Veien inn i framtiden

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 2000


Ny plan for Gaustadbekkdalen:

Rykende ferske plantegninger fra arkitektenes tegnebord bærer bud om en helhetlig tenkning for området på vestsiden av Blindern, Gaustadbekkdalen. Universitetet i Oslo engasjerer seg sterkt i utviklingen av dette området.

Av Trine Nickelsen


gaustadbekkdalen
(Foto: Ståle Skogstad)

MASSIV BYGNINGSSTRUKTUR: Som første del av den videre utbyggingen av Gaustadbekkdalen, reiser Forskningsparkens byggetrinn II seg som Fugl Fønix. Bygningen som etter planen vil stå ferdig i oktober, skal blant annet huse UiOs mediesenter.

I en situasjon der tomter er et knapphetsgode ofte med svært høy verdi, ønsker utbyggerne størst mulig utnyttelsesgrad. Et raskt blikk på Gaustadbekkdalen januar 2000, viser at denne regelen også gjelder her. I den videre utbyggingen av Gaustadbekkdalen vil det være en stor utfordring å dempe inntrykket av en ganske massiv bygningsstruktur.

Rotete, tilfeldig, uferdig, lite pent. Det er adjektiver som ikke sjelden er blitt brukt for å karakterisere området på vestsiden av Blindern. Og slett ikke uten grunn: Da Forskningsparken og Informatikkbygningen ble reist sist på 1980-tallet, ble det ikke brukt en øre til utomhusarealene, ikke én forskjønnende tanke kom synlig til uttrykk mellom husveggene. Området skulle jo likevel snart bygges videre ut, ble det argumentert. - Vi har bodd i en sandhaug og i en gjørmegrop i ti år, sier de som holder til der i dag.

Men nå synes en forandringens vind å blåse over dalen.

Ferskt planforslag

Ved juletider lå nemlig en ny reguleringsplan for nedre del av Gaustadbekkdalen ferdig på arkitektenes tegnebord. Illustrasjonen (se nedenfor) gir et inntrykk av hvordan denne delen av dalen vil komme til å se ut i høyst overskuelig framtid. Reguleringsplanen bygger i sin tur på en ett år gammel prinsipplan for utbygging av hele Gaustadbekkdalen. Det er Universitetet i Oslo, Statsbygg og Norges Forskningsråd som har samarbeidet om prinsipplanen. Målet har vært å gi retningslinjer for utviklingen av dalen femti til hundre år inn i framtiden.

- Planen skal fungere som grunnlag for en samlet utbygging. Planens hovedprinsipp er å anlegge et bilfritt gangfelt langsmed dalen, et indre rom som campus på Blindern. Dette gangområdet vil strekke seg helt fra Forskningsparken i sør og opp til Domus Athletica ved Universitetskrysset i nord. I tillegg ønsker vi en forbindelse på tvers fra campus på Blindern over til Gaustadbekkdalen og opp til forskningssentrene, forteller seniorarkitekt Helga Sagsveen ved Teknisk avdeling. Hun er UiOs representant i planarbeidet. - Intensjonen er å skape en framtidig funksjonell og samlet bebyggelse. Bebyggelsen vil komme på begge sider av fotgjengerstrøket, og inngangene til bygningene vil bli lagt til dette indre rommet.

sagsveen
Foto: Ståle Skogstad

VIKTIG FOR UiO: - Gaustadbekkdalen er universitetets viktigste ekspansjonsområde, understreker Helga Sagsveen.

Planen forholder seg til den mellomlange og høyst omdiskuterte tunnelen mellom Kirkeveien og Ringveien og åpen trasé i Gaustadbekkdalen. - Selv om universitetet er imot en slik tunnel, er vi nødt til å planlegge ut fra gjeldende regulering, sier Sagsveen.

Samhørighet med universitetet

Da universitetsområdet ble bygd ut på 1960-tallet, ble dalen langs det gamle bekkedraget i vest fylt opp med utgravde jord- og steinmasser fra Blindern og gjort klart til utbygging. Men områdets tilknytning til UiO er ikke bare fundert på jord og stein:

- Da Stortinget i 1952 vedtok at Gaustad-området skal utnyttes til forskningsformål, var det nettopp med tanke på nærheten til universitetet på Blindern, sier Sagsveen. - Dette var svært framsynt, legger hun til. - Gaustadbekkdalen er universitetets viktigste ekspansjonsområde. Den framtidige utbyggingen av dalen vil i stor grad omfatte bebyggelse tilknyttet UiOs virksomhet og være en helt naturlig og funksjonell del av universitetet på Blindern. Det er også derfor universitetet har engasjert seg så sterkt i utviklingen av dalen. Med byggingen av den nye informatikkbygningen, er det blitt fart i planleggingen.


Stor entusiasme for ny informatikkbygning

lande
NY INFORMATIKKBYGNING: - Her skal den nye informatikkbygningen ligge, øst for den "gamle", sier Tor Sverre Lande ("Bassen") ved Institutt for informatikk. - Vi ser virkelig fram til å få den nye bygningen. Entusiasmen er stor! (Foto: Trine Nickelsen)

- En stund var vi så desperate at vi faktisk ønsket oss til Fornebu. Isteden får vi nå det som helt klart er den beste løsningen, nemlig en utvikling av et informasjonsteknologisk forskningsmiljø her i Gaustadbekkdalen. Takket være Stortinget ser det nå ut til at Institutt for informatikk får den bygningen vi trenger, sier professor Tor Sverre Lande. Han er instituttets brukerrepresentant i arbeidet med den nye informatikkbygningen. - Saken skal riktignok opp i revidert nasjonalbudsjett hvor den endelige finansieringen skal på plass. Vi er spente, krysser fingrene og håper vi kommer over den bøygen også.

Det er Forskningsrådet som har fått i oppdrag av departementet å utrede og bygge nytt hus for informatikkmiljøene ved UiO. Dette krever også at universitetet får økte rammebevilgninger for å dekke leiekostnadene i bygningen. - Vi ser virkelig fram til å få den nye bygningen. Entusiasmen er stor. Prosjektet med kostnadsoverslag skal være ferdig i mars i år, og vi håper at første spadetak tas neste år, sier Lande.

Hypermoderne laboratorium

Samtidig med ny informatikkbygning prosjekteres et eget hypermoderne laboratorium for mikroteknologi nord for Informatikkbygningen. Mikroelektronikken går for å være den viktigste IT-oppfinnelsen til dags dato. Laboratoriebygget som skal reises i Gaustadbekkdalen, er et samarbeidsprosjekt mellom UiO og SINTEF og er en del av den nasjonale satsingen på mikroteknologi.

- Bygningen vil bestå av to renromslaboratorier, ett for SINTEF og ett for UiO. Dermed utnyttes felles infrastruktur. Den 5000 kvm store bygningen vil koste om lag 200 millioner kroner inkludert utstyr, forteller førsteamanuensis Anders Hanneborg ved Fysisk institutt. Hanneborg er prosjektdirektør i den norske mikroteknologi-satsingen og tilsatt ved SINTEF.


Navnet skjemmer ingen ...?

En kort passiar om hva "barnet" heter eller kunne ha hett.

Uniforum (U): - Hvorfor har dere døpt holdeplassene nord for universitetsområdet på Blindern for "Forskningsparken"?

Ole Mjelva (OM) i Oslo Sporveier: - Vi har vurdert mange navn. En metereolog skrev til oss med oppfordring om å kalle stasjonen "Metereologisk institutt". Men det er da et altfor langt og vanskelig navn. Ganske enkelt ubrukelig.

U: - Men det fins da vel mange andre muligheter? Når det nå planlegges en samlet utbygging langs hele dalsøkket på vestsiden av universitetet på Blindern, hadde ikke "Gaustadbekkdalen" vært et godt navn?

OM: - Nei! "Gaustadbekkdalen" er et konstruert navn som ikke brukes av vanlige folk, men kun av arkitekter og dets like. Det er om mulig enda mer ubrukelig enn "Metereologisk institutt". Lenge var det aktuelt å kalle stasjonene for "Blindern terminal". Men da måtte den gamle stasjonen ved Blindernveien ha skiftet navn. Så etter en totalvurdering landet vi altså på "Forskningsparken".

U: - Men er det ikke vel snilt av dere å oppkalle en stasjon så vel som en holdeplass etter en bedrift - en bedrift med tilhold i en bygning som ikke akkurat ligger i den umiddelbare nærhet til stasjonsområdet?

OM: - Vi prøver å unngå rene firmanavn, men vi mener at "Forskningsparken" av folk flest oppfattes som mer enn den ene bedriften og den ene bygningen. Vi trenger punch-names som folk kjenner, skjønner du.

U: - Dere skal ikke til "Forskningsparken" føye til et A/S også, da?

OM: He he …Vi har ingen umiddelbare planer om det, nei …

Bekken opp i dagen

I 40 år har bekken i dalsøkket vestenfor Blindern fristet en heller anonym tilværelse dypt mede i en mørk kulvert, knapt til glede for noen.

- Nå tenker vi oss at vi kan låne vannet en liten stund på dets vei gjennom dalen. Ideen er å la bekkevannet renne i kanaler, i fossefall og samle det opp i små dammer, forteller landskapsarkitekt Bjarne Aasen. - Så vidt jeg vet, er vannet ganske rent også. Å la takvann og overvann fra veier og plasser renne ut i disse kanalene, kan være en hensiktsmessig løsning.

Bekken kommer fra Sognsvann og renner gjennom dalen på din ferd mot kysten, gjennom Frognerparken, til Skøyen og ut i Frognerkilen.

- Vi får aldri igjen den gamle Gaustadbekkdalen med småkupert terreng, hoppbakker og fotballøkker. Dette vil bli en urban dal. Men vi legger vekt på at det skal bli naturlige elementer igjen. Skogen på Gaustadhaugen skal danne en randsone som ikke skal bygges ut. Det er også viktig å ta vare på kantvegetasjon mot Sognsvannsbanen.

Fakta

  • NTNF foreslo i 1950 at forskningssentrene skulle bygges på søndre del av Gaustad gård.
  • I 1952 avstod staten 140 daa sør for Ringveien til forskningsformål.
  • Utbyggingen på vestsiden av Gaustadjordet startet året etter.
  • I Gaustadbekkdalen tok utbyggingen til på 1980-tallet.
  • Høsten 1989 stod Informatikkbygningen og Forskningsparkens første byggetrinn ferdig.
  • I 1992 gir ny reguleringsplan for deler av dalen grunnlag for videre utbygging.
  • Reguleringsplan for Blindern-diagonalen og trasé for trikk og lokalvei tvers over dalen vedtas i 1996.
  • I 1998 tar Stortingets KUF-komité i budsjettinnstillingen opp at et tilbygg til Inf.bygn. utredes. Innstillingen forsterkes året etter.
  • I januar 1999 foreligger "Prinsipplan for utbygging av Gaustadbekkdalen".
  • I november 1999 tar byggingen av Forskningsparken II til.
  • I desember 1999 sendes reguleringsforslag for nedre del av Gaustadbekkdalen til Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Arkitekter: Arkitektskap AS
  • I desember 1999 begynner Kristin Jarmund Arkitekter MLNA???skisseprosjekt for ny informatikkbygning.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 1 2000

Publisert 7. feb. 2000 08:49 - Sist endra 1. sep. 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere