Kina åpner sitt "ville vesten"

- De store vestlige provinsene i Kina henger langt tilbake utviklingsmessig sammenliknet med de østlige regionene. Når man i tillegg snakker om et område som i hovedsak er befolket av etniske minoriteter, kan enhver forestille seg hvor eksplosiv denne situasjonen er, sier Mette Halskov Hansen. Onsdag 18. oktober holder hun sin tiltredelsesforelesning ved Institutt for øst-europeiske og orientalske studier.

- De vestlige regionene utgjør ca. to tredeler av Kinas territorium, sier førsteamanuensis Mette Halskov Hansen ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier.
Foto: Grethe Tidemann

Kina åpner sitt "ville vesten": utvikling på kinesisk har Mette Halskov Hansen kalt sin tiltredelsesforelesning. - Tiltredelsesforelesninger er en gammel tradisjon som instituttet har tatt opp igjen, sier hun og forteller at temaet er den nye store kampanjen som myndighetene i Kina har lansert og som oversatt til norsk heter: "den store utviklingen av de vestlige regionene".

Sterke strategiske interesser

- På kinesisk betyr ordet for å utvikle også å åpne opp, forklarer Halskov Hansen. - Målsettingen er å skape utvikling også i denne delen av Kina. Men det er også helt klart at myndighetene har sterke strategiske interesser knyttet til kampanjen.

Halskov Hansen peker på at kinesiske myndigheter i lang tid har lagt vekt på å åpne opp og utvikle de østlige kystregionene. - Den sterke økonomiske veksten i øst på 80- og 90-tallet har ført til at forskjellene mellom rik og fattig og mellom de østlige og vestlige regioner har økt enormt de senere årene, sier hun og viser til at infrastrukturen i vest er lite utbygd og at befolkningen i denne delen av Kina har lavere utdanning og mye lavere levestandard enn befolkningen i øst. - Den kinesiske regjeringen er svært bekymret over utviklingen, og med god grunn, tilføyer hun. - Rundt 120 millioner mennesker lever i dette området som er mer enn seks ganger så stort som Frankrike. Her lever også majoriteten av Kinas etniske minoriteter.

- Hva innebærer utviklingskampanjen?
- Til tross for en enorm mediedekning, er det konkrete innholdet i kampanjen lite synlig, svarer Hansen. Hun forteller at selv blant enkelte kinesiske eksperter blir det stilt spørsmål ved om denne kampanjen vil være til det beste for befolkningen i området. Kritikerne hevder at kampanjen først og fremst dreier seg om å åpne opp for industrielle investorer og bygge opp infrastruktur som gjør det lettere å utnytte naturressursene i området, og ikke om utvikling for lokalbefolkningen.

Mette Halskov Hansens hovedinteresse er å se på hvordan folk i området forholder seg til kampanjen og hvilke krav og forventninger de har til utvikling. - Det har generelt vært liten interesse for å finne ut hva slags utvikling lokalbefolkningen ønsker, sier hun.

- Hvordan oppfatter lokalbefolkningen kampanjen?
- Lokalbefolkningen er bekymret for at utviklingstiltakene vil føre til at ressurser føres ut av området. De frykter også at områder som utdannelse og helsevesen vil bli nedprioritert. Halskov Hansen viser til at det i dag er vanskelig for personer fra de etniske minoritetene å nå opp i utdanningssystemet til tross for en viss positiv særbehandling. - Dette betyr også at de etniske minoritetene har liten mulighet til å oppnå posisjoner hvor de kan få innflytelse over egen situasjon.

Mette Halskov Hansen forteller at det har blitt iverksatt en egen kampanje for å få utdannede kinesere til å reise til dette området. Arbeidsledigheten er enorm i deler av Kina, og kanskje ønsker regjeringen også å løse en liten andel av landets arbeidsledighet ved å flytte deler av befolkningen til de vestlige regionene som fortsatt er relativt tynt befolket. - Lokalbefolkningen frykter at en ny migrasjonsbølge vil redusere de etniske minoritetenes politiske innflytelse ytterligere, sier hun.

Hansen mener frykten er begrunnet. Hun beskriver hvordan kinesiske myndigheter på 1950-tallet organiserte en massiv migrasjon fra de østlige til de vestlige provinsene. - Migrasjonen har fortsatt fram til i våre dager, men var særlig markant på 50-, 60- og 70-tallet, sier hun og forteller at den blant annet ble brukt som et middel til å lette befolkningspresset i andre deler av Kina. - Men den organiserte migrasjonen vestover var først og fremst et ledd i en strategi rettet mot å og mot å styrke den politiske kontrollen i de vestlige regionene og oppnå større utnyttelse av naturressursene, understreker hun. - I enkelte deler av området førte migrasjonen til at andelen han-kinesere, den dominerende folkegruppen i Kina, økte fra kun et par prosent til opp i mot 30-40 prosent av befolkningen.

Nytt områdestudium om Øst-Asia

- Den nye kampanjen er viktig fordi den henger tett sammen med forholdet mellom rik og fattig og mellom de etniske minoritetene i Kina og han-kineserene som utgjør 92 prosent av befolkningen, understreker Mette Halvskov Hansen. Hun mener interessen for denne delen av verden vil øke. Ved Institutt for øst-europeiske og orientalske studier har man i høst startet et nytt områdestudium om Øst-Asia med hovedvekt på Kina, Japan og Korea. - Studiet fokuserer på historie, filosofihistorie, politikk og samfunn i Øst-Asia og krever ingen spesielle språklige kvalifikasjoner, opplyser Halskov Hansen. Hun håper og tror dette faget også vil fungere som et springbrett til studier i øst-asiatiske språk.

Mette Halskov Hansen ser et stort og økende behov for personer som behersker det kinesiske språket. - Det produseres og publiseres allerede ufattelige mengder litteratur og informasjon om Kina og kinesiske forhold som kun er tilgjengelig på kinesisk, sier hun, og trekker fram spredningen av Internett som en viktig årsak til at mengden av informasjon vil fortsette å øke i framtiden.

Sosiale konsekvenser av Kinas miljøpolitikk

Mette Halskov Hansen har doktorgrad i kinesisk med antropologi som spesialområde. De to siste årene har hun arbeidet som post doc stipendiat ved Senter for utvikling og miljø og ved Institutt for øst-europeiske og orientalske studier. Hun ble ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for øst-europeiske og orientalske studier 15. august. Hansen forteller at hun for tiden arbeider med to ulike prosjekter. Det ene er boken "Frontier People" om han-kinesere som har emigrert til de vestlige provinsene fra 50-tallet og fram til i dag. Hun arbeider også med et prosjekt om Kinas miljødebatt og ser særlig på sosiale konsekvenser av landets miljøpolitikk for befolkningen i minoritetsområder.

Mette Halskov Hansens tiltredelsesforelesning finner sted onsdag 18. oktober kl. 18.15 til 20.00 i seminarrom 100 i Niels Treschows hus, Blindern.

Emneord: Kina Av Grethe Tidemann
Publisert 12. okt. 2000 18:37 - Sist endret 10. des. 2008 15:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere