Når en jøde dør, river hennes nærmeste pårørende en flenge i ytterplagget for å markere sorg. Flengen symboliserer at familiens hjerter revner. Den symboliserer også at kroppen er som et ytterplagg for sjelen.
Ulike kulturer og trossamfunn har ulike ritualer som markerer overgang fra én fase i livet til en annen. Andre november åpnet utstillingen "Far vel"- livets slutt i det flerkulturelle Norge ved Historisk museum. Utstillingen er et samarbeid mellom Historisk museum og Internasjonalt kultursentrum og museum og representerer det siste prosjektet i en serie utstillinger om livsfaser.
- De to foregående utstillingene handlet om pubertetsritualer og brylluper, denne handler om hva døden innebærer for forskjellige grupper mennesker både rent praktisk og symbolsk, forteller faglig ansvarlig for utstillingen Daniel Winfree Papuga. Det siste året har Papuga ved hjelp av intervjuer og deltakende observasjon studert dødens rolle og ritualer i ulike trossamfunn i Norge
Blomster og granbar
Utstillingen viser også hvordan ritualer og oppfatninger har endret seg gjennom historien. - I Norge legger de kristne blomster på graven, men for hundre år siden var det mer vanlig å legge granbar på veien foran gravfølget. Årsaken kan ha vært at gran både luktet godt og i motsetning til blomster var tilgjengelig om vinteren, sier Papuga. Skikken hadde trolig også opphav i beretningen om menneskemassen som la palmeblader ned på veien foran Jesus da han red inn i Jerusalem.
Uttrykksformene rundt døden kan være noe som forener de gjenlevende. Papuga peker på at det de siste femten årene er blitt mye mer vanlig å legge ned blomster og tenne lys ved åstedet for et dødsfall. - Dette er egentlig en katolsk skikk, sier han.
Døden som en reise
Det er først og fremst fellestrekkene som har slått ham under forberedelsene til utstillingen. - En ting som går igjen, er synet på livet og døden som en reise, forteller Papuga. Kristendommen har forestillingen om skipet som frakter den døde til himmelrikets havn, med Jesus eller den hellige ånd som rormann. Muslimene mener at alle mennesker må krysse broen Al Sirat for å komme inn i himmelen etter oppstandelsen. Al Sirat er tynnere enn et hårstrå og skarpere enn et sverd. Den som har levd et godt liv, vil bli ledet over av profeten Muhammed. De onde vil miste balansen og faller ned til helvete. Hinduismen har beretninger om dødens elv Vaitarani Nadi som menneskene må krysse før de kan gjenfødes på ny. Buddhister tror også at menneskesjelen vil vandre en periode før den blir gjenfødt på jorden, og bønner og offergaver fra de levende kan bidra til at sjelen ikke mister veien under reisen.
Respekt for livet
- Ønsker vi å se en utstilling som handler om døden?
- Et bredere perspektiv på døden vil gi oss et bredere
perspektiv på livet, sier Papuga. Han tror
institusjonaliseringen av døden i det norske samfunnet har
etterlatt et savn i befolkningen. - Et nært forhold til døden
er viktig fordi det gir et mer respektfylt forhold til livet.
Er døden en naturlig del av livet, vil vi også lettere kunne
forberede oss på at den en gang kommer slik at vi har minst
mulig uoppgjort, sier han og viser til hvor viktig det for
eksempel er å forsone seg med sine nærmeste mens det ennå er
tid.
Utstillingen "Far vel"- livets slutt i det flerkulturelle Norge kan besøkes i Historisk museum, Frederiksgt. 2 fram til 4. mars 2001. Museet har åpningstid tirsdag til søndag fra kl. 11 til 16. Informasjon om utstillingen og tekstene til utstillingen er lagt ut på internett http://www.ukm.uio.no/utstillinger/farvel/. Utstillingen er en vandreutstilling og den skal vises fram i Internasjonalt Kultursentrum og Museum på Grønland i Oslo før den sendes videre rundt i Norge.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere