap og undervisning ved universiteta i Austerrike. Difor meiner dei at det er deira plikt å peika på farane ved ein isolasjon av Austerrike som ein konsekvens av at dei austerrikske styresmaktene ikkje tar den internasjonale kritikken til fylgje. Dei oppfordrar samtidig dei politiske styresmaktene og massemediene til å slå tilbake mot den isolasjonistiske politikken og igjen opna seg for omverda og utlandet.

Internasjonal pris til Bjarne Bogen

Medisinprofessor Bjarne Bogen ved Immunologisk institutt ved Rikshospitalet er blitt tildelt prisen ”Senior Research Award” av dei to stiftingane Multiple Myeloma Research Foundation frå USA og the McCarty Cancer Foundation frå Canada. Begge desse stiftingane arbeider for å støtta forskinga på beinmargskreft. Bogen får utdelt ein sjekk på 600 000 kroner, og desse pengane skal inspirera til framdrift i forskinga for betre behandling av myelomatose eller beinmargskreft. Finansieringa skal administrerast av Den Norske Kreftforening, skriv bladet til foreininga, Felles krefter.




Nøtter

john Collett
  1. Hvem er dette?
  2. Hvilket år brøt det ut brann i Aulaen?
  3. Hva er FORNY?
  4. Hvem ble kreert til æresdoktor ved UiO i 1948?
  5. Hvilket fag forbinder du med navnet Reidunn Aalen?


Svar



Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 2000

Publisert 10. feb. 2000 10:04 - Sist endra 1. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere