Universitetet refses av Norsk språkråd

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 2000


- Universitetet i Oslo bryter målloven, uttaler Jon Grepstad, informasjonsleder i Norsk språkråd. UiO har fått frist til 31. mars med å sende rapport til Norsk språkråd om tiltak som er iverksatt. Universitetsdirektør Tor Saglie innrømmer at kritikken er berettiget.

Grethe Tidemann

Jon Grepstad betegner bruddene på målloven som grove og kaller bruken av nynorsk ved UiO en sørgelig historie. - De tallene vi har, er svært nedslående, sier han. Grepstad viser til regelen om at minst 25 prosent av tilfang som rundskriv, kunngjøringer, informasjonsmateriell og lignende fra offentlige organer skal være på nynorsk. - I perioden 1995 til 1997 var ca. 8 prosent av tilfang på over ti sider på nynorsk. Av tilfang på under ti sider var kun 5 prosent på nynorsk. Norsk språkråd mottok ingen samlet rapport om bruk av nynorsk ved UiO for 1998, til tross for gjentatte purringer.

UiO har fått frist til 31. mars med å gi tilbakemelding til Norsk språkråd om hvilke tiltak som vil bli satt i verk slik at målloven blir oppfylt innen år 2002. Universitetet har også fått brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som påminner om reglene for målbruk i offentlig tjeneste. Grepstad viser til en langt bedre situasjon ved Universitetet i Bergen og ber UiO studere de retningslinjer og rutiner for språkbruk som er etablert der.

Nynorsk unaturlig

Universitetsdirektøren innrømmer at kritikken er berettiget.

- Hvorfor bryter UiO målloven?

- I motsetning til UiB befinner vi oss i en region av landet hvor få snakker og skriver nynorsk, og enkelte av våre ansatte finner pålegget om å skrive nynorsk unaturlig. Dette har også en kostnadsmessig side. Kvalitetssikring av nynorskmateriell krever større ressurser. Dette er utfordringer vi må møte.

- Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å øke bruken av nynorsk?

- Dette er et felt vi ikke har gjennomdiskutert nok, svarer Saglie. - Rapporten om målbruk for 1999 er under behandling og vil bli behandlet i Kollegiet. Før vi tar noen beslutning om hva som skal gjøres, må vi få tallene på bordet og finne ut hvor vi har de største sprikene. Vi må se på våre regler og rutiner for utgivelse av universitetets offisielle materiell, også den informasjon som utgis på nettet, understreker han.

Rapporttretthet

- Hva er årsaken til at UiO ikke sendte inn noen samlet rapport om språkbruk for 1998?

- Til tross for purringer klarte ikke Informasjonsavdelingen å inndrive rapportene fra de enkelte enhetene og kunne derfor ikke utarbeide noen samlet rapport om språkbruken ved universitetet. Saglie tror imidlertid ikke problemene med å inndrive rapportene er et uttrykk for en generell motstand mot bruk av nynorsk. - Det er en del rapporttretthet i systemet, sier han. - Instituttene er under stort press, og kravet om å rapportere språkbruk oppfattes av mange som en byråkratisk rutine.

- I et rundskriv til enhetene ved UiO står det at universitetet nå vil vurdere sin policy for trykking av sentrale publikasjoner og kataloger. Hva slags policy har universitetet egentlig for bruk av nynorsk?

- Vår politikk har hele tiden vært å søke å oppfylle mållovens krav om minst 25 prosent nynorsk, et krav som gjelder "statsorgan som har heile landet som tenestekrins". Imidlertid må vi kunne registrere at i takt med utbygging av høyere utdanning over hele landet, har også Universitetet i Oslo fått et mer regionalt preg. Jeg ønsker derfor å reise en diskusjon i Kollegiet og med Norsk språkråd om ikke 25 prosent-kravet bør mykes noe opp.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 2 1999

Publisert 9. feb. 2000 11:29 - Sist endra 1. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere